Megaclite (), også kjent som , er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii under ledelse av Scott S. Sheppard i 2000, og gitt den midlertidig betegnelsen .IAUC 7555: Satellites of Jupiter 5. januar 2001 (oppdagelse)MPEC 2001-A29: S/2000 J 7, S/2000 J 8, S/2000 J 9, S/2000 J 10, S/2000 J 11 15. januar 2001 (oppdagelse og efemeride)MPEC 2001-T59: S/2000 J 8, S/2000 J 9, S/2000 J 10 15. oktober 2001 (revidert efemeride)
Megaclite er ca. 5,4 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på km og har en omløpstid på 792,437 dager ved en inklinasjon på 150° mot ekliptikken (148° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd regning med en eksentrisitet på 0,308.
I oktober 2002 fikk månen navnet etter Megaclite, mor av Zevs (Jupiter) av Thebe og Locrus (selv om begge disse er angitt med en annen mor av andre forfattere).IAUC 7998: Satellites of Jupiter 22. oktober 2002 (navngivelse av månen «Magaclite»)IAUC 8023: Satellites of Jupiter 29. november 2002 (korrigering av navnet)
Månen tilhører Pasiphaëgruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°.
Referanser
Kategori:Pasiphaëgruppen Kategori:Artikler i astronomiprosjektet Kategori:Himmellegemer oppdaget i 2000 Kategori:Astronomiske oppdagelser av David C. Jewitt Kategori:Astronomiske oppdagelser av Scott S. Sheppard