«Byfjellene…» har flere betydninger. thumb|Utsikt fra Sandviksfjellet mot Bergen, med Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn i bakgrunnen. Byfjellene i Bergen omfatter fjellområdene øst, sør og vest for Bergensdalen. Tradisjonelt regnes det med de syv fjell rundt byen, som fra gammelt av er gjengitt i byens segl. Byfjellene<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424550 «Byfjellene», Bergen byleksikon]</ref> ligger dels i et sammenhengende fjellplatå øst for Bergensdalen, og flere enkeltstående fjell vest for dalen. Totalt omfatter dette langt flere enn syv fjell, men begrepet er gjerne avgrenset til de fjellene som er synlige fra byen, og lå innenfor eller nær byen før byutvidelsen i 1972. thumb|Vidden sett fra Vareggen. Storfjellet bakerst til venstre og Ulriken til høyre. Toppen på Ulriken sees et stykke til venstre for Ulriksmasten. I forgrunnen er Trappefjellet med oppstigningen til Vidden fra nord. Vidden Å ta turen «over Vidden», betyr som utvidet begrep å gå fra Skansemyren nedenfor Fløyen via Rundemanen til Montana nedenfor Ulriken eller i motsatt retning. Men selve Vidden strekker seg egentlig kun fra Trappefjellet like sørvest for Vareggen opp til Langelifjellet og Borgevardegga på 637 meter over havet, krysser deretter Borgaskaret og over Storfjellet og derfra videre til Ulriken.
I årene 1886-1915 ble det bygd 64 hytter i byfjellene, i årene 1915-45 kom det 53 til, og på det meste var det 193 hytter i området; av disse 142 i privat eie. Svært mange hytter ble bygd av stein, som det var nok av; men mange var bygd av plank reddet fra brannruinene etter bybrannen i Bergen i 1916. «Viggohytten» på Gravdalsfjellet som ble reist i 1925 og brant ned i 2014,Jon Vaag Eikeland og Trond Olav Skrunes: «Får gjenreise Viggohytten», Bergens Tidende 27. juni 2015 er gjenreist, men i etterkrigstiden ble det merkbart at foreninger og lag gradvis flyttet interessen til Kvamskogen. I 2016 stod bare 54 hytter tilbake i byfjellene. Den eldste av dem er «Eidsvåghytten» som ble reist i 1886, og har hatt navn som «Bjørgvin», «Vikinghytten», «Pallashytten» og «Varegghytten». «Valhall» på Ulriken er nesteldst med fartstid tilbake fra 1896.Tom R. Hjertholm: «En gang nærmere 200 hytter», Bergensavisen 5. november 2018
«Soria Moria»Foto av Soria Moria-hytten, marcus.uib.no]</ref> var en annen av de tidligste hyttene, oppført på Ulriken i 1904/05 ovenfor «indianerstien»,<ref>[https://peakbook.org/no/tour/400478/Bergen:+Hyttetur+p%C3%A5+Ulriken.html Foto i peakbook.org blant blågran som ellers er uvanlig i 600 meters høyde, og med vid utsikt der man kan se blinkene fra Marsteinen og Slåtterøy fyr. De fire ungdommene som bygget hytten, brukte den mye til den i 1918 ble solgt til Fridtjof Eeg.Foto av Fridtjof Eeg utenfor Soria Moria-hytten, marcus.uib.no]</ref> Da Eeg fylte femti, i øsende regnvær, feiret han stort på «Soria Moria», der alle gjestene fikk minnemedalje med navn og inskripsjonen «Til minde om «Soria» festen 28.6.38». Men i etterkrigstiden ble den mindre og mindre brukt, og i 1987 lot Eeg-familien hytten brenne ned, så bare grunnmuren er synlig.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC2AGMQ «Soria Moria», geocaching.com
I juli 1941 mottok Bergen kommune fra Sogn og Fjordane skogforvaltning skriv fra skogdirektøren (et statlig embete 1875-2004Store norske leksikon (2005-07): «skogdirektør» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. desember 2024 fra ), vedlagt Reichskommisar Josef Terbovens henvendelse om fredning av et nærmere beskrevet fjellterreng tilhørende Bergen kommune. Reidar Blytt i Sogn og Fjordane skogforvaltning anslo at det var snakk om fredning av rundt 10.000 dekar, og tilføyde: «Ingen bør ha lov til at bære våben i dette felt...Jeg fester opmerksomheten på at bystyrets vedtak som mønster har fredningsbestemmelsene for Nordmarka (20. april 1933).»Mappe 1987/1941, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
Turen over Vidden er godt merket med varder. Likevel er det viktig å være oppmerksom. Dette er tilnærmet høyfjellsterreng i Bergen by, og her foregår jevnlig leteaksjoner etter turgåere som har blitt utsatt for uventede værforhold og utmattelse i det krevende terrenget.
Fra Vidden er det også mulig å ta seg ned Isdalen eller Hardbakkedalen dersom man er kjent, eller går turen i bra vær. Det må advares mot å gå utenom merkete løyper, da her er mange svært bratte fjellpartier.
Fjellene i øst thumb|Utsyn mot Borga fra Ådnanipa. I nedre kant av bildet kan innløpet til Ulrikstunnelen skimtes. Østover mot Arna ligger fjellene som fra Åsane i nord til Sædalen i sør er: Storsåta (434 moh.) Stangelifjellet (418 moh.) Ulskebjørnen (443 moh.) Kvitebjørnen (480 moh.) Sandviksfjellet (417 moh.) og Sandviksfløyen (378 moh.) ved vindpilen Fløyfjellet (400 moh.) og Fløyen (320 moh.) ved Fløibanens øvre stasjon Midtfjellet og Søre Midtfjellet (450 moh.) Rundemanen (568 moh.) Blåmanen (554 moh.) Vardegga (590 moh.) Borga (634 moh.) Storfjellet (662 moh.) Ulriken (642,5 moh.) Landåsfjellet (428 moh.) Nattlandsfjellet (246 moh.)
Fjellene i vest thumb|Ørnafjellet sett fra Lyderhorn. Her ligger fra vest til sør for Bergen sentrum: Lyderhorn (396 moh.) Ørnafjellet (329 moh.) Damsgårdsfjellet (317 moh.) Olsokfjellet (354 moh.) Gravdalsfjellet (351 moh.) Ravnefjellet (300 moh.) Løvstakken (477 moh.) Gullsteinen (351 moh.)
Utvidet begrep thumb|Veten i Åsane, med Flaktveit i forgrunnen, sett fra Vareggen. I et utvidet begrep Byfjellene'' inkluderes også: Åsane Tellevikafjellet (395 moh.) lengst nord i Bergen Nordgardsfjellet (355 moh.) lengst nord i Bergen Veten (486 moh.) som høyeste fjellet lengst nord i Bergen Høgstefjellet (465 moh.) lengst nord i Bergen like sørvest for Veten, og tross sitt navn er noe lavere enn Veten Geitanuken (304 moh.) nord i Bergen og sentralt i Åsane Toppefjellet (252 moh.) Ulsetvarden (288 moh)
Arna thumb|Gullfjellet i Arna med Garnes i forgrunnen. Trollabotshaugen (678 moh.) som aller østligste grensetopp i Bergen mot Vaksdal og Samnanger Krånipa (703 moh.) som høyeste fjell lengst øst i Bergen Trengereidhotten (577 moh.) øst i Bergen Gullfjellet | (987 moh.) og Gullfjellsplatået øst i Bergen Ådnanipa (456 moh.) øst i Bergen Skåldalsfjellet (719 moh.) øst i Bergen Fana Austefjellet (808 moh.) sørøst i Bergen Livarden (683 moh.) sørøst i Bergen Hausdalshorga (784 moh. / 772 moh. ved varden) sørøst i Bergen Sveningen (842,6 moh.) lengst sørøst i Bergen som grensetopp mellom Bergen, Samnanger og Bjørnafjorden Fanafjellet sør i Bergen bestående av bl.a. Fanasåta (284 moh), Ramberget (300 moh.) og Høgeåsen (309 moh.) Hamrefjellet (280 moh.)
I nabokommuner thumb|Hananipa og Osterøybrua. Trollabotshaugen i Bergen og Raudnipa i Vaksdal helt bakerst bak brospennet til høyre. Hananipa (717 moh.) med toppunktet i Vaksdal, men med oppstigning fra Arna i Bergen. Kolbeinsvarden (231 moh.) på Askøy nordvest for Bergen. Hører ikke til Bergens fjell, men var inntil 1980 inkludert i 7-fjellsturen
Referanser
Kategori:Fjell i Bergen kommune Kategori:Fjell under 1000 meter