Kronologi 20. februar: Hitler erklærer seg selv som beskytter for ti millioner tyskere i Østerrike og Tsjekkoslovakia, som ifølge ham led på grunn av sin «sympati og solidaritet med den tyske rase og dens (nazi)ideologi», og på vegne av deres selvbestemmelsesrett. 13. mars: Tyskland rykker inn i Østerrike og innlemmer landet («Anschluß») 24. april Henlein og SdP fremlegger Karlsbad-programmet 21. mai: Maikrisen: delvis tsjekkoslovakisk mobilisering 30. mai: Invasjonen av Tsjekkoslovakia fastsettes til den 1. oktober 6. august: Runciman-delegasjonen ankommer Praha for å megle mellom den tsjekkoslovakiske regjeringen og SdP 4. september: Beneš fremlegger den «fjerde planen» for SdP, hvori han innfrir nesten alle kravene i Karlsbad-programmet 7. september: Henlein og SdP avbryter forhandlingene med Tsjekkoslovakia 12. september: Hitler fordømmer Tsjekkoslovakia i sin avsluttende tale under Reichsparteitag 13. til 16. september: Opptøyer iverksatt av SdP resulterer i militær respons fra den tsjekkoslovakiske hæren; Henlein flykter til Tyskland og danner Sudetendeutsche Freikorps 15. september: Chamberlain møtes med Hitler i Berchtesgaden 19. september: Den britisk-franske planen fremlegges for Tsjekkoslovakia, som innebar at Tsjekkoslovakia skulle avstå alle områder hvor mere enn 50% av befolkningen var tyskspråklige i bytte mot en internasjonal garanti av Tsjekkoslovakias grenses 21. september: Tsjekkoslovakia kapitulerer til den britisk-franske planen 21. til 22. september: Polen og Ungarn fremlegger territorielle krav på Tsjekkoslovakia 21. til 24. september: Delvis sovjetisk mobilisering 22. september: Demonstrasjoner imot regjeringens kapitulasjon fører til regjeringsskifte i Tsjekkoslovakia. 22. september: Chamberlain møtes med Hitler i Bad Godesberg; Hitler avviser Chamberlains tilbud og fremlegger sine nye krav i Godesberg-ultimatumet 23. september: Tsjekkoslovakia utsteder dekret om full mobilisering 24. september: Delvis fransk mobilisering 25. september: Tsjekkoslovakia avviser Godesberg-ultimatet 26. september: Hitlers ultimatum om at Tsjekkoslovakia skal akseptere Godesberg-ultimatet senest den 28. september 28. september: Delvis britisk mobilisering av Royal Navy 30. september: Münchenavtalen underskrives av Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, hvori Tsjekkoslovakia forpliktes til å avstå Sudeterlandet til Tyskland Sudetenkrisen er en betegnelse på den diplomatiske krisen som fant sted sommeren og høsten 1938 mellom Nazi-Tyskland på den ene siden og Tsjekkoslovakia, Storbritannia og Frankrike på den andre siden. Nazi-Tyskland gjorde krav på Sudetenland, et grenselandskap med nesten utelukkende tysk befolkning. Tsjekkoslovakia nektet å godta dette fordi området var historisk tsjekkisk landområde og av enorm strategisk betydning, da det meste av landets forsvarsverker var plassert langs den tysk-tsjekkiske grensen. Adolf Hitler var fast bestemt på å iverksette invasjonen av Tsjekkoslovakia senest den 1. oktober hvis tsjekkerne ikke aksepterte tyskernes krav, og mobiliserte de tyske styrkene. Tsjekkoslovakia var ikke villige til å overgi det såkalte Sudetenland uten kamp, og mobiliserte sine militære styrker for å stå imot et kommende tysk angrep. Krisen kunne eskalere til en europeisk storkrig, siden både Frankrike og Sovjetunionen hadde militære allianser med Tsjekkoslovakia og var forpliktet til å støtte dem i tilfelle tysk aggresjon.
Minnene om første verdenskrigs grusomheter og frykten for en ny storkrig førte til en fredelig avgjørelse av krisen ved Münchenkonferansen den 30. september mellom statslederne av Tyskland (Hitler), Storbritannia (Chamberlain), Frankrike (Daladier) og Italia (Mussolini). Avtalen ga Tyskland tillatelse til å innlemme Sudetenland, i bytte mot at Tyskland gav avkall på andre krav overfor Tsjekkoslovakia. Før krigen var over, tilbakekalte Storbritannia, Frankrike og Italia Munchen-avtalen og erklærte den for ugyldig.
Fra britisk side var formålet med Münchenavtalen å forhindre en ny storkrig. Men allerede den 15. mars 1939 brøt Adolf Hitler avtalen ved å invadere resten av Tsjekkoslovakia, og den 1. september 1939 invaderte Tyskland Polen, med den følge at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland.
Bakgrunn Situasjonen før første verdenskrig thumb|right|250px|Fordeling av etniske grupper i Böhmen og Mähren i Østerrike-Ungarn i 1911. Sudetenland var en region i Nordvest-Böhmen som hovedsakelig var bebodd av etniske tyskere (sudettyskere). Tyskere hadde bodd i området siden det 6. århundre. Fra det 12. århundre var Böhmen og Mähren et eget kongerike i det tysk-romerske rike, men uavhengig av de tyske riksstendene.
Etter at det přemyslidiske dynasti døde ut i 1306, ble Böhmen styrt av det luxemburgske dynasti, deretter det jagellonske dynasti, og senere av Huset Habsburg. I det 12. og det 13. århundre kom det store bølger av tyske innvandrere til både Böhmen og Mähren. Innvanderne konsentrerte seg i grenseområdene, hvor tyskerne grunnla mange byer. Enkelte av de senere tyske områdene var inntil tredveårskrigen hovedsakelig befolket av tsjekkere. Etter krigshandlingene og etterfølgende hungersnød og epidemier ble tyskere planmessig vervet til å bosette seg i området av Böhmens adel.
Inntil 1806 hørte Böhmen, Mähren og Schlesien til det tysk-romerske rike, hvoretter Habsburgerne innlemmet kongerikene Böhmen og Mähren i keiserriket Østerrike. De forble en del av det østerrikske keiserriket da de i 1867 slo seg sammen med kongeriket Ungarn for å opprette Østerrike-Ungarn. I løpet av det 19. århundret vokste nasjonalismen både blant tyskere og tsjekkere, og flere konflikter og sammenstøt mellom de to gruppene oppstod, blant annet i 1848, da den tysk-talende delen av befolkningen ønsket å delta i utbyggingen av en tysk nasjonalstat, mens den tsjekkisk-talende delen av befolkningen insisterte på å holde Böhmen utenfor slike planer.
Siden Sudetenland ikke dannet et enkelt historisk område, men var under den böhmiske kronen, er det vanskelig å skille Sudetenlands historie fra Böhmen og Mährens historie. Men i den siste halvdelen av det 1800-tallet begynte også sudettyskernes nasjonalistiske følelser å vokse. I kjølvannet av den økende nasjonalismen oppstod navnet «Sudetendeutsche» (sudettyskere) på begynnelsen av det 1900-tallet. Disse utgjorde opprinnelig en del av en større klassifisering av tre grupperinger av tyskere i det østerrikske keiserriket, som også inkluderte «Alpendeutsche» (Alpetyskere) i det som senere ble Republikken Østerrike og «Balkandeutsche» (Balkantyskere) i Ungarn og i regionene øst for dette. Av disse tre begrepene overlevde kun «Sudetendeutsche», på grunn av etniske og kulturelle konflikter i Böhmen.
På slutten av første verdenskrig begynte Østerrike-Ungarn å gå i oppløsning, og den 28. oktober 1918 erklærte Tsjekkoslovakia seg som en selvstendig stat. Sudettyskerne ville ikke bli en del av Tsjekkoslovakia, og samme måned erklærte områdene Nordöst-Böhmen, Nord-Mähren og Østerriksk-Schlesien seg som Deutschösterreichische Provinz Sudetenland i oktober 1918, og sluttet seg til Republikken Tysk-Østerrike i november 1918. Fra slutten av samme måned rykket tsjekkoslovakiske tropper inn i området og avbrøt etableringen av en tysk-østerriksk forvaltning. I desember flyktet provinsregjeringene i provinsene Deutschböhmen og Sudetenland i eksil for å unngå å bli tatt til fange. I september 1919, ble Sudetenland tildelt Tsjekkoslovakia ved fredsslutningen med Østerrike, Saint-Germain-traktaten.
Situasjonen i mellomkrigstiden miniatyr|høyre|Et kart over de forskjellige språkgruppene i Tsjekkoslovakia i 1930, med tysk-talende flertall i lilla. Ifølge folketellingen i februar 1921 levde 3 123 000 tyskere i Tsjekkoslovakia og utgjorde 23,4% av befolkningen. Områder som hadde tysktalende flertall var hovedsakelig Sudetenland, men også enklaver i Mähren og omkring byen Jihlava.
Opptakten Tysk ekspansjon og opprusting
Tysklands utenrikspolitikk overfor Tsjekkoslovakia
Karlsbad-programmet miniatyr|høyre|Konrad Henlein, lederen for det nazistiske Sudetendeutsche Partei (SdP).
Maikrisen
Fall Grün
Sudetenkrisen Runciman-delegasjonen
Krisen eskalerer
Chamberlains første møte med Hitler
Den britisk-franske planen
Regjeringsskifte og mobilisering
thumb|Den 22. september 1938 gikk befolkningen i Praha til generalstreik i protest mot Hodža-regjeringens kapitulasjon. Over 100 000 tsjekkere samlet seg på Wenzelsplassen. De krevde at Hodža gikk av for å bli erstattet av en militær regjering som ville forsvare landet.
Klokken 19 den 21. september 1938 aksepterte statsminister Milan Hodža, med støtte fra de andre politiske partiene og etter anbefaling av president Beneš, det fransk-britiske tilbudet ved Godesberg. Nyhetene om den tsjekkoslovakiske regjeringens kapitulasjon resulterte i et utbrudd av nasjonal indignasjon. I Praha samlet store folkemengder seg utenfor parlamentet og Hradčany og protesterte mot kapitulasjonen.Faber, Munich, 1938. s. 323. Neste morgen gikk innbyggerne til generalstreik og på Wenzelsplassen samlet 100Hodža000 demonstranter seg og krevde regjeringens avgang, innsettelsen av en militær regjering og et program om nasjonal motstand mot tyskerne.Faber, Munich, 1938. s. 324.
miniatyr|150px|venstre|General Jan Syrový ble utnevnt til statsminister den 22. september 1938 som lederen for «regjeringen for republikkens forsvar».Klokken 10 om formiddagen ble det kunngjort fra parlamentets balkong at Hodžas regjering, nå et symbol for kapitulasjon, hadde søkt avskjed. General Syrový ble bedt av president Beneš om å danne ny regjering. Syrový protesterte og insisterte på at han var offiser og ikke politiker, samt at han ikke var kvalifisert til stillingen. Beneš meddelte ham at nasjonen trengte ham, og etter ytterligere press aksepterte Syrový motvillig anmodningen. Han ble utnevnt til statsminister og forsvarsminister i den såkalte «regjeringen for republikkens forsvar» («Vlada obrany Republiky»), og fra parlamentets balkong talte han til folket:
Kl. 22 den 23. september 1938 utstedte regjeringen et dekret om nasjonal unntakstilstand og full mobilisering av den tsjekkoslovakiske hæren, en nyhet som ble møtt av stor begeistring av det tsjekkiske folket.
Godesberg-ultimatet
Tidsfristen nærmer seg
Den militære situasjonen Tsjekkoslovakia miniatyr|left|Den tsjekkoslovakiske hæren var en av de mest moderne og best organiserte i Europa på 1930-tallet. Fem dager etter regjeringen hadde utstedt dekretet om full mobilisering hadde den tsjekkoslovakiske hæren klart å mobilisere i alt 1 280 000 soldater til å forsvare landet. Ut over dette hadde hæren 217 000 hester, 26 000 kjøretøy, 350 stridsvogner, 70 panserbiler, 780 panservernskanoner, 2 270 feltkanoner og 250 luftvernkanoner til rådighet.
Hæren omfattet 22 aktive infanteridivisjoner (en av dem motorisert), 4 såkalte «raske divisjoner» («rychlá divize») bestående av en kavaleribrigade og en motorisert brigade med stridsvogner, 11 såkalte grenseområder («Hraniční oblast») med en størrelse som mer eller mindre tilsvarte en divisjon.
De tsjekkoslovakiske troppene var godt trente, hadde moderne utrustning, høy moral og var villige til å forsvare landet. Den tsjekkoslovakiske hæren hadde kun 350 stridsvogner i 1938 sammenliknet med tyskernes 2 606. Dog var størstedelen av tsjekkernes stridsvogner (298) av typen LT vz. 35, som var bedre pansret og hadde 37 mm kanon som var både overlegen i forhold til de tyske Panzerkampfwagen I og Panzerkampfwagen II.