Gamle sørarabiske språk (eller ṣayhadisk eller jemenittisk)Nebes, Norbert; Stein, Peter (2008): «Ancient South Arabian», i: Woodard, Roger D., red.: The Ancient Languages of Syria-Palestine and Arabia (PDF). Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/CBO9780511486890. ISBN 9780511486890; s. 145–178. Avanzini, Alessandra (2009): «Origin and Classification of the Ancient South Arabian Languages», Journal of Semitic Studies. 54(1): 205–220. doi:10.1093/jss/fgn048. omfatter noen utdødde semittiske språk som ble talt i Arabia i oldtiden. Gamle sørarabiske språk regnes med til sørsemittiske språk sammen med de nåværende sørarabiske språk og etiopiske språk. De ble skrevet i gammel sørarabiske skrift.Daniels, Peter T.; Bright, William, red. (1996): The World's Writing Systems. Oxford University Press, Inc. ISBN 978-0195079937; s. 89, 98, 569–570.
Det var en rekke andre gamle sørarabiske språk (eksempelvis awsānianak), som det imidlertid er svært få bevis som har blitt bevart. Et par mulige overlevende sayhadiske språk attesteres på razihi-språket og faifi-språket som snakkes langt nordvest i Jemen, selv om disse talevariantene har både arabiske og sayhadiske trekk, og det er vanskelig å klassifisere dem som enten arabiske dialekter med en sayhadisk substrat, eller sayhadiske språk som har blitt omstrukturert under press fra arabisk.
Klassifisering Det ble opprinnelig antatt at alle fire medlemmene av denne gruppen var dialekter av ett gammelt sørarabisk språk, men på midten av 1900-tallet beviste lingvisten Alfred Felix Landon Beeston til sist at de faktisk utgjorde uavhengige språk.Beeston, Alfred F.L. (1984): Sabaic Grammar. Manchester.
thumb|Steinblokk fra oldtiden med sabeiske inskripsjoner, Yeha i regionen Tigray, Etiopia. De gamle sørarabiske språkene ble opprinnelig klassifisert (delvis på grunnlag av geografi) som sørsemittiske, sammen med arabisk, moderne sørarabisk og etiopisk-semittisk; Faber, Alice (1997): «Genetic Subgrouping of the Semitic Languages», i: Hetzron, Robert, red.: The Semitic Languages (1. utg.). London: Routledge. ISBN 0-415-05767-1; s. 7. i senere tid har imidlertid en ny klassifisering blitt tatt i bruk som plasserer gammel sørarabisk, sammen med arabisk, ugarittisk, arameisk og kanaanittisk/hebraisk i en sentralsemittisk gruppe; Concise Encyclopedia of Languages of the World. Elsevier. 2010. ISBN 9780080877754; s. 931. og etterlater moderne sørarabisk og etiopisk i en egen gruppe. Denne nye klassifiseringen er basert på at arabisk, gammel sørarabisk og nordvestsemittisk (ugarittisk, arameisk og kanaanittisk) deler en nyskapning i det verbale systemet, en ufullkommenhet som tar formen *yVqtVl-u (de andre gruppene har *yVqattVl); Nebes viste at sabeisk i det minste hadde formen yVqtVl i imperfektum.
De fire viktigste gamle sørarabiske språkene var: sabeisk, mineisk, qatabansk og hadramautisk.«Family: Modern Sayhadic», Glottolog
Gamle sørarabiske språk hadde sitt eget skriftsystem, gamle sørarabiske skrift, eller Ms3nd, Beeston, A.F.L. (1982): Sabaic dictionary: English, French, Arabic. Louvain-la-Neuve: Editions Peeters. s. 138. Sitat: «n. ms³nd inscription; inscribed votive tablet | inscription; tablette votive inscrite» bestående av 29 grafemer som ble brukt samtidig for ur-geez i oldtidens kongerike Dʿmt (eoretisk vokalisert som ዳዓማት, Daʿamat) L'Arabie préislamique et son environnement historique et culturel: actes du Colloque de Strasbourg, 24.–27. juni 1987; s. 264 på 900- og 400-tallet f.Kr., og til slutt delte et felles opphav med de andre semittiske abjadene, ursinaitisk alfabet, funnet i et lite antall på rundt 40 inskripsjoner og fragmenter på Sinaihalvøya. Ursinaitisk regnes som det eldste sporet av alfabetisk skrift og den felles opphavet til både den gamle sørarabiske skriftsystemet og det fønikiske alfabetet.Knott, Elizabeth (22. desember 2014): «Alphabet Origins: From Kipling to Sinai», The Met Museum
Den siste inskripsjonen av disse språkene er datert til 554 e.Kr., 60 år før islams opptreden og påfølgende ensretning. Fattovich, Rodolfo (2003): «Akkälä Guzay», i: Uhlig, Siegbert, red.: Encyclopaedia Aethiopica: A-C. Wiesbaden: Otto Harrassowitz KG, s. 169 Kogan, Leonid; Korotayev, Andrey (1997): «Sayhadic Languages (Epigraphic South Arabian)», Semitic Languages. London: Routledge; s. 321. Sitat: «Sabaean inscription (C 325), dated 669 of the Ḥimyarite era (=559 or 554 CE)»
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Semittiske språk