Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i og ved fjorden Hafrsfjord i Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Ifølge Haraldskvedet, var slaget mellom Luva på den ene siden og Kjotve den Auðlagði, og sønnen Tore Haklangr på den andre.
De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, når det var og hvilken betydning slaget hadde.
Sagafortellerne på 1200-tallet knyttet slaget til Harald Hårfagre. Skaldekvadene om slaget nevner ikke Harald Hårfagre. Det er likevel av de fleste forskerne ansett som trolig, men ikke sikkert at han deltok. Slaget regnes tradisjonelt å ha stått i år 872 e.Kr., men mange mener at det må ha vært en god del senere. Ifølge Ágrip var kong Harald Hårfagre 20 år da slaget stod.
Med bakgrunn i beretningene i Heimskringla, mente en lenge at slaget medførte samlingen av Norge. Utover på 1900-tallet ble dette tonet ned, til at slaget var det første steget i rikssamlingen. I dag er slaget betraktet som en en av mange milepæler i rikssamlingen. Slaget var kanskje det første steget, og kanskje ikke.
Kilder Haraldskvedet (Hafrsfjordkvadet) Det såkalte Haraldskvedet vises ofte til som hovedkilde til slaget. Kvadet inneholder noen strofer om slaget der Luva er vinner, og om hofflivet til Harald sønn av Halfdan.
Opphavet til diktet Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221. Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. Ludvig Holm-Olsen hevdet at det er tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine.L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227. Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir: Haraldskvadets tilblivelse, 2007.
Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220. Fagrskinna inneholder strofe 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine. Tjodolv fra Kvine som var en norsk skald på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet. Snorre Sturlason gjenforteller strofe 6-11 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove. Torbjørn Hornkløve som var en norsk skald som var aktiv på slutten 800-tallet. Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i Den yngre Edda som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.
Innholdet i diktet Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva. Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1). Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12. Eldbjørg Haug: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53.
7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og pynt på stavnen.Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum. Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.
8. De var lastet med hærmenn - og hvite skjold - med lanser (eller spyd) fra de britiske øyer (vestrøne) - og franske (velske) sverd - Berserker brølte - der striden raste - ulvhedner (berserker i ulveskinnstrøyer) ulte - og jernene skalv.Fagrskinna: Laðner varo þæir haullda - oc hvitra skiallda - vigra vestrꝍnna - oc valscra sværða - græniaðu bersærkir - grunr var þæim a sinnum - ænn uðu ulfheðnar - oc isar duðu. Heimskringla: Hlaðnir váru þeir hölda - ok hvítra skjalda, - vigra vestrœnna, - ok valskra sverða. - Grenjuðu berserkir, - guðr var á sinnum, - emjuðu úlfhéðnar - ok ísarn glumdu.
9. De fristet den djerve - som lærte dem å flykte - østmenns hersker - som bor på Utstein - Da strid var i vente - snudde han havhestene - på skjold det hamret - før Haklang falt.Fagrskinna: Fræistaðu ens framraða - er þæim flya kændi - allvallz Austmanna - er byr a Utstæini - stoðom nockva bra stillir - er hanum var styriar væne - glommon var a lifðum - aðr en Haklangr felle. Heimskringla: Freistuðu hins framráða, - er þeim flýja kendi, - allvalds austmanna - er býr at Útsteini, - stöðum nökkva brá stillir, - er honum var styrjar væni, - hlömmun var á hlífum - áðr Haklangr félli.
10. Lei da, for Luva - landet å holde - Halsdigre høvding - han tok holmen til skjold - de dro seg under setene - de som var såret - satte baken til værs - stanget hodene i kjølen.Fagrskinna: Leiddiz þa firir lufo - lanndi at hallda - hilminum halsdigra - holm let ser skilldi - slogoz undir sess þiliur - er sarer varo. - leto upp stiolu stupa - stungu i kiol hofðum. Heimskringla: Leiddisk þá fyrir Lúfu - landi at halda - hilmi hinum - álsdigra, - hólm lét sér at skialdi. - Slógusk und sessþiljur, - er sárir váru, - létu upp stjölu stúpa, - stungu í kjöl höfðum.
11. På baken lot de blinke - steinene regnet over dem - tenksomme Svåvne (Odin) - skinnende skjoldtak - østkarene rømte østover - og om Jæren de løp - hjem fra Hafrsfjord - lengtet etter mjøden å drikke.Fagrskinna: A bake leto blikia - barðer varo griote - Svafnis salnæfrar - sæggir hyggiendi - Ꝍstoz austkylgur - oc um Iaðar liopo - hæim or Hafrsfirði - oc hugðu a miaðar drykkiu. Heimskringla: Á baki létu blíkja, - barðir váru grjóti - - Svafnis salnæfrar seggir hyggjandi. - Œstusk auðkylfur - ok um Jaðar hljópu - heim or Hafrsfirði - ok hugðu á mjöðdrykkju.
12. Slagplassen (valen) lå der på sanden - vet bare den enøyde (Odin) - i Friggs favn - Berømmelsen var slik.Valr lá þar á sandi - vitinn enum eineygja - Friggjar faðmbyggvi; - fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.
Glymsdråpa Glymsdråpa forteller at kong Harald kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seirere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling Heimskringla.no har teksten på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1) og på dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Thorbi%C3%B6rn_Hornklofis_Glyms-Drapa Hafrsfjord er ikke omtalt. Forfatterne av Heimskringla og Fagrskinna var uenige om kvadet handlet om slaget i Hafrsfjord - se artikkelen om Glymsdråpa.
Norske kilder I den eldste bevarte kongesagaen fra slutten av 1100-tallet, omtalte Theodoricus ikke slaget i Hafrsfjord.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018. Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde. Slaget kan ha vært ukjent for ham, eller han har ikke knyttet det til Harald Hårfagre. Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet, forteller at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva. Slaget i Havsvåg omtales kort, der motstanderen var kong Skeidar-Brand. Forfatteren gjengir et vers i kvadet som kalles Oddmjór, og som i oversettelse lyder: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet..." Sagaforfatteren har misforstått kvadet da Skeid-branden er et skipsnavn og ikke et kongenavn. Ordet Skjoldungen viser til en i den danske kongeætten Skjoldungene. Ordet er ofte oversatt med konge, men det er ikke i samsvar med teksten. Kvadet Oddmjor er ellers ukjent.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84. Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor. A. W. Brøgger: Gullalder, Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor. Historia Norvegiæ fra en gang mellom 1150 og 1235, forteller om Harald Hårfagre, men ikke om slaget.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33. Kongesagaen Fagrskinna fra om lag 1220, forteller kort om slaget og at motstanderne var kongene Kjåtve Rike og Haklang, men gjengir så strofene 7-11 i Haraldskvedet. Forfatteren mente at Luva og Harald Hårfagre var den samme.Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
Islandske kilder Snorre Sturlason regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet: Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century». I Egils saga om Egil Skallagrimson (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagres erobringer, men ikke noe om slaget i Hafrsfjord.Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag. I den yngre Edda (omkring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av Tjodolf fra Kvine.Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.