Henrik Løve (ty. Heinrich der Löwe) (født 1129 trolig i Ravensburg, død 6. august 1195 i Braunschweig), av welferslekten, var hertug av Sachsen fra 1142 til 1180 og av Bayern fra 1156 til 1180, og var blant de mektigste riksfyrstene på 1100-tallet. Han kom dermed i konflikt med kongehuset, hohenstauferne.
Henrik deltok sammen med Valdemar den store i erobringen av vendernes territorium og av Rügen i 1169, og koloniserte områdene med tyske bønder.
I 1172 dro han på pilegrimsreise til Jerusalem.
Henrik Løve mistet sine len etter at han nektet å støtte søskenbarnet keiser Fredrik Barbarossas felttog i Italia i 1176. Forholdet til Fredrik Barbarossa var i begynnelsen godt, men utviklet seg til fiendskap. Henrik ble også lyst fredløs og mistet sine len, men fikk i 1190 tilbake sine arveland. thumb|left|Slottet Dankwarderode på Burgplatz («slottsplass») i Braunschweig. thumb|left|Braunschweiger Dom, Braunschweig domkirke, der han er gravlagt. Foto fra rundt 1900. Henrik grunnla og/eller utviklet en rekke senere byer: München, Lübeck, Hamburg, Stade, Lüneburg og Braunschweig, hvor han hadde sitt slott Dankwarderode. Han døde etter å ha blitt forsont med keiser Henrik 6. og ligger begravet i domkirken i Braunschweig, som han lot oppføre.Henrik Løves gravsted i Braunschweig domkirke
Henrik Løve var kulturelt interessert og sørget for å utarbeide en oversettelse av boken Lucidarius («Lysgiveren», «Opplyseren»), opprinnelig skrevet på latin tidlig på 1100-tallet av en geistlig, Honorius fra Autun (ca 1080 – ca 1140). Skriftet gjenga en tenkt samtale mellom en discipulus som spør og en magister som svarer, og utgjør nærmest en håndbok med kortfattet dogmatikk i katekismeform til bruk for teologer. Tittelen var da Elucidarium eller Elucidarius (quia in eo obscuritas diversarum rerum elucidatur). Etter hvert ble dette hendige skrift oversatt til ulike europeiske språk, også til svensk i to forskjellige utgaver.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/15/1108.html «Lucidarius», Salmonsens konversationsleksikon]</ref> Oversettelsen til norrønt finnes bare i bruddstykker datert ca 1200, men påvirket i høy grad middelalderens islandske litteratur, ikke minst Snorres Edda.Gunnar Harðarson: The Argument from Design in the Prologue to the Prose Edda, 2016
Familie Henrik Løve var etterkommer av Olav den hellige gjennom dennes datter Ulvhild Olavsdatter, og blant hans egne etterkommere var dronning Maud og Haakon VII.
Harald Hårfagre (c.850–931), konge 872–931 Bjørn Farmann (–927), sønn av Svanhild Øysteinsdatter. Godt mulig at Bjørn Farmann ikke er sønn av Hårfagre. Gudrød Bjørnsson (–968) Harald Grenske (c.952–995) fra Grenland, g. Åsta Gudbrandsdatter Olav den hellige (–1030) konge 1015–28), g. Astrid Olofsdatter Ulvhild av Norge (c.1020–70), g. hertug Ordulf av Saksen Magnus av Sachsen (c.1045–1106) hertug, g. Sophia av Ungarn. Wulfhild av Sachsen (1072–1126), Henrik den Stolte (1108–39) hertug av Sachsen og Bayern Henrik Løve (1129–95) hertug av Sachsen og Bayern, g. Klementia, 2) 1168 Mathilda av England. Wilhelm den fete av Lüneburg (1184–1213) greve 1202–13 g. Helene av Danmark (–1233), dtr av Valdemar I av Danmark Otto Barnet av Braunschweig-Lüneburg (1204–52) Albrekt den store av Braunschweig (1236–79) Albrekt den fete av Braunschweig-Göttingen (1268–1318) Magnus I den Fromme av Braunschweig-Wolfenbüttel (1304–69) g. Sophia Magnus II av Braunschweig-Lüneburg (1328–73) Henrik den milde av Braunschweig-Lüneburg (c.1355–1416) Katharina von Braunschweig-Lüneburg (1395–1442) g. Fredrik I den stridbare av Sachsen (1370–1428) Fredrik II den saktmodige av Sachsen (1412–64) Ernst av Sachsen (1441–86) Johan den ståndaktige av Sachsen (1468–1532) Johann Fredrik I av Sachsen (1503–54) Johann Wilhelm av Sachsen-Weimar (1530–73) Johann III av Sachsen-Weimar (1570–1605) Ernst I av Sachsen-Gotha (1601–75) Fredrik I av Sachsen-Gotha-Altenburg (1646–91) Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg (1676–1732) Fredrik III av Sachsen-Gotha-Altenburg (1699–1772) Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg (1745–1804) August av Sachsen-Gotha-Altenburg (1772–1822) Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg (1800–31) Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (1819–61) Edvard VII av Storbritannia (1841–1910) Dronning Maud (1869–1938) dronning 1905–38 Mathilde (–1209), datter av farens elskerinne Ida von Blieskastel, g. Henrik Borowin I av Mecklenburg Heinrich Borowin II v Mecklenburg, (1170–1226) Johann 1 v Mecklenburg, 1227-64 Elisabeth v Mecklenburg, d 1280, g. Gerhard I av Holstein Heinrich 1 v Holstein-Rendsburg, 1258-1304 Gerhard III av Holsten-Rendsborg (c.1292–1340), konge 1332–40, g. Sofia av Mecklenburg-Werle Heinrich 2 v Holstein-Rendsburg, 1317–84 Gerhard VI av Holstein (–1404) greve av Holstein-Rendsburg c.1382–1404 Hedvig av Holstein (1398–1436) g. Didrik den lykkelige (1390–1444), Christian I av Danmark, Norge og Sverige, 1426–81, konge 1450–81, g. Dorothea av Brandenburg (1430–95), enke efter kong Kristoffer av Bayern Frederik I av Danmark og Norge (1471–1533) konge 1523–33 g. Anna av Brandenburg (1487–1514) Christian III av Danmark og Norge (1503–59), konge 1536–59 g. Dorothea av Sachsen-Lauenburg (1511–71) Hans den yngre av Sønderborg (1545–1622) Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1573–1627) August Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1612–75) Frederik Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1653–1729) Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1696–1775) Karl Anton August av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck (1727–59) Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1757–1816) Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1785–1831) Christian IX av Danmark (1818–1906) konge 1863–1906 Frederik VIII av Danmark (1843–1912) konge 1906–12 Haakon VII (1872–57) konge 1905–57
Referanser
Eksterne lenker Henrik Løve - Store norske leksikon
Kategori:Personer fra middelalderen Kategori:Huset Welf Kategori:Historiske Jerusalempilegrimer Kategori:Personer fra Ravensburg