John Michael Hawthorn (født 10. april 1929 i Mexborough, Yorkshire, død 22. januar 1959) var en engelsk racerfører. Han kjørte i Formel 1 fra til . I 1958 vant han verdensmesterskapet for førere. I 1955 vant han 24-timersløpet på Le Mans.

Karriere Mike Hawthorn debuterte som racerfører i 1950, da han deltok og vant en sportsbilklasse i Brighton Speed Trials.Motor Sport, oktober 1950, side 493; Motor Sport, august 1951, side 379. I 1951 vant han med et poengs margin Motor Sport Brooklands Memorial Trophy, en konkurranse som strakte seg over en hel sesong på Goodwood.Motor Sport, september 1951, side 432. Han vant også Ulster Trophy Handicap på Dundrod og Leinster Trophy på Wicklow samme år.Motor Sport, januar 1952, side 11.

Hawthorn første løp i Formel 1 var Belgias Grand Prix 1952, hvor han kom på fjerdeplass. Han tok sin første Grand Prix-seier under Frankrikes Grand Prix 1953 på Reims.

I 1955 vant Hawthorn 24-timersløpet på Le Mans sammen med Ivor Bueb i en Jaguar D-type, etter en fremragende kjøring hvor han satte banerekord på under en tre timer lang duell med Juan Manuel Fangio i den første delen av løpet. Løpet ble imidlertid preget av ulykken som drepte 83 tilskuere og føreren Pierre Levegh, som skjedde da Hawthorn måtte bremse hardt for å redusere farten før inngangen til pit. Dette medførte at Lance Macklins måtte svinge unna med sin Healey og han havnet dermed i veien for Leveghs Mercedes. Etter kollisjonen med Macklin traff Leveghs Mercedes en jordvoll ved siden av banen. Bilen gikk i oppløsning og motoren og andre deler av bilen ble slengt inn i folkemengden i stor hastighet. Franske aviser trykte fotografier av Hawthorn og Bueb som feiret seieren med den vanlige champagnen, men omtalte dem med forakt.Deadliest Crash:the Le Mans 1955 Disaster BBC Four TV-dokumentar, sendt 16. mai 2010

I 1957 gikk Hawthorn til Ferraris fabrikksteam, og ble snart venn med landsmannen og teamkameraten Peter Collins. Under 1958-sesongen ble de to engelskmennene engasjert i en rivalisering med italieneren Luigi Musso, som også kjørte for Ferrari, og alle tre ble ansporet til intens konkurrering om prispenger. Musso omkom mens han lå på andreplass under Frankrikes Grand Prix 1958 på Reims, som Hawthorn vant.

Hawthorn vant verdensmesterskapet for førere i Formel 1 for selv om han bare hadde en seier mot fire for Stirling Moss. Han lå i en klar ledelse halvveis i Monaco GP da motoren på hans Ferrari 246 havarerte, mens på Monza lå han et minutt foran Tony Brooks da en feil med clutchen tvang han til å redusere farten slik at han endte på andreplass. Hawthorn fikk imidlertid en fordel ved at Stirling Moss var en gentleman, så som under Portugals Grand Prix i Porto, hvor Hawthorn først ble diskvalifisert fordi han etter at motoren hans hadde stanset fikk startet den igjen ved å rulle ned en bakke i motsatt retning, og fullførte løpet på andreplass. Etter diskvalifiseringen gikk Moss inn i saken på Hawthorns vegne og avgjørelsen ble til slutt omgjort. Etter et pitstopp midtveis i samme løp hadde Hawthorn akselerert tilbake gjennom feltet for å få et ekstra poeng for raskeste runde. Moss hadde ikke svart, muligens fordi han tvilte på at Hawthorn kunne kjøre så raskt med sviktende trommelbremser. Dette ekstra poenget pluss poengene for andreplassen bidro til at Hawthorn vant mesterskapet med bare et poengs margin til Moss. I det siste løpet i Marokko kjørte Hawthorn et taktisk konservativt løp hvor han tok sikte på å holde seg foran Moss' teamkamerater i Vanwall. Brooks' motor havarerte mens han lå like foran Hawthorn, og Stuart Lewis-Evans i den tredje Vanwall-bilen krasjet og omkom senere av brannskadene han pådro seg. Phil Hill, som lå på andreplass på de siste rundene, slakket opp og vinket Hawthorn forbi slik at han kunne ta de nødvendige poengene for å sikre seg mesterskapet.

Umiddelbart etter at han hadde vunnet tittelen kunngjorde Hawthorn at han ville legge opp som Formel 1-fører, etter å ha blitt sterkt påvirket av dødsfallet til sin nære venn og Ferrari-teamkamerat Peter Collins under Tysklands Grand Prix.

Dødsfall thumb|Jaguar Mk 1 Den 22. januar 1959, bare noen måneder etter at han hadde lagt opp, døde Hawthorn i en bilulykke på A3-veien ved Guildford, mens han kjørte i sin sterkt trimmede Jaguar Mark 1 sedan. Årsaken til ulykken er ukjent, og det har vært spekulert i førerfeil, mekanisk svikt eller en besvimelse. Hawthorn hadde nylig hatt besvimelser, kanskje på grunn av nyresvikt. Hawthorn allerede i 1955 mistet en nyre i en infeksjon, og hadde begynt å få problemer med den andre. På den tid ble det forventet at han bare ville kunne leve i tre år til.

Resultater Fullstendige Formel 1-resultater (Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde) År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Plass Poeng LD Hawthorn CooperT20 BristolBS1 2,0 L6 SUI  500  BEL4 GBR3 GER  NED4 ITARet 5. 10 AHM Bryde CooperT20 BristolBS1 2,0 L6 FRARet Scuderia Ferrari Ferrari500 Ferrari500 2,0 L4 ARG4 500  NED4 BEL6 FRA1 GBR5 GER3 SUI3 ITA4 4. 19 (27) Scuderia Ferrari Ferrari625 Ferrari625 2,5 L4 ARGDSQ 500  BEL4 GBR2 GER2 SUIRet ITA2 3. Ferrari553 Ferrari554 2,5L4 FRARet ESP1 Vanwall VanwallVW 55 Vanwall254 2,5 L4 ARG  MONRet 500  BELRet NC 0 Scuderia Ferrari Ferrari555 Ferrari555 2,5 L4 NED7 ITA10 Ferrari625 Ferrari555 2,5 L4 GBR6 Owen RacingOrganisation Maserati250F Maserati250F1 2,5 L6 ARG3 BELDNS 12. 4 BRMP25 BRMP25 2,5 L4 MONDNS 500  GBRRet GER  ITA  Vanwall VanwallVW 2 Vanwall254 2,5 L4 FRA10 Scuderia Ferrari Ferrari801 FerrariDS50 2,5 V8 ARGRet MONRet 500  FRA4 GBR3 GER2 PES  ITA6 4. 13 Scuderia Ferrari FerrariDino 246 Ferrari143 2,4 V6 ARG3 MONRet NED5 500  BEL2 FRA1 GBR2 GERRet POR2 ITA2 MOR2 1. 42 (49) Noter til tabellen: - Delt kjøring

Referanser

Eksterne lenker

Mike Hawthorn – a Tribute

Kategori:Britiske Formel 1-førere Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans Kategori:Personer fra Metropolitan Borough of Doncaster Kategori:Fødsler i 1929 Kategori:Dødsfall i 1959