miniatyr|Benito Mussolini (til venstre), diktator i Italia, og Adolf Hitler (til høyre), diktator i Nazi-Tyskland, var ledere av fascistiske regimer.
Fascisme er et samlebegrep for høyreekstreme autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning. Fascisme er en reaksjonær og høyreekstrem ideologi.
Den ekskluderende nasjonalismen kan omfatte rasistiske trekk og mål om å isolere en «fiende», voldsbruk og allianser med høyrekonservative grupper,Arven fra giljotinen. Apollon (magasin utgitt av Universitetet i Oslo), nr 1, 2018, s. 17. idealet om en totalitær stat styrt av en fører, imperialistiske ambisjoner og motstand mot marxisme, sosialisme, liberalisme, sosialdemokrati, anarkisme, representativt demokrati og frimarkedskapitalisme.Steve Bastow, James Martin. Third Way Discourse: European Ideologies in the Twentieth Century. Edinburgh University Press Ltd, 2003. s. 36.
Fascismen ble fremtredende i det tidlige 1900-tallets Europa. De første fascistbevegelsene oppstod i Italia under første verdenskrig før ideologien spredte seg til andre europeiske stater. Den står i opposisjon til både marxisme, sosialisme og frimarkedskapitalisme.
Etter første verdenskrig ble Italias territorielle krav avvist, og italienerne følte seg lurt av sine allierte. Statsminister Vittorio Emanuele Orlando omtalte hendelsen som «den lemlestede seieren.» Frykten for bolsjevismen, og «den lemlestede seieren» anses som hovedårsakene som bidro til fascismens seier i Italia under ledelse av Benito Mussolini.Knight, Patricia: Mussolini and Fascism, side 19, Routledge 2003
Første verdenskrig hadde resultert i framveksten av en mektig stat som hadde evne til å mobilisere millioner av mennesker til frontlinjene og til å forsyne frontlinjene med økonomisk produksjon og logistikk, i tillegg til å ha enestående autoritet til å intervenere i innbyggernes liv. Fascister anså første verdenskrig som en revolusjon som førte med seg massive forandringer innen krigens, samfunnets, statens og teknologiens natur. Fremveksten av total krig og den totale massemobiliseringen av samfunnet hadde brutt ned skillet mellom sivilister og stridende. Et «militært statsborgerskap» vokste frem hvor alle borgere var involvert med militæret på en eller annen måte i løpet av krigen.Michael Mann. Fascists. Cambridge University Press, 2004. s. 65. Fascisme avviser påstander om at vold er negativ av natur, og anser politisk vold, krig og imperialisme som midler for å oppnå nasjonal foryngelse.Stanley G. Payne. A History of Fascism, 1914–1945. s. 106.Jackson J. Spielvogel. Western Civilization. Wadsworth, Cengage Learning, 2012. s. 935.
Fascistene mente at liberaldemokratiet er avleggs, og anså at den fullstendige mobiliseringen av samfunnet under en totalitær ettpartistat som nødvendig for å forberede nasjonen på væpnet konflikt og reagere effektivt på økonomiske vanskeligheter.John Horne. State, Society and Mobilization in Europe During the First World War. s. 237–39. En slik stat skulle ledes av en sterk leder – som en diktator og en militærregjering bestående av medlemmer av det statsbærende fascistpartiet for å skape nasjonal enhet og opprettholde et stabilt og ordnet samfunn.
De italienske fascistene ønsket også en autoritær og diktatorisk korporativisme. De hevdet at samtidens streiker, lockout-er og klassekamp førte til samfunnsødeleggende kaos og ville erstatte dette med et disiplinerende samarbeid mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere for å fastsette vilkårene i arbeidslivet.
Fascismen er en rasistisk ideologi, men ikke nødvendigvis i en nasjonalsosialistisk forstand da de fleste fascistbevegelser ikke var germanske. Alle [europeiske] fascistbevegelser er rasistiske i det at de anser ikkeeuropeere som underlegne.Payne, Stanley G., A History of Fascism, 1914–1945. Digital printing ed. (Oxon, England: Routledge, 1995, 2005), s. 11. Adolf Hitlers og den tyske fascismens ekstreme antisemittisme og rasisme forårsaket Holocaust. Italias fascistleder Mussolini var imidlertid ikke antisemittisk før i 1938, heller ikke Francisco Franco i Spania.Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Odlo, i kronikk i Aftenposten 18. juni 2022: Det treffer dårlig å kalle Putin for fascist
Beskrivelsene nyfascistisk eller post-fascistisk brukes av og til mer formelt for å beskrive partier på ytre høyreside med ideologier som ligner, eller har opphav i, 1900-tallets fascistbevegelser.
Etymologi Det italienske begrepet fascismo kommer av fascio, som betyr «bunt», «knippe». Fascio kommer av latinske fasces. Dette var navnet gitt politiske organisasjoner i Italia kjent som fasci, grupperinger som lignet syndikater eller laug. I 1919 grunnla Benito Mussolini Fasci Italiani di Combattimento i Milano, som to år senere ble til Partito Nazionale Fascista (Det nasjonale fascistparti). Fascistene kom til å assosiere begrepet med oldtidens Romas fasces, eller fascio littorio,Falasca-Zamponi, Simonetta, Fascist Spectacle: The Aesthetics of Power in Mussolini's Italy University of California Press (2000), s. 95—a bundle of rods tied around an axe, et romersk symbol på magistratens autoritet båret av hans liktorer, og som ble brukt til korporlig avstraffelse og henrettelse på hans kommando.
Fasces' symbolikk var «styrke gjennom enhet», da én enkel kjepp enkelt kan knekkes, mens en samlet bunt er vanskelig å knekke. Lignende symboler ble benyttet av forskjellige fascistiske bevegelser; for eksempel var falangistenes symbol fem piler bundet sammen av et åk.
Plassering i det politiske spektrum
Fascismen hører hjemme på den ytterliggående høyresiden, blant annet på grunn av dens sosialkonservatisme og bruk av autoritære midler for å motarbeide egalitarisme. For eksempel plasserer Roderick Stackelberg fascisme — inkludert nazismen, som han kaller «en radikal versjon av fascismen» — på den politiske høyresiden fordi at «desto mer en person anser absolutt likhet blant alle mennesker som en ønskelig tilstand, desto mer vil han eller hun være til venstre på det ideologiske spektrum. Desto mer en person anser ulikhet som uunngåelig eller til og med ønskelig, desto lenger til høyre vil han eller hun være.» Et hovedelement av fascistisk ideologi er dens uttalte mål om å fremme et angivelig overlegent folks rett til å herske, samtidig som man rensker samfunnet for angivelig underlegne elementer. Rasisme (inkludert antisemittisme) er en av fascismens karakteristika, for eksempel idealiserte den fascistiske diktatoren Adolf Hitler det tyske samfunn som et «rasemessig» forent og hierarkisk organisert folkefellesskap.Umberto Eco: Eternal Fascism, The New York Review of Books, 22 June 1995, archive Passmore, Kevin,Fascism: A Very Short Introduction (Oxford University Press, 2002), s. 31.John Weiss, "The Fascist Tradition: Radical Right-Wing Extremism in Modern Europe", Harper & Row, 1967.Ian Adams, "Political Ideology Today", (1993).Moyra Grant, quoted in "Key Ideas in Politics" (2003) by Nelson Thornes. Fascismen er besatt av «samfunnsnedgang, ydmykelse, eller offerstatus», og dette kompenseres gjennom ideen om en kulturell enhet, energi og renhet. Videre kjennetegnes fascismen av samarbeid med tradisjonelle eliter og en nasjonalistisk militantisme som opphever demokratiske friheter. Ubegrenset vold tas i bruk for å nå målet om «indre rensning og ytre ekspansjon». Dahl/Hagtvet/Hjeltnes beskriver forholdet mellom fascismen og den mer tradisjonelle høyresiden slik: «Fascistenes ekstreme nasjonalisme og elitedyrkelse måtte fra første stund blinke ut arbeiderbevegelsen som hovedfienden. Men fascismen var også anti-konservativ – med det særdeles viktige forbehold at fascistene alltid var kompromissvillige til høyre; de kom til makten på skuldrene til de konservative.» Dahl/Hagtvet/Hjeltnes: Den norske nasjonalsosialismen. Pax Forlag 1982. ISBN 82-530-1171-7. Side 17.
Fascismen ble påvirket av både høyre- og venstresiden, av det konservative og antikonservative, det nasjonale og overnasjonale, det rasjonelle og antirasjonelle.Griffin, Roger: «The Palingenetic Core of Fascism», Che cos'è il fascismo? Interpretazioni e prospettive di ricerche, Ideazione editrice, Rome, 2003 AH.Brookes.ac.uk Fascismen ble stiftet under første verdenskrig av italienske nasjonalsyndikalister som hentet sitt politiske syn fra høyresiden, og sin organisatoriske taktikk fra venstresiden.A. James Gregor, Phoenix: Fascism in Our Time, New Brunswick: NJ, Transaction Press, 2009, p. 191 Den italienske fascismen var i hovedsak, ifølge Stanley G. Payne, et politisk diktatur hvor storkapitalen, industrien og næringslivet beholdt stor grad av sin uavhengighet.
I årene 1919-20 var det store streikebølger og landokkupasjoner i Italia, organisert av fagforeninger og bondeorganisasjoner, og arbeiderne okkuperte fabrikker med støtte fra sosialistene. Mussolini benyttet anledningen til å bistå forretningsmenn og jordeiere, og sendte inn Squadristi som brøt opp streikene og knuste bondeorganisasjonenes makt på landsbygda. Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 17, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998 Det paramilitære Squadristi tilhørte fascistenes høyrefløy og ønsket å etablere fascismen som et fullstendig diktatur. Squadristi ble verdsatt av forretningsmenn og bankfolk, noe som førte til at fascistene fikk pengestøtte fra disse. Denne alliansen med arbeidsgiverne transformerte fascismen til en massebevegelse, og Squadristi terroriserte sosialistene, fagforeningene, og katolske bondeorganisasjoner. Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 17, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998 Under valget i 1921 var fascistene en del av statsminister Giovanni Giolittis anti-sosialistiske Nasjonale Blokk. Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 18, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998 Mussolini forlot sitt partis radikale, antimonarkistiske, og antigeistlige program fra 1919,Knight, Patricia: Mussolini and Fascism, side 21, Routledge 2003 og i 1922 ble Mussolini utnevnt til statsminister ved hjelp av politisk konservative krefter.Knight, Patricia: Mussolini and Fascism, side 24, Routledge 2003 Mussolini ledet en koalisjonsregjering som forfulgte innledningsvis en økonomisk liberal politikk under ledelse av den liberale finansministeren Alberto De Stefani, inkludert budsjettbalansering ved å gjøre dype kutt i embetsverket. Imøteommelsen av den tradisjonelle høyresiden førte til indre spenning, og opprørte en del av nasjonalsynikalistene Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 17, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998 på den fascistiske venstrefløyen. Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 17, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998 Denne fløyen inkluderte skikkelser som Michele Bianchi, Giuseppe Bottai, Angelo Oliviero Olivetti, Sergio Panunzio, og Edmondo Rossoni, som var dedikert til å fremme nasjonalsyndikalismen.
Den fascistiske høyrefløyen inkluderte medlemmer av den nevnte paramilitære Squadristi og tidligere medlemmer av Den italienske nasjonalistforening (ANI). De tidligere ANI-medlemmene, inkludert Alfredo Rocco, ønsket å innføre en autoritær korporativistisk stat for å erstatte liberalstaten i Italia, samtidig som man beholdt de eksisterende elitene. Da den tradisjonelle høyresiden ble imøtekommet vokste det også fram en gruppe monarkistiske fascister som ønsket å bruke fascisme for å etablere et absolutt monarki under kong Victor Emmanuel 3.