thumb|Romerske masker fra antikken (mosaikk) thumb|Karneval i Venezia 1760. Maleri av Giovanni Domenico Tiepolo
thumb|Middelalderball på Eglinton slott, Skottland 1839 Operaball er en balltradisjon som eksisterer i Wien, Budapest, Praha, Oslo, med flere i karnevalstradisjonen, ofte med maskerade. Lignende balltilstelninger kalles også maskeball eller Wienerball etter Wienerkongressen i 1814. Et høydepunkt regnes i Biedermeier-perioden mellom 1814 og 1848. Pariserballene med mer inspirerte mange norske studenter på 1850-tallet til maskeradeball i Gamle Logen i Christiania, og Kunstnerforeningen laget sine karnevalsball ifra 1863.
Operaballet i Wien er det mest kjente av wienerballene.
Historiske forløpere til dagens maskeball Ved de gamle grekernes festivaler til ære for Dionysus ble det festet i store masker. Dagens karnevaltradisjon har en mulig sammenheng med romerske saturnalia og bacchanaler. Ved den romerske festen Navigium Isidis, ble seilesesongen åpnet ved en maskeparade bak en "Carrus Navalis" (skipsvogn), som kan sammenlignes med karnevalsopptogene - og kan være et alternativt opphav til ordet karneval.
Maskeradeballene knyttes tradisjonelt til karnevalet i Venezia. Den eldste skriftlige kilde på karnevalet i Venezia er fra 1082, under dogen Vitale Falier som omtaler il carnevale venezia. Venezia hadde årlige feiringer av Vitale Michiel IIs seier over Ulrich II fra Tavern, patriark av Aquileia, i 1162. Ulrich ble tatt til fange, men senere satt fri mot en årlig ofring av 12 brød, 12 griser og 1 okse. Det ble en årlig tradisjon å slakte 12 griser og en oksen på Markus-plassen siste dagen før fasten som kan være en forløper til senere karnevalsfeiring.
Eldste referanse til maskerade i Venezia er en lov fra mai 1268 angående maskerte menn som hadde kastet duft-egg (eggeskall fylt med rosevann) i Venezia. Maskeball ble store offentlige fester i renessansen i Italia (italiensk: maschera) på 1500-tallet med utviklede danser, spesielt populære i Venezia.
Fakkelballet: Ved et kostymeball (morisco) 28. januar 1393 kom kong Karl VI i Paris med fire hoffmenn utkledd som ville skogsmenn (temaet var Bal des sauvages). Kostymene kom for nære faklene, og danserne tok fyr – senere omtalt som «Bal des Ardents». Kongens bror fikk alvorlige brannskader og fem hoffmenn døde. Hendelsen kan ha inspirert novellen «Hop Frog» av Edgar Allan Poe.
Hoffmaskerade (Masque) var omfattende tilstelninger med dans, kostymer og masker på hoffene i Europa i det 15. og 16. århundre og en direkte forløper til barokkopera.
1600- og 1700-tallet Frem til puritanere stengte teatrene i England i 1642 var masque regnet som den høyeste kunstformen. Handlingen var ofte klassisk eller allegoriske tema, og etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer, da lite dokumentasjon har blitt overlevert, det er få tekster og musikken var ikke nedtegnet. Masque foranlediget fremveksten av engelsk opera. Se også ridotto 1607 karnevalsunderholdningen Il Stiava av Francesca Caccini førte til at hun ble ansatt hos Medici-familien 1615 Il ballo delle zigane av Francesca Caccini ble fremført på Pitti palasset Mellom 1660 og 1780 var det populært med maskeball med tyrkiske kostymer i Paris – Mascarade Turque eller Turqueries. 15. januar 1661 holdt overinspektør Fouquet et kjent kostymeball i sitt hotel Emery i Paris i 1662 ble det holdt en Carrousel de Louvre foran Tuileriene, med Ludvig XIV kledd som romersk keiser med en solfigur i hånden I maskeradetradisjonen danset Ludvig XIV i ballett på Versailles til musikk av Jean-Baptiste Lully. Etterfølgeren til solkongen, Ludvig XV (1715–1737) av Frankrike, arrangerte helnatts maskeradeball i Paris London:fra 1710 laget John James Heidegger maskeradeball ved Haymarket Theatre 18. mars 1711 ble den franske kommandanten Francisco Duclerc myrdet av en maskeradegruppe i Qitanda gaten i Rio de Janeiro Operaballet i Paris ble til ved en kongelig resolusjon den 31. desember 1715 Tiggeroperaen av John Bay fra 1728 beskriver dans i "fransk stil", som er en henvisning til en cotillon der "lavklasseborgere" imiterer moten til den velstående overklassenPenguin Classics, John Gay, The Beggar's Opera, Ed. Loughrey & Treadwell 1986, p 74. 1. august 1740 ble det holdt en Masque om Alfred den store i Cliveden, England. Til denne anledningen ble sangen Rule, Britannia! urfremført. 1741-45 Christoph Gluck fremførte operaen Artesanse ved åpningen av karnevalet i Milano, og skrev en ny opera til hvert karneval de neste fire årene. i februar 1748 holdt studentene ved det franske akademi i Roma et karnevalsopptog på mardi gras: «Caravane du Sultan à la Mecque», med ball på den franske ambassaden på kvelden. 1750 skrev Gluck operaen Ezio til karnevalet i Prag thumb|Maskerade i karnevalsopptoget i Roma 1748, maleri av Joseph-Marie Vien thumb|Antrekk fra karnevalet i Roma 1748, Joseph-Marie Vien
i 1766 brakte franske dansemestre cotillon til London (etter 7-års krigen) På 1770-tallet gikk Londonere på Teresa Cornelys maskerader i Carlisle House ved Soho Square, og senere på Pantheon. «Masquerade dances» var populære i kolonitidens Amerika på 1700-tallet Marie Antoinette elsket musikk og gikk incognito da hun tok på seg maske ved maskeradeball i Paris I 1773 gjorde keiser Frans Josef II Wiener Hofburg tilgjengelig for borgerball Sverige fikk ikke Operahus før 1782, før det holdt de til i Bollhuset Redoutensaal i Wiener Hofsburg ble bygget i 1705 som Operahus og har huset mange maskeradeball «Redoutes». På karnevalet 3. mars 1783, fremførte Mozart „Masquerade“ – et pantomimestykke med selvkomponert musikk – i pausen i Redoutensaal i Hofburg i Wien 16. mars 1793 ble kong Gustav III skutt og drept på Operaball i Stockholm, hendelsen inspirerte Giuseppe Verdis Opera Et Maskeball og Eugene Scribes opera Gustav III. Venezia ble del av Østerrike da Napoleon skrev Campo Formio avtalen 17. oktober 1797, og etter østerrikerne inntok byen 18. januar 1798 stanset karnevalsfeiringen i Venezia. Det ble arrangert noen private fester, men tradisjonen med karneval i Venezia ble først gjenopptatt i 1979 Etter den franske revolusjon ble det flere offentlige ball. I 1790 var det rundt 400 ball i Paris
1800-tallet Den store balltradisjonen i Wien blomstret fra slutten av 1700-tallet, og et høydepunkt var Wienerkongressen 1814–1815. Det var dengang store beslutninger ble tatt på ballsaler, ikke møtesaler. Det var flere danser enn politiske møter, «kongressen satt ikke, den danset» og diplomaten Prince de Linge sa: «Le congres danse, mais il ne marche pas.» Johann Strauss d.e. (1804–49) og Josef Lenner (1801–1843) regnes som viktige grunnleggere av wienertradisjonen. Ferdinand Denis skrev en opera basert på Entrudo (portugisisk for karneval) i 1816 Operaballene i Paris ble holdt i Operaen i rue de Richelieu 1794-1820 Operaen i Paris, rue de Richelieu, ble revet etter Karl Ferdinand, hertug av Berry (nevøen til Louis XVI) ble myrdet på vei ut av Operaen søndag 13. februar 1820, og resten av karnevalet mandag og tirsdag 14 og 15. februar ble avlyst. Operaballet i Paris holdt til i Opéra le Peletier 1821-1874 og i Opéra Garnier 1875-1903. Det har ikke vært holdt operaball i Paris siden rundt 1920, da gulvet som ble lagt i salen var utslitt Ved Paris-karnivalet i 1829 innførte Duchess de Berri (1798–1870) dansen galopp til ballsalene i Paris Les trois Bals hadde premiere på karnevalet i Paris 6. februar 1839. Stykket, en komedie i tre akter av Jean-François-Alfred Bayard, er av interesse fordi det dokumenterer karnevalet i Paris på den tiden. i 1840 holdt den italienske ambassadefruen et karnevalsball på Hotell Italia i Rio de Janeiro. De spilte vals, habanera, kvadrilje og schottische i 1846 arrangerte skuespillerinnen Clara Delmastro et karnevalsball i São Januário teatret i Rio med masker og kostymer, som regnes som Brasils første private karnevalsball revolusjonsåret 1848 førte til en nedgang i wienerballene, Napoleon III møtte sin Eugenie på et ball i 1852, og bryllupet ble kunngjort på ballet i Tuileires 12. januar 1853. Paret brukte en formue på ballselskap i 1854 ble a german cotillion (kotiljong) gjeninnført av Mr William Colford Schermerhorn i New York som et kostymeball med tema Louis XV.Lloyd R. Morris, Incredible New York: Life and Low Life of Last Hundred Years 1979:17-19. Da operahuset i Wien åpnet i 1854, erklærte keiser Franz Josef at Operahuset skulle benyttes til Opera, ballett og – å feire Operaball i 1862 mottok Theater an der Wien en kongelig tillatelse til å arrangere ball igjen, mens i 1877 ga keiseren tillatelse til å arrangere soirée i operahuset i Wien. i 1872 arrangerte Karl Schwender et ball i Wien for tiggerantrekk og filler, som kalles Lumpenball. i 1873 skrev Johan Svendsen Norsk Kunstnerkarneval til et ball i Gamle Logen i regi av kunstnerforeningen. På ballet året etter ble Svendsens Festpolonaise urfremført. Fin-de-siècle: i andre halvdel av 1800-tallet utviklet valsen seg under «valsekongen» Johann Strauss d.y. (1825–1899), med brødrene Josef Strauss (1827–1870) og Eduard Strauss (1835–1916) og Carl Michael Ziehrer. 1875, 7. februar, var første Operaball i Opera Garnier som hadde åpnet måneden før, med 8000 deltagere. i 1880, 8. januar, inviterte prins Alexander von Battenberg til det første Wienerballet i Sofia i Bulgaria 1887, komponisten og legen Alexander Borodin døde ved midnatt natt til 28. februar 1887 på et kostymeball i Russland, 53 år gammel.
Operaball i Oslo på 1800-tallet Under store deler av 1800-tallet fantes både karneval og maskeball i Christiania. Maskerader var kommet riktig på moten i Christiania i 1850-årene; i februar-mars lokket avisenes avertissementer med stadig nye maskeball. Men det ble studentenes og kunstnernes karneval som kom til å bli de store begivenheter, og de konkurrerte sterkt om rangen.Wallem, F.: Det Norske studentersamfund gjennom hundrede år 1813-1913, Aschehoug 1916 Hvordan et karneval ble arrangert, får man et bilde av i et brev fra (senere fru Aubert) til sin mor, fra Christiania i 1859: Først reiste hun ut til noen venner og ble malt og på alle måter forvandlet til en gammel trollkjerring, så dro hun på karneval:
Efter opptoget gikk de så ned og så «en taalelig moersom Comedie og hørte en taalelig moersom Opera». Det var lagt et veldig arbeide i dette studenterkarneval. Senere kom også kunstnerne med sitt kunstnerkarneval og de hadde i sine rekker både aktører og skribenter, sangere og musikere, og ikke minst: dekoratører.
Kunstnerkarneval Det første kunstnerkarneval fant sted i Logen den 26. februar 1863. I 1873 hadde Johan Svendsen komponert sin Festpolonese (Op.12), som ble urfremført i 1874, da han var formann i Kunstnerforeningen. Mentz Schulerud skriver: «Mens 1870-årene hadde elsket å forkle seg til maskeball, krevde 80-årene at man skulle kaste masken. Nakne bacchanter kom frem fra skogbrynet og skremte både nymfer og andre, dog nymfene minst.».Norsk Kunstnerliv* Mentz Schulerud Cappelen 1960
Det årlige kunstnerkarnevalet ble i årene fra 1905 holdt i Rokokkosalen på Grand Hotel. Før hadde det vært ulike steder, som Losjens store sal og Dramatikken (Centralteateret). Glanstida for karnevalet var før første verdenskrig. I 1914 var det hele deltagere på karnevalet. I 1919 fortsatte karnevalene, og mens kunstnerforeningen holdt møter på studentersamfundet var det karneval på Grand. Karnevalet i 1931 var på Bristol, og i 1932 var det tilbake på Grand med tema "Kongressen danser". Men i den nye krisetid på 30-tallet slukner karnevalsgleden. Danseskolene holdt ofte avslutningsball på Grand. Det var veldedighetsball og Balselskabet Foreningen hadde i mange år avslutningsballet sitt her, men det var stillstand i 1940-45 og færre ball. Selskabet ble besluttet oppløst i 1956. Rokokkosalen ble totalskadet i en storbrann på Grand Hotel i 1957.
Ballselskabet Foreningen Rococcosalen på Grand Hotel åpnet i 1894.