thumb|I tok Michael Schumacher 144 av 170 maksimalt mulige mesterskapspoeng. Dette er en liste over poengsystemer som er blitt benyttet i Formel 1-verdensmesterskapet. Poengsystemene brukes til å bestemme utfallet av FIA's verdensmesterskap for førere (siden 1950) og konstruktører (siden 1958) i Formel 1. Mesterskapstitlene tildeles hvert år til den føreren og konstruktøren som har vunnet flest mesterskapspoeng i løpet av sesongen.
I enkelte sesonger ble bare et visst antall av førerens beste resultater regnet inn i mesterskapssammendraget. Dette hadde størst betydning i -sesongen, da McLaren-førerne Alain Prost og Ayrton Senna var dominerende. Prost fullførte 14 løp på enten første eller andreplass og brøt de andre to, mens Senna vant 8 løp mot Prosts 7, noe som betød at han kun trengte ytterligere 3 andreplasser for å sikre seg mesterskapet uavhengig av Prosts øvrige resultater. Dette medførte at selv om Prost tok et rekordhøyt antall poeng så ble likevel ikke mester. Et nytt system som regnet med poengene fra alle løpene ble innført i , samtidig som vinneren fikk et ekstra poeng.
Det nåværende systemet ble innført til -sesongen, og ble utformet for å gjøre det mulig for flere førere og team å vinne poeng jevnlig. Den reduserte relative avstanden i poeng mellom posisjonene betyr at pålitelighet og jevnhet over tid vanligvis er viktigere enn sluttstillingen i det enkelte løp.
Den mest dominante vinneren av førermesterskapet med hensyn til antall scorede poeng er Jim Clark, som oppnådde det maksimalt mulige 54 poeng (6 seire) i både og . I nyere tid kom Michael Schumacher på seierspallen i samtlige løp i -sesongen og scoret 144 av maksimalt 170 mulige poeng. Den mest dominante vinneren av konstruktørmesterskapet i nyere tid var McLaren i , da de scoret 199 av maksimalt 240 mulige poeng og avsluttet sesongen 134 poeng foran sin nærmeste rival. I oppnådde Ferrari 221 poeng, like mange som alle de andre lagene til sammen.
Poengsystemer Sesonger1.2.3.4.5.6.7.8.9.10.Raskeste rundeAntall beste resultater medregnet i førermesterskapetAntall beste resultater medregnet i konstruktørmesterskapetMerknader–8643214n/aKonstruktørmesterskapet ble utdelt første gang i .Poeng for delte kjøringer ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver fører hadde kjørt.8643215n/aPoengene ble delt likt mellom førere som satte samme raskeste rundetid (et ekstremt eksempel skjedde i Storbritannias Grand Prix 1954 hvor syv førere satte samme raskeste rundetid, og hver av dem fikk 1/7 poeng).8643215n/aPoeng for delte kjøringer ble delt likt mellom førerne, selv om de hadde kjørt mer enn en poengscorende bil (f.eks. Argentinas Grand Prix 1955), med mindre en fører ble ansett å ha fullført «utilstrekkelig distanse» (f.eks. Storbritannias Grand Prix 1957).–8643215n/aFørere som delte mer enn en bil i et løp fikk kun poeng for bilen som fullførte høyest (f.eks. Monacos Grand Prix 1956).Formel 2-biler kjørte sammen med Formel 1-biler i de følgende Grand Prix-løpene, men var ikke berettiget til mesterskapspoeng: Tysklands Grand Prix 1957 Tysklands Grand Prix 1958 Marokkos Grand Prix 1958 Tysklands Grand Prix 1966 Tysklands Grand Prix 1967 Tysklands Grand Prix 19698643216Samme som i førermesterskapetPoeng ble ikke lenger utdelt for delt kjøring (f.eks. Italias Grand Prix 1958, Argentinas Grand Prix 1960).Kun poengene til den høyest-scorende føreren for hver konstruktør i hvert (inkludert privat påmeldte) ble regnet inn i konstruktørmesterskapet.Poenget for raskeste runde ble kun gitt til førere, ikke konstruktører.8643215Samme som i førermesterskapet8643216Samme som i førermesterskapet–9643215Samme som i førermesterskapetPoeng for konstruktørmesterskapet i 1961 ble gitt etter en 8-6-4-3-2-1 basis (ref. Automobile Year, 1961-1962, side 116).–9643216Samme som i førermesterskapet9643215Samme som i førermesterskapetFørere som ikke ble klassifisert (det vil si som ikke fullførte en spesifisert andel av løpdistansen) ble ikke tildelt poeng, selv om de fullførte på en normalt poenggivende plassering ().9643219(5 fra de første 6 løpene, 4 fra de siste 5)Samme som i førermesterskapet96432110(5 fra de første 6 løpene, 5 fra de siste 6)Samme som i førermesterskapet9643219(5 fra de første 6 løpene, 4 fra de siste 5)Samme som i førermesterskapet96432111(6 fra de første 7 løpene, 5 fra de siste 6)Samme som i førermesterskapet9643219(5 fra de første 6 løpene, 4 fra de siste 5)Samme som i førermesterskapet96432110(5 fra de første 6 løpene, 5 fra de siste 6)Samme som i førermesterskapet–96432113(7 fra de første 8 løpene, 6 fra de siste 7)Samme som i førermesterskapet96432112(6 fra de første 7 løpene, 6 fra de siste 7)Samme som i førermesterskapetHalve poeng ble gitt for løp som ble stoppet før tre fjerdedeler av løpsdistansen var fullført.96432114(7 fra de første 8 løpene, 7 fra de siste 8)Samme som i førermesterskapet96432115(8 fra de første 9 løpene, 7 fra de siste 8)Samme som i førermesterskapet96432114(7 fra de første 8 løpene, 7 fra de siste 8)Samme som i førermesterskapet9643218(4 fra de første 7 løpene, 4 fra de siste 8)Alle96432110(5 fra de første 7 løpene, 5 fra de siste 7)Alle–964321AlleAlleAndreførere for team som offisielt bare stilt med en bil var ikke berettiget til poeng. Dette rammet Jo Gartner (Osella) og Gerhard Berger (ATS), som kom på femte og sjetteplass i Italias Grand Prix 1984 og Yannick Dalmas (Larrousse) som kom på femteplass i Australias Grand Prix 1987. Poengene deres ble ikke delt ut til andre.–96432111Alle–1064321AlleAlle–108654321AlleAlle–, –251815121086421AlleAlleI ble det tildelt dobbelt antall poeng i sesongens siste løp.-2518151210864211AlleAlleHalve poeng ble gitt for løp som ble stoppet før tre fjerdedeler av løpsdistansen var fullført. Regelen ble avviklet etter -sesongen.Poeng for raskeste runde blir kun tilkjent dersom føreren som har satt rundetiden fullfører løpet innenfor topp 10. En fører som har satt løpets raskeste rundetid, men som fullfører løpet på en 11.-20. plass vil derfor ikke bli belønnet med 1 poeng for dette.–251815121086421AlleAlle
Merknader
Referanser
Poengsystemer