John Davison Rockefeller (1839–1937) var en amerikansk milliardær, industrileder, investor og filantrop med tysk-amerikansk bakgrunn. Han var grunnleggeren av Standard Oil, et firma som dominerte oljeindustrien og var blant de første og største multinasjonale selskap. Rockefeller var sentral i utviklingen av den moderne petroleumsindustrien, og hans systematiske og målrettete filantropiske arbeid skulle danne modell for hvordan slikt arbeid senere blir utført.
I 1870 grunnla han Standard Oil Company og ledet selskapet fram til han offisielt pensjonerte seg i 1897. Samtidig som etterspørselen for parafin og bensin økte, steg Rockefellers formue, og han ble verdens rikeste mann og første amerikaner med en formue på over en milliard amerikanske dollar.Fortune Magazine liste over rikeste amerikanerne , not by the changing value of the dollar but by percentage of GDP: Rockefeller is credited with a Wealth/GDP of 1/65. Besøkt 20. august 2009. Justert for inflasjon, blir han ofte sett på som den rikeste personen i historien.
Rockefeller tilbrakte de siste 40 årene av sitt liv som pensjonist. Hans formue ble i hovedsak brukt på tiltak som medførte både institusjonsbygging og faglig utvikling innen medisin, utdanning og forskning.
Hans stiftelser var pionerer i utviklingen av medisinsk forskning og var viktige i bekjempelse av hakeorm og gulfeber. Han grunnla i tillegg både University of Chicago og Rockefeller University. Han var en hengiven baptist og støttet mange kristne institusjoner gjennom hele sitt liv. Rockefeller avsto gjennom hele livet sitt fra alkohol og tobakk.John D. Rockefeller, av Albro Martin, Encyclopedia Americana 1999 Vol. 23
Han hadde fire døtre og en sønn; John D. Rockefeller jr. «Junior» overtok i stor grad ledelsen i farens stiftelser.
Privatpersonen
Bakgrunn Rockefeller ble født i Richford, New York, som sønn av William Avery Rockefeller (13. november 1810 – 11. mai 1906) og Eliza Davison (12. september 1813 – 28. mars 1889), som det andre av deres seks barn. Slektsforskere mener å kunne spore noen av hans forfedre til franske hugenotter som flyktet til Tyskland på sekstenhundretallet.Chernow, (1998) side 3 og side 10Scheiffarth, Engelbert: Der New Yorker Gouverneur Nelson A. Rockefeller und die Rockefeller im Neuwieder Raum. Genealogisches Jahrbuch, 9 (1969), side 16–41
Faren var en tidligere tømmerhugger, som på dette tidspunktet arbeidet som omreisende selger og kalte seg selv en «botanisk lege» og solgte eliksirer. Lokalbefolkningen omtalte den mystiske, men morsomme mannen som «Big Bill» og «Devil Bill».Chernow, (1998) side 11 Som en svoren fiende av konvensjonell moral hadde han valgt en livsstil som vagabond og vendte sjelden tilbake til sin familie. Gjennom hele sitt liv fikk William Avery Rockefeller et rykte på seg for å være en lyssky, snarere enn en arbeidsom mann.
Eliza var husmor og en hengiven baptist, som kjempet for å holde det noenlunde stabilt hjemme, siden William ofte var borte i lengre perioder. Hun bar også over med mannens promiskuitet og hans dobbeltliv som omfattet bigami.Chernow, (1998) side 43 Den unge Rockefeller gjorde sin del av det vanlige husarbeidet. Rockefeller tjente sine første penger ved å avle opp kalkuner, selge poteter og godteri og til slutt med å låne små pengesummer til sine naboer. Han fulgte farens råd om å alltid tjene mest på en avtale. «Big Bill» skrøt en gang av at «jeg lurer guttene mine hver gang jeg får en sjanse. Jeg ønsker å gjøre dem skarpe.»Segall, (2001) side 15–16
Barndom Til tross for farens fravær og hyppige flyttinger, ble unge Rockefeller likevel en veloppdragen, seriøs og ivrig gutt. Hans venner beskrev ham som reservert, alvorlig, religiøs, metodisk og diskret. Han var en utmerket debattant og uttrykte seg presist. Han hadde også en dyp kjærlighet for musikk og drømte om en mulig karriere innenfor musikken.Chernow, (1998) side 40 Han viste tidlig en utmerket evne for tall og detaljert regnskap.
thumb|left|Den 18 år gamle John D. Rockefeller Mens Rockefeller enda var ung, flyttet familien til landsbyen Moravia i New York. Senere, i 1851, flyttet den videre innen delstaten New York til Owego, hvor Rockefeller fikk gå på Owego Academy. I 1853 flyttet familien til Strongsville, en forstad til Cleveland. Rockefeller gikk på Cleveland Central High School og tok deretter et ti-ukers forretningskurs hos Folsom's Commercial College, hvor han studerte regnskap.Ellen Greenman Coffey, Nancy Shuker, John D. Rockefeller, empire builder (Silver Burdett, 1989), side 18, 30 Som 16-åring fikk han i september 1855 sin første stilling som assisterende regnskapsfører for det lille råvareselskapet Hewitt & Tuttle.
Han arbeidet lange dager og ble begeistret over det han senere kalte «alle metoder og systemer på kontoret».Chernow, (1998) side 46 Han var spesielt flink til å beregne transportkostnader, noe han fikk god bruk for senere i karrieren. Rockefeller tjente 50 dollar (50 cent per dag) i sine tre første måneder hos selskapet.Chernow, (1998) side 47 Fra begynnelsen av donerte han omtrent 6 % av sine inntekter til veldedighet. Det økte imidlertid til 10 % da han fylte tjue, da han gav tiende til baptistkirken.Chernow, (1998) side 50
Han giftet seg i 1864 med Laura Celestia «Cettie» Spelman, og de fikk fire døtre og en sønn sammen. Han sa senere at: «Hennes vurderinger var alltid bedre enn mine. Uten hennes gode råd, ville jeg ha vært en fattig mann.»Segall, 2001 side 25
Rockefeller ble medlem av det nylig stiftede republikanske partiet og en sterk tilhenger av Abraham Lincoln og partiets kamp mot slaveriet. Han var en trofast medlem av Erie Street Baptist Mission Church, hvor han underviste på søndagsskolen og fungerte som tillitsmann, kontorist og sporadisk vaktmester.Chernow, (1998) side 52 Religion var svært viktig for Rockefeller gjennom hele livet, og han mente at det var kilden til hans suksess. Som han sa: «Gud ga meg penger», og han ba ikke om unnskyldning for det. Han følte seg vel og rettferdig ved å følge John Wesleys utsagn: «Få alt du kan, spar alt du kan og gi alt du kan.»Chernow, (1998) side 54–55
Industrimannen
Hans første forretninger I 1859, 20 år gammel, startet Rockefeller sammen med Maurice B. Clark en virksomhet for å handle råvarer, og de klarte å skaffe $ 4000 i kapital. Etter dette gikk Rockefellers forretningskarriere jevnt oppover, ettersom han tjente penger hvert år.Segall, (2001) side 25 Etter å ha drevet med matvarer engros en stund, bygget partnerne et oljeraffineri i 1863 i «The Flats», Clevelands på den tiden spirende industriområde. Raffineriet var direkte eid av Andrews, Clark & Company, som ble startet av Clark & Rockefeller, kjemiker Samuel Andrews og Maurice B. Clarks to brødre. Den kommersielle oljebransjen var i sin barndom. Hvalolje hadde blitt for dyrt for folk flest, og det var nødvendig med en billigere energikilde til belysning.Chernow, (1998) side 73–74
Mens broren Frank kjempet i den amerikanske borgerkrigen, drev Rockefeller virksomheten videre og leide inn soldater fra reserven. Han ga penger til Unionen, slik mange andre rike i nord gjorde for å unngå å bli innkalt til militærtjeneste.Segall, (2001) side 28 I februar 1865 gjorde Rockefeller det som senere ble beskrevet av oljeindustriens historiker Daniel Yergin som en «avgjørende» handling, da Rockefeller kjøpte ut brødrene Clark for 72 500 dollar på auksjon og etablerte selskapet Rockefeller & Andrews.
Rockefeller sa senere at: «Det var den dagen som avgjorde min karriere.»Segall, (2001) side 32 Rockefeller var med dette godt posisjonert for å dra nytte av oppsvinget etter borgerkrigen og den store ekspansjonen vestover, fostret av veksten i jernbanen og en oljedrevet økonomi. Han lånte mye penger, reinvesterte fortjenesten og tilpasset seg fort til skiftende markeder. Han sendte også ut observatører for å spore raskt voksende industri.Segall, (2001) side 32, 35
Oppbyggingen av Standard Oil
I 1866 bygget hans bror, William Rockefeller, et annet raffineri i Cleveland og fikk John med som partner. I 1867 ble Henry M. Flagler med som partner, og selskapet Rockefeller, Andrews & Flagler ble opprettet. I 1868 eide selskapet to raffinerier i Cleveland og et datterselskap i New York som drev med markedsføring, og firmaet Rockefeller, Andrews & Flagler hadde på dette tidspunktet den største oljeraffineringsvirksomheten i verden. Rockefeller, Andrews & Flagler ble forgjengeren til Standard Oil Company.
mini|John D. Rockefeller ca. 1875 Ved slutten av den amerikanske borgerkrigen var Cleveland en av de fem viktigste raffineringssentrene i USA (foruten Pittsburgh, Philadelphia, New York og regionen i det nordvestlige Pennsylvania, der det meste av oljen ble utvunnet). I juni 1870 dannet Rockefeller Standard Oil of Ohio, som raskt ble det mest lønnsomme raffineriet i delstaten Ohio. Standard Oil vokste til å bli en av de største leverandørene av olje og parafin i landet.
Jernbanen kjempet intenst for å få trafikk. I et forsøk på å skape et kartell for å kontrollere fraktratene ble South Improvement Company dannet høsten 1871 i samarbeid med Standard og andre oljeprodusenter utenfor de viktigste oljesentrene.Segall, (2001) side 42 Det ble planlagt at kartellet skulle få særbehandling på grunn av sitt store transportvolum, men denne særbehandlingen omfattet ikke bare rabatter på opptil 50 % for deres ordinære transportbehov, men også rabatter for forsendelse av andre produkter som var viktige for Standard Oil i deres konkurranse med andre aktører. En viktig del av denne planen var at det ble kunngjort en kraftig økning av fraktratene.
Dette førte til en storm av protester fra uavhengige oljebrønn-eiere, som også medførte blant annet boikott og hærverk, og protestene førte etterhvert til at Standard Oils del av avtalen ble offentlig kjent. Motstanden mot planen ble ledet av Charles Pratt og Henry H. Rogers som ledet det store raffineriet Charles Pratt and Company i New York. Motstanden førte til at jernbanen trakk seg fra avtalen. Myndighetene i Pennsylvania opphevet kartellet og gjeninnførte likepris.Segall, (2001) side 43
Oppkjøp og ekspansjon
mini|Aksjebrev i Standard Oil mini|Kart over linjenettet til Pennsylvania Railroad, jernbaneselskapet var Standard Oils største transportør og i en periode også konkurrent mini|Standard Oil hestetrukket tankvogn, fra Oklahoma History Center Selv om han for første gang ble angrepet av pressen, fortsatte Rockefeller uanfektet med sin selvforsterkende syklus med å kjøpe konkurrerende raffinerier, effektivisere driften, trykke på for å få rabatter på oljeforsendelsene, undergrave konkurransen, inngå hemmelige avtaler og kjøpe ut konkurrenter. På mindre enn fire måneder i 1872, i det som senere ble kjent som «The Cleveland Conquest» eller «The Cleveland Massacre», hadde Standard Oil kjøpt opp 22 av 26 konkurrenter i Cleveland.Segall, (2001) side 44
Til slutt så selv hans tidligere konkurrenter Pratt og Rogers det nytteløse i å fortsette å konkurrere mot Standard Oil: I 1874 gjorde de en hemmelig avtale med sin gamle erkefiende om å bli kjøpt opp. Pratt og Rogers ble Rockefellers partnere. Særlig Rogers ble en av Rockefeller sentrale menn i dannelsen av Standard Oil Trust. Pratts sønn, Charles Millard Pratt, ble leder hos Standard Oil.
Hos mange av konkurrentene holdt det at Rockefeller viste dem sin portefølje, slik at de kunne se hva de var opp mot, for deretter gi dem et anstendig tilbud. Hvis de ikke godtok tilbudet, fortalte han dem at han kom til å kjøre dem konkurs, for så å kjøpe opp eiendelene deres billig på auksjon. Han så på seg selv som bransjens redningsmann, «en engel av nåde», som tar livet av de svake og gjør næringen som helhet sterkere, mer effektiv og mer konkurransedyktig.Segall, (2001) side 46