alt=En fargerik tegning viser et rikt utsmykket fartøy med fire master og kanoner seilende i dønning mot et mindre fartøy|mini|Den første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.
Anthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.
Flåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.
Anthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstneriske verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Payne, Ann (2000): «An Artistic Survey», Knighton & Loades, side 20. Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.
For skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.
Forfatter og illustratør Ved å sammenholde signaturen på illustrasjonene med håndskrevne dokumenter i offisielle arkiver, er Anthony Anthony identifisert som forfatter og illustratør av rullen.C. S. Loades «The Manuscript and its Compiler» i Knighton & Loades (2000), side 5. Anthonys far var William Anthony (død 1535), en flamlender fra Middelburg i Zeeland som utvandret til England i 1503. William leverte øl til hæren, og Anthony fulgte i sin fars fotspor. Senest 1530 begynte han å eksportere øl og ble leverandør av øl til den engelske marinen. I 1533 ble Anthony utnevnt til kanonér ved Tower of London, en stilling han formelt beholdt til sin død.
Han avanserte til inspektør av Ordnance Office, den statlige institusjonen ansvarlig for å forsyne de engelske væpnede styrkene med artilleri, og det var i kraft av denne stillingen han samlet informasjonen til rullen. I 1549 ble han forfremmet til en livstidsstilling som sjefsinspektør for forsyningstjenesten ulike steder, eksempelvis i Tower, Calais, Boulogne som den gang var engelsk. Han forsatte arbeidet med å forsyne de engelske styrkene med våpen, og den siste måneden han levde, skaffet han til veie kanoner til bruk under en ekspedisjon mot Le Havre.C. S. Loades «The Manuscript and its Compiler» i Knighton & Loades (2000), sidene 3–4.
I 1939 antydet den nederlandske historikeren Nicholas Beets at den flamske illustratøren og kartografen Cornelis Antoniszoon (eller Antonisz., c. 1507–1553) kan ha vært Anthony Anthonys bror. Selv om Beets' antydning om slektskap var en teori, ble den fulgt opp av Geoffrey Callender i Mariner's Mirror i 1963 og har senere blitt gjentatt av flere andre forfattere.En nåtidig referanse finnes i Rodger (1997), side 548, note 35.
William Anthonys testamente nevnte ingen andre sønner, og Anthonisz er antatt å ha vært sønn av Antonis Egbertson, datter av Jacob Corneliszoon van Oostzanen. At Cornelis og Anthony var i slekt, er ifølge Ann Payne «formodentlig ikke umulig, men det er lite bevis for at de i det hele tatt var i slekt».Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), sidene 24–25.
Manuskriptets historie alt=Maleriet viser en mindre flåte med store, rikt dekorerte karakker som setter seil før overfarten til Gullbrokadeleiren ved Calais der Henrik VIII og kong Frans I av Frankrike skulle møtes for å styrke forbindelsen mellom de to landene. I forgrunnen to lave, befestede tårn som strutter av kanoner og bevæpnede soldater. I bakgrunnen, oppe til venstre i bildet, vises Dover Castle.Royal Collection Trust|mini|The Embarkation of Henry VIII at Dover (Henrik VIII's avreise fra Dover) er et samtidig maleri som i likhet med Anthonyrullen var ment å demonstere Tudorslektens kongelige autoritet og militære makt. «Skipsportretter» har en lang historie i maritim kunst, fra middelalderens segl og mynter til tidlige graveringer på 1400-tallet. Skip vist i profil, ofte uten besetning, var en vel etablert genre som ble ansett som den mest effektive måten å dokumentere fartøy på.Russell, Chapter III Anthonyrullen hører til en kunstgenre som skulle tjene to formål; på den ene side kunne skipsdetaljer og illustrasjoner av strategiske kystområder brukes til studier av egne sterke og svake sider, på den annen side tjente skrytende og livfulle fremstillinger av Tudorenes militærmakt til å forherlige kongen, imponere hoffet og avskrekke utenlandske ambassadører.
Tidens kart ble ofte dekorert med detaljerte skipsillustrasjoner, like mye for å markere områder med vann som for å live opp kartene. Slike kart var vanlige på denne tiden, og om man fant dem for enkle og kjedelige, satte man kunstnere til å dekorere kartene. Marinen ble utvidet under Henry VIIIs regjeringstid, og kongen var kjent for å være interessert i krigsskip. Det kommer fram blant annet i maleriet The Embarkation of Henry VIII at Dover («Henrik VIIIs avreise fra Dover»), som viser fartøyene som tok den 29 år gamle kongen og hans 5000 ledsagere til møtet med Frans I i Gullbrokadeleiren i 1520. Dette maleriet, nylig datert til rundt 1545, er en mulig inspirasjonskilde for Anthony og hans illustrasjoner.Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), side 20.
Tre historiske kart (plats) over maritime hendelser og ekspedisjoner tilskrives Anthony: Anna av Kleves rute fra Nederlandene til England (1539), et fransk angrep på et kystfort (ukjent år) og et fransk angrep på Brighton (juli 1545). Utformingen av fartøyene i disse maleriene, spesielt angrepet på Brighton, samsvarer bra med illustrasjonene i Anthonyrullen. Tidspunktet for utarbeidelsen av Anthonyrullen er ukjent, men kongen fikk rullen presentert i 1546, året den er datert. «Mary Rose» forliste under slaget i Solent i juli 1545, men en stund ble det regnet for mulig å heve henne, så det behøver ikke bety at Anthonyrullen allerede var påbegynt i 1545. Galeasene «Antelope», «Hart», «Bull» og «Tiger» var fremdeles under bygging i mars 1546 og «Hart» var ikke operativ før oktober samme år, likevel er alle illustrert i Anthonyrullen. Den franske galeien «Blanchard», som ble kapret 18. mai 1546, er derimot ikke tatt med.Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), sidene 20–23.
thumb|upright|left|alt=Kobbergraveringen viser en mann med fattet uttrykk iført en stor, sort og langhåret parykk|Samuel Pepys i 1689, Pepys eide to av Anthonyrullene og fikk dem kuttet opp og bundet inn i ett bind Etter at Anthonyrullene var blitt presentert for kong Henrik VIII, ble de arkivert i de kongelige samlingene. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, en administrator i Admiralitetet og en ivrig boksamler. Pepys oppga ikke hvordan han fikk rullene, men det antas at han fikk dem som gave for å ha skrevet ned kongens beretning om hvordan han unnslapp fra slaget ved Worcester i 1651. Planen var at Pepys skulle redigere og utgi den allerede kjente historien, men det skjedde aldri. Det er også kjent at Pepys planla å skrive den engelske marinens historie og var i gang med å samle materiale, men dette prosjektet ble heller aldri gjennomført. Sannsynligvis kjente kongen til Pepys planer, og ga ham rullene som gave eller som betaling for publisering av historien om flukten.
miniatyr|Henrik VIII, konge av England og øyenvitne til «Mary Roses» forlis På dette tidspunktet var det ikke kjent hvor rull nummer to befant seg; den ble først funnet i 1690. Finneren var Henry Thynne, oppsynsmann for det kongelige bibliotek, og som en nær venn av Pepys ordnet han det slik at Pepys fikk kopiere noen av illustrasjonene. I 1690 var Karl II død og Jakob II i eksil. Pepys hadde samme år trukket seg fra sin stilling som sekretær i admiralitetet og nektet å akseptere Vilhelm III og Marias styre, noe som betød at det var utelukket at han kunne få den siste rullen til sin boksamling. Det antas derfor at rull en og tre ble bundet inn kort tid etter. Ved Pepys død i 1703 arvet hans nevø John Jackson biblioteket. Etter Jacksons død i 1724 ble hele biblioteket inkludert bindet med Anthonyrullene overført til Pepys' gamle college Magdalene ved Cambridge der det har blitt oppbevart siden.C. S. Knighton, «The Manuscript and its Compiler» i Knighton & Loades (2000), sidene 4–5.
På 1780-tallet var rull to ansett som tapt, mens den i virkeligheten fortsatt var i kongefamiliens eie. Tidlig på 1800-tallet ga Kong Vilhelm IV rullen til datteren Mary FitzClarence, et av hans uekte barn med elskerinnen Dorothea Jordan. I 1824 giftet Mary seg med Charles Robert Fox, generalmajor og inspektør ved Ordnance Office, den samme stillingen som Anthony Anthony hadde hatt nesten tre hundre år tidligere. Fox var også boksamler, og historikeren Charles Knighton har antydet at selv om han visste hvor verdifull rullen var, holdt han den skjult slik at selv ekspertene ikke var klar over at den var bevart. I 1857 ble Frederic Madden, ansvarlig for manuskripter ved British Museum forevist rullen. Mary ønsket å selge den og etter prisforhandlinger kjøpte British Museum den for 15 pund. Rullen var beholdt i originalformatet og har siden 1999 vært oppbevart ved bibliotekets manuskriptsamling ved St Pancras, London.C. S. Knighton, «The Manuscript and its Compiler» i Knighton & Loades (2000), s. 5.
Anthonyrullen er en mye brukt primærkilde for historien til den engelske marinen på 1500-tallet, men det var først i år 2000 den fulle teksten og alle illustrasjonene ble tilgjengelige i ett bind.Knighton & Loades (2000), side xi.
Beskrivelse mini|alt=Et slitt dokument i pergament med flere kolonner med tekst over et bilde av et mindre seilfartøy|Denne illustrasjonen fra rull nr. to viser oppsettet som brukes gjennom dokumentet. Informasjon for hvert fartøy er gitt i kolonner direkte under illustrasjonen, her med informasjon om skipet «Grand Mistress», som bare såvidt skimtes over teksten, og et fullstendig bilde av galeasen «Anne Gallant». Anthonyrullen var opprinnelig fordelt over tre separate kalveskinnsruller. Rull én og tre er skåret opp og bundet inn i ett bind, mens rull to er bevart på originalformen. De tre rullene ble laget av 17 sammenlimte huder. Bredden er 70 cm (27 ½ inches) og høyden varierte fra 79 to 96 cm (31 til 37 ¾ inches).Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), side 23.