thumb|upright=1.2|Al-Ghazalis verk Ihya 'ulum al-din (Gjenopplivelse av religionens vitenskaper) er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.Ihya 'ulum al-din i engelsk oversettelse; ghazali.org Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali (født 1058 i Tus i Khorasan i Persia, død 19. desember 1111 i Tus) var en muslimsk teolog og filosof, kjent som Algazel i den vestlige middelalderske verdenen.
Liv og virke Bakgrunn Det lille man vet om hans unge år, stammer antagelig fra en tradisjon som oppstod etter hans død. Ifølge denne skal han ha mistet sin far i ung alder, og da skal han og hans bror, Ahmad, ha blitt tatt vare på av en sufi. Al-Ghazalis samtidige og første biograf, 'Abd al-Ghafir al-Farisi, skriver imidlertid bare at al-Ghazali begynte å få undervisning i fiqh (islamsk rettsanvendelse) fra Ahmad al-Radhakani, en lokal læremester.
Karriere Etter at hans senere læremester al-Juwayni (1028-1085) døde, dro Ghazali til Nizam al-Mulks hoff. Han var seldsjukksultanenes vesir, og utnevnte ham til professor ved det sunnittiske lærestedet al-Nizamiyya i Bagdad.
Al-Ghazali underviste 1091–95 i islamsk lov og teologi ved al-Nizamiyya, og skrev omfattende kritiske verker mot en rekke av tidens filosofiske og teologiske retninger. I denne stilling opparbeidet han seg ry som den aller fremste lærde i det islamske Bagdad; han var også etterspurt som politisk rådgiver.
I ettertid er Al-Ghazali ofte blitt framstilt som syndebukken og årsaken til at den frie islamske tenkningen stagnerte, blant annet ved at han i verket Filosofenes villfarelser (Tahâfut al-falâ-sifa) angivelig avviser tanken om årsakssammenhenger.Kilde for sitat og vurderinger er Amund Bjørsnøs' innledning til Klassiske islamske tekster, 2013. Utdrag fra Filosofenes villfarelser er gjengitt i antologien Klassiske islamske tekster. Denne syndebukkrollen er en foreldet forenklingAmund Bjørsnøs. Arabisk vitenskapshistorie bringes ned fra elfenbenstårnet ; salongen.no; 10.1.2013, og de lærde strides om hva han egentlig mente om årsakssammenhenger.
Etter en sjelelig krise i tiden etter mordet på Nizam al-Mulk, orienterte han seg i retning av sufismen (islamsk mystikk), og forlot lærestedet og Bagdad i 1095 for å leve som en omstreifende asket i noen år, i Palestina og i Syria. Deretter vendte han tilbake til hjembyen Tūs, der han - med unntak av en kort gjenopptakelse av professorvirksomhet i professor i Nishapur (1106), forble frem til sin død og levde et tilbaketrukket liv.
I sin selvbiografi Al-munqidh min al-dalal (Redning fra villfarelsen),Engelsk oversettelse av Al-munqidh min al-dalal; ghazali.org argumenterte han i ettertid for en teologisk posisjon som forkastet den rene skolastikken og bygde på den personlige opplevelsen/erfaringen (ma'rifa) av Guds kjærlighet og frykt for Guds dom. Han arbeidet for å bygge bro mellom mystikk og rasjonalitet, og «med sitt suverene utgangspunkt i islamsk teologi og jus greide han å sikre mystikken en plass i offisiell islam».
Al-Ghazali skal ha påvirket europeiske tenkere som Thomas Aquinas og Blaise Pascal.Abu Hamid Ghazali i Store norske leksikon
Referanser
Eksterne lenker
ghazali.org, privat nettsted «dedicated to academic study of Abu Hamid al-Ghazali»
Kategori:Personligheter innen sufismen Kategori:Rettsfilosofer Kategori:Islamske lærde Kategori:Polyhistorer Kategori:Personer fra Tus Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter Kategori:Fødsler i 1058 Kategori:Dødsfall i 1111 Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha