Solnør er en gård i Ålesund kommune (tidligere Skodje omkring 30 km øst for Ålesund). Gården er kjent fra middelalderen da den tilhørte Giskegodset. Gården er på rundt 5000 mål, hvorav en liten del innmark. Gården ligger rett øst for det smale og grunne Dragsundet som skiller Uksenøya fra fastlandet. Det er trolig en stor forekomst av jerntitanmalm i berggrunnen ved Solnør.

Innmarken brukes for en stor del til golfbane og har blant annet klubbhus for Ålesund golfklubb.Norsk golf, april 2006. I 2024 ble eiendommen lagt ut for salg til 29 millioner kroner. I 2023 la Statens vegvesen frem et forslag om å anlegge ny E39 gjennom golfbanen.

Etymologi Det er usikkert om det var gården eller elven som renner gjennom eiendommen – Solnørelva – som først fikk navnet «Solnør»; ordet «nør» eller «norr» betyr smalt sund.. Ivar Aasen skrev i 1840 at navnet Solnør trolig var meget gammelt, og at lokal uttale var Solnår. Det finnes et regnskap for Giskegodset fra 1563 der formen «Solnor» er brukt. Aasen trodde at navnet Solnør var relatert til Dragsundet (et smalt sund) og Oluf Rygh skrev at navnet er uvanlig.

Historikk

Eiere på 1800-tallet Gården ble kjøpt av Ludvig Daae i 1820Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang. og senere overtatt av hans sønn Ludvig Daae (1829–1893), de var henholdsvis onkel og fetter av Suzannah Ibsen.

Ivar Aasen Ludvig Daae og hans kone Barbara Wind hyrte i 1835 den unge Ivar Aasen som privatlærer til sine barn. Det var i tiden på Solnør at Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog»,Dag og Tid, 2. august 2013, s.16. og tiden på Solnør var avgjørende for at han bestemte seg for å gjenreise det norske språket. Aasen hadde tidligere vært huslærer og gått i lære hos Hans Conrad Thoresen, Ludvig Daaes svoger og Henrik Ibsens svigerfar. Thoresen formidlet kontakt med Daae slik at Aasen fikk arbeid på Solnør.

Aasen var syv år på Solnør, og i den tiden begynte han å studere sunnmørsdialekten og drev studier av plantelivet i området. Aasen brukte den store boksamlingen på Solnør og lånte bøker av Daaes kontakter; Aasen lærte seg der gammelnorsk og studerte islandsk grammatik av Rasmus Rask. Kapellanen Johan Petter Berg i Borgund, senere gift med Lina Daae, hjalp Aasen med språkstudiene. Kaptein Daae abonnerte på aviser og tidsskrifter som Aasen leste, blant annet fulgte han debatt mellom P.A. Munch og Henrik Wergeland om norsk talemål og dansk skriftspråk. Munch antydet at et nytt norsk skriftspråk kunne bygge på en god dialekt og gammelnorsk, mens Wergeland mente at fornorsking av dansk var det beste. I august 1841 besøkte han Bergen med botanikken sin og beskrivelse av grammatikk og talemål på Sunnmøre. Biskop Jacob Neumann ble imponert over Aasens språkstudier, og via Frederik Moltke Bugge medvirket Neumann til at Vitenskapsselskapet i 1842 tildelte Aasen et toårig stipend til å drive språkgransking på Vestlandet. Aasens reise fra Solnør til Bergen i 1841 var avgjørende for hans videre virke.

Også etter at han var sluttet som huslærer på Solnør holdt Aasen kontakten med sin tidligere elev Ludvig Daae d.y. Bygninger Hovedbygningen ble oppført av Ludvig Daae i 1820 og er fredet. Bygningen er av laftet tømmer og kledd med liggende panel. Huset har dobbelroms midtgangsplan, og eksteriøret har klassisk symmetrisk preg med ark, valmet tak og hovedinngang midt på fasaden. Portalinnrammingen er klassisk med bueformet overstykke og søyler.Sylthe, Christ Allan (1989): Freda bygningar på Sunnmøre. Tidsskrift for Sunnmøre historieforening, 65. årgang. Det er et parkanlegg nedenfor bebyggelsen. Solnør var på 1800-tallet kjent for sitt bibliotek og Daae utvidet boksamlingen til 10000 bind.

Kontorbygningen fra 1868 er fredet; på gården er det stabbur og låve fra 1860-tallet.

Kverner og sagbruk Solnørelva har sitt utløp ved gårdsbebyggelsen, og har i årenes løp hatt flere kverner for maling av korn. Tømmer var lenge en viktig inntekt for gården, det var eget sagbruk nevnt i 1586 og den fine furuskogen ble kommentert av Hans Strøm. Skotske og hollandske skip kom fra 1500-tallet av til Solnør for å kjøpe trelast. Saga på Solnør er nevnt i 1563 er det eldste kjente sagbruket på Sunnmøre.

Solnørelva ble vernet i 1993.

Elva har et nedbørsfelt på 36 km2, med flere mindre innsjøer på knapt 200 m.o.h..

Inspirasjon for skjønnlitteratur Magdalene Thoresen, Ibsens svigermor, var innom Solnør og møtte Peder Fylling. Hun brukte sagn som Peder Fylling hadde fortalt henne, i sin bok Billeder fra Vestkysten, som ble utgitt i 1861.Grøvik, Ivar (1968): Peder Fylling - ein føregangsmann i sunnmørsk kultursoge. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, årgang 43-44. (1967-1968). Det er trolig at Thoresen hadde fortalt Ibsen om Solnør, og hun beskrev Fylling som en sjelden begavet person.

På sin reise gjennom Vestlandet sommeren 1862 besøkte Henrik Ibsen hustruens slektninger på Solnør. Stedet kan ha vært en inspirasjon til RosmersholmKona til Ibsen påverka Ibsens drama Apollon (Forskningsmagasinet UiO), 1. oktober 2007. (Moldegård i Molde og prestegården i Herøy der Suzannah vokste opp kan også ha vært inspirasjoner). Ibsen var ett år eldre enn Ludvig Daae og begge hadde gått på Heltbergs studentfabrikk. Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der kjent med Peder Fylling. Ibsen skrev ned eller overtok en hel samling av Fyllings sagn, og disse finnes i Ibsens samlede verker.Sørås, Odd (1993). Vestnes-presten og Henrik Ibsen. Romsdal Sogelag årsskrift.Sulebust, Jarle (2006): Ibsen på Sunnmøre. Årbok for Sunnmøre. Utgitt av Sunnmøre historielag og Sunnmøre museum. Ibsen skrev om reisen i Illustreret Nyhedsblad.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Kulturminner i Ålesund Kategori:Fredete byggverk i Møre og Romsdal Kategori:Herregårder i Norge Kategori:Byggverk i Ålesund Kategori:Bosetninger i Ålesund