miniatyr|Varebil fra Freia parkert foran Brugata 3b i Oslo. Den såkalte «Freiabilen» er en Renault 1913, med norskprodusert karosseri, og hadde opprinnelig registreringsnummer A-562. Bilen ble brukt fram til 1931, og ble i 2021 totalrenovert av Kjell Ivar Haltvik, som eier den som privatperson.
miniatyr|Freia fabrikker, Rodeløkka. Ny fabrikk oppført 1983. Freia er et norsk sjokoladevaremerke. Selskapet ble grunnlagt i 1889, og var Norges største produsent av sjokolade inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i nåværende Mondelēz International i 1993.
Bakgrunn og virke Freia ble grunnlagt i 1889 av Olaf Larsen (1867–1920), og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen (1851–1923). Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted., som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851–1923). Freia ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst (1868–1946). Larsen var fabrikkbestyrer frem til 1898, da han etablerte Olaf Larsens Chokoladefabrik. Holst utviklet etter hvert Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.
Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien, som bodde i Residence-bygget i Trondheim, i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte man velge et annet navn enn Freia for den svenske fabrikken, og man valgte artsnavnet på fuglen i Freias varemerke, Marabustorken.
I 1927 var Freias slogan i reklamer Gi chocolade en plads i den daglige kost!Reklame i Hjemmet 5. mai 1927
I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou, til sammen 55 %, til Kraft General Foods, eid av morselskapet til tobakksprodusenten Phillip Morris. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6 %), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. 22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.
Philip Morris Companies, Inc, som hadde byttet navn til Altria, solgte seg ut av Kraft i 2007. I 2012 ble Kraft delt i to, og Mondelēz International er den av de to som eier Freia i dag.
Etter Krafts oppkjøp er fortsatt det meste av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo (Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin). Deler av produksjonen er satt ut til Litauen, Estland og Sverige, etter omstruktureringer av morselskapet på midten av 2000-tallet.
Store deler Freias arkiv fra hele perioden er bevart, og det ble avlevert til Riksarkivet i 2012.Freia 1877-2006, arkivert på Riksarkivet
I 2023 ble Freia-produkter utsatt for boikott fra en rekke norske selskaper siden morselskapet Mondelēz International fortsatte sin drift i Russland, som var blitt utsatt for handelssanksjoner på grunn av invasjonen av Ukraina. miniatyr|Fuglen på sjokoladebitene er en marabustork.
Logo og markedsføring Marabustorken Hver bit av Freia Melkesjokolade prydes av en marabustork. Dette varemerket stammer fra en konkurranse som ble arrangert av Freia i 1907, som gikk ut på å dekorere en kakeboks. Vinneren av konkurransen ble retusjør Oscar Carl Augen Kristoffersen (1884–1908). I premie vant han et stipend på 400 kroner, nok til en studiereise til Italia. Kristoffersen kom dessverre ikke så langt, da dampskipet «Bekkelaget», som skulle frakte ham til Italia, forliste kort tid etter avgang i Oslofjorden den 23. juli 1908. Kristoffersen omkom, men rakk å etterlate seg et av Norges mest kjente varemerker.
Freia-uret Lille julaften 1909 lyste Europas første lysreklame opp Karl Johan fra toppen av Thunegården, med Freias logo og ordet «Chokolade». Ordet ble byttet ut med «Kakao Regia» i 1912. I 1922 fikk reklamen sitt første animerte element, da det ble satt opp to marabustorker og en stripe med lyspærer som ble tent og slukket på en slik måte at de så ut som en pakke kakao som ble kastet mellom storkene. Animasjonen ble byttet ut med en klokke i 1925, men først i 1956 ble storkene fjernet, og de første neonrørene kom på plass. I 1987 ble skiltet redesignet til fasongen den har i dag. I 2012 ble skiltet totalrenovert og neonrørene byttet ut med LED-dioder. De tidligere svært enkle animasjonene av striper i bevegelse utover i et fåtall farger, ble nå erstattet med mer kompliserte og fargerike animasjoner. I 2025 ble dette benyttet til å vise regnbuefarger på skiltet én kveld etter kritikk av at Mondelez sluttet å selge regnbuefargede Nonstop under pride og fjernet informasjon om arbeid for likestilling og mangfold fra sine nettsider.
Freia-uret, eller Freiaklokken, er et fredet landemerke og med sine 120 m² Nord-Europas største taklysreklame.
Lanseringsår
1895: Selskapssjokolade 1897: Mandelstang 1905: Kong Haakon (konfekteske) 1906: Melkesjokolade 1911: Lohengrin – gikk ut av produksjon i 2019 1912: Kakao 1920: Melkesjokolade 1921: Dronningsjokolade 1926: Firkløver 1926: Monolit 1937: Kvikk Lunsj 1949: Japp 1952: Non Stop 1953: Daim 1953: Dessertsjokolade (konfekteske) 1955: Smil 1957: Twist 1957: M 1963: Fruktnøtt 1968: Peanøttkubbe 1969: Toppris 1970-tallet: Bugg (tyggegummi) 1978: Krokanrull 1979: Pigall 1985: Lys kokesjokolade ?: Basic (sjokolade) 1999: Påskeegg 2000-tallet: Melkesjokolade med Appelsinkrokan – tatt ut av produksjon 2000: Tigersjokolade – tatt ut av produksjon 2000: 2000 – tatt ut av produksjon 2001: Melkesjokolade Porøs – tatt ut av produksjon 2007: Melkesjokolade med Non-Stop 2008: Melkesjokolade med Daimbiter 2008: Smil Mint 2008: Melkesjokolade med Walters Mandler 2009: Klassikere 2009: Melkedrøm med yoghurt og bringebær – tatt ut av produksjon 2009: Melkedrøm med karamell og valnøtt – tatt ut av produksjon 2009: Melkesjokolade med jordbær – tatt ut av produksjon 2010: Japp Hasselnøtt 2010: Melkesjokolade med Kvikk Lunsj 2011: Walters No 156 – tatt ut av produksjon 2011: Walters Drasjé 2011: EGO Melkesjokolade 2011: EGO Walters Mandler 2011: EGO Lakris 2011: EGO marengs og nøtter 2012: Melkesjokolade med Toppris 2012: Melkesjokolade Boble 2012: Popcorn 2012: Melkebart 2012: Kokoskubbe 2013: Japp Star 2013: Melkesjokolade med jumbomais – tatt ut av produksjon 2013: Melkesjokolade med M 2013: Melkesjokolade Munch 2013: Melkesjokolade med venner 2013: Japp med Venner 2013: Twist Boks 2014: Melkesjokolade med Oreo (2014)
Uten årstall:
Helnøtt Toffin Daim Krisp Perle Hasselnøtt Knask Rosiner Påskekos Sjokoladeappelsin Sjokoladeegg Julekuler Julemix Pose Juleglede Julenisseplate Juletrekuler M Jul Non Stop Melkesjokolade Hvit Kokesjokolade Melkerull Melkehjerter Melkesjokolade Eventyrpose Melkesjokolade med Walters mandler Gode Ønsker Premium Sitron & ingefær (utgått) Premium Marsipan Premium Mørk sjokolade & mousse Premium Fransk nougat Premium Mandel Premium Biscotti Premium Karamell Premium 70% Pekan & havsalt Premium 70% Kakao Premium 70% Kakao Mini Premium 70% Appelsin Premium 70% Mint Premium 86% Kakao Noblesse – tatt ut av produksjon Mandelkrokan – tatt ut av produksjon Brystkarameller – tatt ut av produksjon Capri – tatt ut av produksjon Daimkuler – tatt ut av produksjon Melkedrøm med kjeks, krem og sjokoladesaus – tatt ut av produksjon Melkedrøm med krokan, krem og karamell – tatt ut av produksjon Melkedrøm med krem og jordbærsaus – tatt ut av produksjon Melkedrøm med vaniljekrem og blåbærsaus – tatt ut av produksjon
Galleri
Referanser
Litteratur Hilde Ibsen Mellom profitt og moral – bedriftsvelferd ved A/S Freia Sjokoladefabrikk, 1996 ISBN 9788251834780 Alf Folmer «Sjokoladefabrikken», Byminner nr.2-2009, s.2-21
Eksterne lenker
Katalog over Freias arkiv i Riksarkivet
Kategori:Bydel Grünerløkka Kategori:Selskaper etablert i 1889 Kategori:Selskaper opphørt i 1993 Kategori:1889 i Norge