thumb|Forurensning av miljøet ved søppel i Guyana. thumb|Forurensning av luften, her smog i sentrum av Moskva i august 2020. miniatyr|Plastforurensing i Maricao River, Puerto Rico miniatyr|Jordforurensning etter gruvedrift ved Brukunga Pyrites Mine, Sør-Australia, 1992 miniatyr|Albatrosunge som døde av plastbiter den ble matet med av foreldrene Forurensning er innføringen av forurensninger i det naturlige miljøet som forårsaker uønskede endringer. «Pollution», Merriam-Webster Online Dictionary Å forurense er generelt tilgrising, besudling, eller noe som blir urent, men forurensning kommer i mange negative former.«forurense», NAOB I den norske forurensningsloven er forurensning definert som tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsloven regner også støy, rystelser, lys, annen stråling og påvirkning av temperaturen som forurensning hvis myndighetene regner det som forurensning.«Forurensningsloven §6», Lovdata

Forurensning kan således ta form av hvilket som helst stoff (fast, flytende eller gass) eller energi (som radioaktivitet, varme, lyd eller lys). Forurensninger, komponentene i forurensning, kan enten være fremmede stoffer/energier eller naturlig forekommende forurensninger. I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning. Forurensning kan være utslipp av skadelige stoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat.«Forurensning truer naturmangfoldet», Sabima De synlige og beregnede skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.

Grenseverdier for forurensning I balansegangen mellom antatt skade i mottakeren og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser.Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020 (PDF), Miljødirektoratetm veileder M-608, 2016 I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.«Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)», Lovdata Det er Miljødirektoratet som er forvalter av forurensningsloven, og håndhever denne i Norge. EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.«EØS-avtalen om klima og miljø», Regjeringen.no, sist oppdatert 11. okrober 2021

Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).

Størst bidrag til luftforurensning kommer fra:«Kilder til lokal luftforurensning i Norge», Miljøstatus Norge. Arkivert fra originalen den 2. juni 2009

Veitransport Industri Oppvarming

Mengden av vannforurensning måles ved slaminnhold, bakterieinnhold og tungmetaller.

Forsøpling

Se Avfall

Forsøpling er kriminell kasting av upassende gjenstander på offentlige og private eiendommer, spesielt i naturen. Dette kan inkludere alt fra småting som papir og plastposer til større gjenstander som gamle møbler og elektronikk.

Det er ikke noe pent å se på, ødelegger landskapet og reduserer områdets estetiske verdi, noe som kan påvirke lokalsamfunn og turisme.

Forsøpling kan skade dyreliv og økosystemer. Dyr kan forveksle søppel med mat eller bli fanget i det, noe som kan føre til skader eller død. Det er for eksempel et problem at drikkebokser som blir kastet i veikantene kan komme inn i dyrefor slik at husdyr som spiser det blir skjært opp innvendig å dør.

Søppel kan tiltrekke skadedyr og spre sykdommer, spesielt hvis det inkluderer matavfall eller farlige materialer. Havner søplet i elver, vann eller sjø kan det forurense vannkilder, påvirke drikkevannskvaliteten og skade økosystemer. Rydding av forsøpling krever ressurser som kan være kostbart for lokalsamfunn og myndigheter.

Forurensning av luften Se Luftforurensning Luftforurensning er utslipp av kjemikalier og partikler til atmosfæren. Vanlige gassformige forurensninger inkluderer karbonmonoksid, svoveldioksid, klorfluorkarboner og nitrogenoksider produsert av industri og motorkjøretøyer. Fotokjemisk ozon og smog dannes når nitrogenoksider og hydrokarboner reagerer på sollys. Svevestøv kjennetegnes ved deres mikrometerstørrelse.

Med den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1700-tallet kom røyk fra fabrikkpiper og forgiftet luften av de voksende byer. Selv om det er færre av slike skorsteiner nå, er luften hver dag forurenset av eksos fra biler og lastebiler.

Når forurenset luft blandes med regnvann, gir det en syre som angriper metall, tre, murstein og stein. Skog og annen vegetasjon visner og dør av denne sure nedbøren. Planter vokser saktere og er i dårligere forfatning. Dette påvirker igjen dyr som lever av planter.

I lufta blir ulike typer støv og gasser blandet: Svevestøv (PM2,5 og PM10) fra blant annet vedfyring, eksos, asfalt og bildekk, nitrogendioksid (NO2) fra eksos, og ozon som blir dannet i lufta fra komponenter fra ulike kilder. Til sammen eller hver for seg kan forurensningene utløse helseplager og er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død.«Luftforurensning i Norge», Folkehelseinstituttet (FHI)

Sur nedbør Se Sur nedbør Sur nedbør fører til forsuring og skyldes nedbør som er uvanlig syrlig, altså nedbør med forhøyede verdier av hydrogen ioner (lav pH-verdi). Dette har i de fleste tilfeller en negativ effekt på planter, dyr og det generelle økosystemet. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør, som regel et resultat av forbrenning av fossilt brensel, der svoveldioksid og nitrogenoksider reagerer med vannmolekyler i atmosfæren og produserer syre. Rundt 90 prosent av svovel- og nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land, spesielt fra Storbritannia, Tyskland og Polen, selv om de europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 20-30 årene. Kalking av innsjøer og vassdrag er et tiltak for å motvirke forsuringen, noe Norge har en tiltaksplan for. Sur nedbør truer nemlig naturmangfoldet i norske ferskvann, og i store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen. Myndighetene gjennomfører derfor kalking i et stort antall elver og vann.

Forurensning av jord

Jordforurensning oppstår når kjemikalier frigjøres ved søl eller lekkasje men også fra sprøyting. Blant de viktigste jordforurensningene er hydrokarboner, tungmetaller, MTBE, ugressmidler, plantevernmidler og klorert hydrokarbon.

Dagens bønder bruker store mengder plantevernmidler som ikke bare dreper skadedyr, men kan også ta livet av harmløse insekter. Fuglene som spiser insekter med plantevernmidler i dem er også berørt. Noen av disse fuglene vil i sin tur blitt spist av andre rovfugler som senere dør av giften. I enkelte land med store områder blir skog brent ned for å gjøre områder tilgjengelige for beite eller avlinger. Skogsplanter og dyr dør ut når økosystemet deres blir ødelagt. Området er fruktbart fra asken av brent skog, men etterpå blir jorden dårlig og mer skog må brennes ned. Det forlatte landstykket begynner deretter å erodere og blir blåst bort som støv.«Forurenset grunn», Miljødirektoratet

Brenning av skog har en annen effekt. Trær er store renseanlegg som omdanner karbondioksid til oksygen. De industrialiserte landene bruker fossilt brensel med en økende utslipp og fyller atmosfæren med sine etter biprodukt, karbondioksid. Det blir en gradvis oppbygging av karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette gjør at solens varme kan passere gjennom atmosfæren, men samtidig er varmen fanget slik at jorden blir langsom varmet opp. Dette er kjent som drivhuseffekten.«Naturlig drivhuseffekt er avgjørende for livet på jorda», Miljøstatus

Forurensning av vann thumb|Oljeutslipp ved en strand i Tyskland Vannforurensning er forårsaket av utslipp av industrielt avløpsvann, industrielt avfall, kloakk og landbruksavrenning til overflatevann eller grunnvann. Gjennom søl eller med vilje. Det kan også være fra ulykker med båter, biler eller tanker hvor det blir utslipp av olje eller kjemikalier.

Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver og vann, men noen elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler som er vasket ut fra jorda ved regnvann.

I noen elver og vann er fisk og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier eller annen forurensing. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre.

Plastforurensing

Se Plastforurensing

Plastforurensning er plastgjenstander og partikler (f.eks. plastflasker, poser og mikroperler) som er kommet på avveie og havnet på land, vannveier og hav. Dette forurenser jordens miljø noe som påvirker mennesker, dyreliv og deres habitat negativt.

Plast er rimelig og holdbart, noe som gjør dem svært tilpasningsdyktige for ulike bruksområder, som et resultat velger produsenter å bruke plast fremfor andre materialer. Imidlertid gjør den kjemiske strukturen til de fleste plaster dem motstandsdyktige mot mange naturlige nedbrytningsprosesser, resultatet er at de brytes ned veldig sakte. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger kan se den med det blotte øye. Den langsomme nedbrytingen fører til at et store volumer plast kommer inn i miljøet og beveger seg gjennom økosystem.

Det er anslått at 1,1 til 8,8 millioner tonn plastavfall kommer ut i havet hvert år. Det er anslått at det var 86 millioner tonn plastavfall i havene på slutten av 2013, det vil si at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har kommet ut i havet og har samlet seg der. Anslaget for 2019 var 110 millioner tonn, og om det ikke blir utført vesentlige tiltak vil det firedobles innen 2050.

Kina er den nasjonen med dårligst plastavfalls håndtering og står for 27,7 % av verdens totale forurenser i havet. Andre land som også er store forurensere er Indonesia med 10,1 %, Filippinene med 5,9 %, Vietnam med 5,8 % og Sri Lanka 5,0 %. Disse fem landene står for mer enn halvparten av plastforurensingen i havene.

I havvirvelene blir det store ansamlinger av søppel, mest plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er Great Pacific Garbage Patch. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner kvadratkilometer, består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier tilsammen mellom 45 000 og 129 000 tonn.

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Når plasten havner i mage og tarm gir det en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner. Blir bitene små nok kan de gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper, som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.

Farlige kjemikalier Import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk er forbudt.

Ikke alle kjemikalier er like skadelige. Enkelte er harmløse. Andre kan imidlertid forårsake alvorlige helseskader, slik som akutt forgiftning, etseskader, irritasjonsskader, hjerneskader samt andre kroniske skader; allergi, kreft, fosterskader eller skader på arvestoffet.

Produktgrupper som Miljødirektoratet har hatt i søkelyset er maling, lim, lakk, rensemidler, pleiemidler, løsemidler, vaskemidler, duftprodukter og liknende.

Elektromagnetisk forurensning

Se Elektromagnetisk stråling og helse

Elektromagnetisk forurensning er overflod av elektromagnetisk stråling i deres ikke-ioniserende form, slik som radio- og TV-sendinger, Wi-fi osv. Selv om det ikke er noen påviselig effekt på mennesker, kan det være forstyrrelser med radioastronomi og effekter på sikkerhetssystemer til fly og biler.

Støyforurensning

Se Støyforurensning