De joniske øyers forente stater (gresk: Ηνωμένον Κράτος των Ιονίων Νήσων, Inoménon Krátos ton Ioníon Níson; italiensk: Stati Uniti delle Isole Ionie) var en stat og et protektorat underlagt Storbritannia i tiden mellom 1815 og 1864. Det var en etterfølgerstat til den septinsulære republikk («Republikken de sju øyer»). Denne staten, bestående av hva som i dag er De joniske øyer, ligger i dagens Hellas. De sju øyene ble avstått fra Storbritannia og gitt som britisk gave til den nykronede greske konge, Georg I, The Times (London) 8. juni 1863 s. 12 spalte C og ble da en del av den selvstendige nasjonen Hellas. Paschalidi, Maria (2009): Constructing Ionian Identities: The Ionian Islands in British Official Discourses; 1815-1864 (PDF), University College London
Historie thumb|De joniske øyer Forut de franske revolusjonskrigene hadde De joniske øyer vært underlagt republikken Venezia. Med oppløsningen av denne enheten i freden i Campo Formio i 1797, ble øyene annektert av den første franske republikk, og da opprettet som et fransk departement i Hellas. Mellom 1798 og 1799 ble franskmennene fordrevet av en felles russisk-osmansk flåte. Okkupasjonsmaktene opprettet den septinsulære republikk, underlagt Det osmanske rike, med dens sikkerhet garantert av det russiske keiserdømmet, og hadde en viss uavhengighet og selvstyre fra 1800 og fram til 1807.
De joniske øyer ble deretter okkupert på nytt av Frankrike etter freden i Tilsit i 1807 mellom keiser Napoléon Bonaparte, tsar Alexander I av Russland og kong Fredrik Vilhelm III av Preussen etter Frankrikes seier mot russiske styrker i slaget ved Friedland. 2. oktober 1809 beseiret Storbritannia den franske flåten utenfor øya Zakynthos og erobret Kefalonia, Kythira og Zakynthos. Britene tok Lefkada i 1810. Øya Korfu forble besatt av franskmennene fram til 1814.
Wienerkongressen besluttet å plassere De joniske øyer under eksklusiv «beskyttelse» av Storbritannia. Til tross for britisk militær administrasjon garanterte det østerrikske keiserrike kommersiell status likestilt til Storbritannia. Dette opplegget ble formalisert med ratifikasjonen av «Maitlandkonstitusjonen» den 26. august 1817 som opprettet en føderasjon av sju øyer med generalløytnant Thomas Maitland som dens første lord høykommisjonær av De joniske øyer.
Den 29. mars 1864 signerte representanter fra Storbritannia, Hellas, Frankrike og Russland Londontraktaten av 1864 som sikret overføringen av herredømmet til Hellas, noe som var ment å sikre styret til den nyinstallerte kong Georg I av Hellas. Således, den 28. mai, ved proklamasjon av lord høykommisjonæren, ble De joniske øyer endelig gjenforent med Hellas. Hertslet, Edward: The map of Europe by treaty (PDF). s. 1609.
Flagg thumb|De forente stater av De joniske øyers flagg. De forente stater av De joniske øyers flagg var basert på det britiske blue ensign med Markusløven på flaggduken, noe som hadde vært et symbol på joniske flagg siden tiden under republikken Venezia.«Septinsular Republic», Everything2
Språk I henhold til den andre konstitusjon av republikken av 1803 skulle gresk være det fremste og offisielle språket, noe som var i kontrast til situasjonen under den septinsulære republikk. Costituzione Della Repubblica Settinsulare (1803). (italiensk) Italiensk var fortsatt i bruk, men hovedsakelig i offisiell sammenheng grunnet øyenes fortid. Den eneste øya hvor italiensk hadde en utstrakt spredning var Kefallinia hvor en stor andel av befolkningen hadde venetiansk italiensk som førstespråk. Kendrick, Tertius T. C. (1822): The Ionian islands: Manners and customs. J. Haldane. s. 106.
Statene De forente nasjoner av De joniske øyer var en føderasjon. De omfattet sju øyer som ble oppfattet som stater. Navnene som er oppgitt nedenfor er ikke de den gang offisielle navn, men hva som er gjeldende i dag:
Stater Hovedstad Valgte medlemmer Korfu Korfu by 7 Kefallinia Argostoli 7 Kythira Kythira by 1 eller 2 Kythira, Ithaka, og Paxos valgte hver et medlem, men de tre valgte et andre medlem på rotasjon. Konstitusjonen til De joniske øyer, Artikkel VI Ithaka Vathy 1 eller 2 Paxos Gaios 1 eller 2 Lefkada Lefkada by 4 Zakynthos Zakynthos by 7
Styre
thumb|Neo Frourio på Korfu Styret var organisert under ledelse av den britiske lord høykommisjonæren, utpekt av den britiske monarken etter råd fra den britiske regjeringen. Totalt sett var det ti briter som fungerte i denne posisjonen, inkludert William Gladstone som en ekstraordinær lord høykommisjonær.
De joniske øyer hadde et parlament med to kamre, og besto av et lovgivende organ og et senat. Konstitusjonen til De joniske øyer, Artikkel VII
De britiske lord høykommisjonærene av De joniske øyer (i tillegg til den greske overgangsguvernøren, utpekt på et år for enosis (unionen/foreningen) med Hellas i 1864).
James Campbell 1814–1816 Thomas Maitland (1759–1824) 1815–1823 Frederick Adam (1781–1853) 1823–1832 Alexander Woodford (1782–1870) 1832–1832 George Nugent-Grenville, 2. baron Nugent (1788–1850) 1832–1835 Howard Douglas (1776–1861) 1835–1840 James Alexander Stewart-Mackenzie (1784–1843) 1840–1843 John Colborne, 1. baron Seaton (1778–1863) 1843–1849 Henry George Ward (1797–1860) 1849–1855 John Young, 1. baron Lisgar (1807–1876) 1855–1859 William Gladstone (1809–1898) 1859–1859 Henry Knight Storks (1811–1874) 1859–1863 Greve Dimitrios Nikolaou Karousos, president av parlamentet (1799–1873) 1863–1864
Referanser
Eksterne lenker «Constitution of the Ionian Islands» (engelsk). Universitetet i Kassel «Costituzione Delle Isole Jonie», konstitusjonen på italiensk «Treaty between Great Britain and Russia, respecting the Ionian Islands», det originale avtaleteksten på WikiSource
Kategori:Stater og territorier etablert i 1815 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1864 Kategori:Hellas' historie Kategori:Tidligere republikker i Europa