Nissen (også von Nissen og von Nissen-Benzon) er en adelsslekt fra Danmark, med grener og etterkommere i bl.a. Norge, Tyskland, Storbritannia, USA og St. Croix. I Danmark var slektsmedlemmer godseiere og embetsmenn fra 1400-tallet. Lenge hadde slekten tilknytning til Sønderjylland, men etterhvert bodde medlemmer også andre steder i Danmark. Slektsmedlemmer har eid godsene Oldemorstoft, Lerbæk, Rugballegård, den adelige setegården Brandbjerg og stamhuset Skærsø. Nissen er et patronym avledet av det sønderjyske fornavnet Nis, og viser til Nis Asmussen (1565–1625), Oldemorstoft, som etterkommerne tok i bruk som fast slektsnavn. På 1600-tallet var kong Christian IV gjest på ættegården Oldemorstoft en rekke ganger.
Nicolaus Nissen (1627–1684) var krigskommissær i Jylland, landsdommer i Nørrejylland og eier av godsene Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft. Han var far til etatsråd og krigskommissær i Hertugdømmene Herman Lorentz von Nissen (1663–1717) og til krigskommissær i Jylland Nicolai Nissen (1664–1717).
Herman Lorentz von Nissen og hans etterkommere ble adlet av kongen i 1710, og til den adelige grenen hører sønnen Christian Ulrich von Nissen-Benzon til Skærsø (1691–1756), som var guvernør i Trankebar og senere stiftamtmann i Trondhjem og Aarhus, amtmann i København, og høyesterettsdommer, og hans bror, generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763). Den adelige grenen er utdød i mannslinjen, men har etterkommere gjennom kvinneledd, bl.a. den danske adelsslekten von Fischer‑Benzon, som arvet stamhuset Skærsø fra slekten Nissen.
De nålevende slektsgrenene i mannslinjen er etterkommere etter Herman Lorentz' bror, krigskommissær Nicolai Nissen (1664–1717) og Elisabeth Sophie Høeg (Banner) (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Høeg til Vang Hovedgård og Birgitte Kaas («mur-Kaas»). To av deres sønner var bosatt på St. Croix i Dansk Vestindia, der Gregers Høeg Nissen var guvernør og har flere etterkommere. Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg har også flere etterkommere i bl.a. Danmark og Norge. Til slekten hører bl.a. heraldikeren Harald Nissen, og en rekke etterkommere gjennom kvinneledd er oppkalt etter slekten, bl.a. kirurgen Nikolai Nissen Paus.
De første generasjoner i Danmark Slekten stammer fra overjeger i København Henrik (Henrich, Hinrich) Lorentzen (Schack) (f. ca. 1450), som i 1484 av kong Hans fikk i forlening godset Oldemorstoft i Bov sogn i Sønderjylland, som var en såkalt frigård (en form for privilegert setegård med bl.a. skattefrihet og jaktrettigheter). Sønderjylland stod i en særstilling i Danmark gjennom at det meste av jorden ikke var eid av den egentlige adelen, og at frigårdene og frimannsslektene inntok en fremtredende stilling mellom bondestanden og adelen. Henrik er opplyst å være født av gode folk i Neumünster. Henrik er i noen kilder kalt ved slektsnavnet Schack; det er ukjent om det finnes noen forbindelse til den nordtyske (og danske) adelsslekten av samme navn.
Stamfaren Henrik Lorentzen var far til Jacob til Vestre Oldemorstoft, gift med Ingeborg Jort fra Angeln. Deres sønn var Asmus til Vestre Oldemorstoft, gift med Mette Boysen, datter av herredsfogd i Vis herred Boy Jessen til Kollund. Boy Jessens far ble adlet av kong Hans i 1488, og slekten førte i våpenet i rødt en sølv trappegavl, på hjelmen et sølv eple, hvori tre røde strutsefjær. Asmus og Mettes sønn var Nis Asmussen til Vestre Oldemorstoft (1565–1625), gift med Catharina, datter av borger i Flensborg Lorentz Ketelsen. Sønnen Lorentz Nissen til Vestre Oldemorstoft (1603–1655), den første med navnet Nissen, var gift med Anna (1595–1654), datter av herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård, som førte som våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen.
Lorentz og Annas sønn var (Lorentz) Nicolaus Nissen til Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft (f. 1627, d. 1684), krigskommissær i Jylland og fra 1680 landsdommer i Nørrejylland med sete i Viborg. Han arvet godset Vestre Oldemorstoft og kjøpte godsene Lerbæk og Rugballegaard. Som landsdommer var han bl.a. dommer i en hekseprosess i 1683. Han var gift med Magdalene Boysen (1644–1676), datter av den kongelige danske Hoffzahlmeister Joh. Boysen, som var sønn av borgermester i Flensborg Johannes Boysen og Magdalene Beyer, barnebarn av den kjente juristen Christian Beyer.
Deres sønner var etatsråd, krigskommissær og godseier Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), som ble adlet i 1710, og krigskommissær og godseier Nicolai Nissen (1664–1717), begge behandlet nedenfor. De hadde også datteren Magdalene Catharina Nissen (f. 1665), gift med Jacob von Holten.
Den adelige slektsgrenen von Nissen Etatsråd og krigskommissær i Hertugdømmene (Slesvig og Holsten) (Herman) Lorentz von Nissen (1663–1717) ble adlet under navnet von Nissen gjennom adelsbrev av 3. november 1710 (navnet von Nissen er dessuten brukt av offiserer av slekten som ikke tilhørte den adelige grenen). Han ble eier av den adelige setegården Brandbjerg og i 1695 skjøtet broren Nicolai det ene av sine gods, Lerbæk, over til ham. Han var gift (fra 1689) med Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av biskop i Viborg Søren Glud (adlet 1679) og Ida Christine Moth, en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth. Ida Sophie Amalie Glud var altså kusine av kong Christian Vs sønn Ulrik C. Gyldenløve, og gjennom ekteskapet ble Søren Glud en del av mektige mothske parti.
Herman Lorentz og Ida Sophie Amalie var foreldre til generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763) og til Christian Ulrich von Nissen-Benzon til Skærsø (1691–1756), guvernør i Trankebar 1720–26 og kommandant på Dansborg i Ostindia fra 1718, senere etatsråd, stiftamtmann over Trondhjems stiftamt, stiftamtmann over Aarhus stiftamt, stiftamtmann over København, medlem av Højesteret 1744–56 og ridder av Dannebrogordenen 1747. Han var også far til døtrene Cecilie Katharina von Nissen (f. 1693) og Elisabeth Margrethe von Nissen (f. 1695). Etter den første ektefellens død var Herman Lorentz gift på nytt med enken Frederica Amalie Rathe.
von Nissen-Benzon til stamhuset Skærsø thumb|Dansborg i Trankebar, der Christian Ulrich von Nissen ble kommandant i 1718 og guvernør for kolonien i 1720 Tilleggsnavnet Benzon (von Nissen-Benzon) ble etter adelig skikk antatt av de to brødrene Christian Siegfried og Christian Ulrich da de arvet stamhuset Skærsø i 1754 fra sin kusine Sophie Amalia Benzon til Skærsø (gift med admiral Andreas Rosenpalm til Brorupgaard); hun overtok stamhuset 1730 og avstod det til sine fetre i 1754, ettersom den suksesjonsberettigede slekten Benzon døde ut i mannslinjen i 1741. Det var i opprettelsesbrevet bestemt at dersom personer utenfor Benzonfamilien tiltrådte stamhuset, skulle de ta det benzonske navn og våpen etter å ha fått kongelig patent på dette. Denne linjen av Benzonfamilien ble adlet i 1679 (den såkalte 3. adelige linje av 1679, eller Benzon til Skærsø). Stamhuset Skærsø ble opprettet av Christian Benzon i 1722; han døde barnløs i 1730.
Christian Ulrich von Nissen-Benzon døde barnløs, mens broren Christian Siegfried von Nissen-Benzon hadde to døtre: Hans eldste datter, som stamhuset fulgte videre, var Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med oberst Jacob Ludvig de Vauvert (1727–1809), som tok navnet de Vauvert-Benzon for å bli stamherre til sin frues gods. Deres datter Frederikke Christiane de Vauvert‑Benzon var gift med rittmester Henrik Fischer (1734–1794), og deres sønn, major og stamhusbesitter Jacob Ludvig Fischer (1776–1833), ble opptatt i den danske adelstanden med navnet von Fischer‑Benzon i 1805. Christian Siegfrieds yngre datter Friederike Georgine Amalie von Nissen-Benzon (1735–1775) var gift med oberstløytnant Johan Christoph von Oetken (1717–1775).
Etterkommere etter Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg
Den nålevende slekten Nissen stammer fra Herman Lorentz (von) Nissens bror, Nicolai (Nicolaus) Nissen til Lerbæk og Rugballegaard (1664–1717), som var kanselliråd fra 1705 og krigskommissær for den danske armé i Skåne 1709–10 (som Danmark da forsøkte å gjenerobre under den store nordiske krig) og i Jylland fra 1711. Nicolai overtok begge farens gods, men skjøtet Lerbæk over til broren Herman Lorentz i 1695. Han bodde først på Lerbæk, siden på Rugballegaard. Han var gift med Elisabeth Sophie (Banner-)Høeg (1669–1739) fra Nord-Jylland, datter av Gregers Ulfstand (Banner-)Høeg til Vang Hovedgård og hans andre ektefelle Birgitte («Birthe») Kaas («Kaas med muren»), som begge tilhørte noen av Danmarks eldste adelsslekter (Birthe Kaas døde da Elisabeth var liten og faren ble gift tredje gang med Anne Cathrine Sehested, en niese av stattholder Hannibal Sehested). Birthe var datter av lensherre over Lister len og oberst Jørgen Kaas fra Fyn, og Elisabeth Sophie Høeg var i tillegg til Banner/Høeg og Kaas etterkommer etter bl.a. slektene Grubbe, Holck, Ulfstand, Krafse, Bille, Gyldenstierne, Reventlow, Skinkel (alle tre), Lykke, Ulfeldt, Brahe, Rosenkrantz og Bjelke; hun var bl.a. etterkommer etter statsmennene Eske Bille og Claus Bille og videre av bl.a. riksrådene Holger Gregersen Ulfstand, Jens Holgersen Ulfstand, Mogens Gyldenstjerne og Jørgen Lykke. Nicolai og Elisabeth Sophie hadde hele 19 barn, men 11 døde som spedbarn. Etter Nicolais død var boet insolvent og enken satt igjen med en stor barneflokk, og Rugballegaard gikk ut av slektens eie gjennom at enken for seg og barna frasa seg arven. Av deres barn var sønnen Nicolai (Nicolaus) (von) Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var kanselliråd, Gregers Høeg Nissen (1709–1773) var guvernør i den danske kolonien St. Croix i Det karibiske hav og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Deres etterslekt er behandlet i det følgende.
Nicolai von Nissens etterslekt
Nicolai (von) Nissen (1692–1772) var gift med Christence Groll, datter av Johan Halvorsen Groll, som eide Hassel Jernværk til 1691, og Maren Arneberg.Frank Kolberg: «Christence Groll og hennes slekt». Genealogen nr. 1/2007: 18–19 Ektefellen hadde kommet fra Norge til Danmark som barn og var oppvokst der. Nicolai von Nissen tjenestegjorde i hæren i Danmark fra ca. 1709 og kom til Norge i 1747 som kaptein i det 1. vesterlenske infanteriregiment og sjef for det skienske landvernkompani. Han solgte embedet for 1500 riksdaler med kongelig tillatelse i 1753 og flyttet tilbake til Danmark, der han bodde hos broren Christian Ditlev i Tjørnelunde på Sjælland til sin død i 1772. Han brukte i tråd med tidens skikk navnet von Nissen fordi han var offiser (hans onkel hadde også fått dette navnet i sitt adelspatent). Hans datter og eneste barn Andrea Jaspara Nissen (1725–1772) ble værende i Norge, ettersom hun hadde giftet seg med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus (1721–1774). Deres etterkommere har ført navnet videre til våre dager, ofte i formen Nicolai Nissen Paus og tidvis også gjennom den kvinnelige formen Nicoline. Noen av deres etterkommere var lensmann i Kviteseid Nicolai Nissen Paus (1751–1841), skipsfører og skipsreder på Tangen Isaach Nicolai Nissen Paus (1780–1849), skipsreder på Tangen Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (1877–1956), grosserer og fabrikkeier Nicolay Nissen Paus (1885–1968) og forretningsmannen Nikolai Paus.
Christian Ditlev Nissens etterslekt