Frihetssenderen var en britisk radiostasjon for «svart propaganda» rettet mot det okkuperte Norge under andre verdenskrig.
Stasjonen ble drevet av Political Warfare Executive (PWE) fra et anlegg ved London.Riste, Olav: Utefront, (Norge i krig), Oslo: Aschehoug, 1987, s. 74–75. Den kringkastet stoff britiske myndigheter ikke ønsket skulle spores til BBC eller andre offisielle kilder. Frihetssenderen hadde programmer på norsk og ga inntrykk av å sende illegalt fra det okkuperte Norge. Budskapet var patriotisk og søkte å øke motstandsviljen hos folk i Norge.Dahl, Hans Fredrik: «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945, Oslo: Cappelen, 1999, s. 195.
Første sending gikk på luften 10. januar 1941 på kortbølgen.Dahl, Hans Fredrik: «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945, Oslo: Cappelen, 1999, s. 210–213. Ved hjelp av flygeblad sluppet av RAF ble sendingene på frekvensen 29,8 m gjort kjent for lyttere i Norge. Sendingene ga inntrykk av å komme fra ulike steder i Norge, på stadig flukt fra Gestapo.
Sendingene gikk på luften klokken 16.30 og varte 30 minutter. De ble populære i Norge. Programmene var fiendtlig overfor nazistene, kollaboratører og medløpere, kritiserte myndighetene og manglende motstandsvilje. Thomas Barman var ansvarlig for sendingene til Norge.«Frihetssenderen», Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo: Cappelen, 1995, s. 122. Norske journalister skrev tekster til programmene. Blant de norske medarbeiderne var Axel Thorstad, tidligere London-korrespondent for Dagbladet.
Frihetssenderen brakte også kritikk av den norske regjeringen i London. Regjeringen krevde derfor sent i 1941 slutt på sendingene.
Også fra Moskva ble det drevet denne typen «uoffisielle» propagandasendinger under krigen, der fra Folkesenderen Norges Frihet.
Referanser
Litteratur
Kategori:Norge under andre verdenskrig