thumb|En CZ 452 American salongrifle (.22 LR) med lyddemper Lyddempere til skytevåpen er som regel ekstrautstyr som monteres på eksisterende løp for å redusere smell ved avfyring av skudd, men kan også være en integrert del av løpet på et heldempede våpen. Lyddempere er som regel sylinderformede utvendig, og innmaten skal sørge for å dempe smellet som ellers oppstår når de varme kruttgassene fra løpet treffer den kalde luften på utsiden. Dette oppnås ved at demperen forsinker kruttgassene slik at de siver ut gjennom demperen gradvis, samt at den store overflaten til demperen skal ta opp mest mulig varme.
I tillegg vil det normalt komme annen støy fra våpenet i form av mekanisk støy fra mekanismen, og et supersonisk smell når prosjektilet bryter lydmuren siden standardammunisjon i de fleste patrontyper har overlydshastighet. Den mekaniske støyen er det vanskelig å gjøre noe med, mens støyen fra det supersoniske smellet kan elimineres ved bruk av subsonisk ammunisjon. Subsoniske ladninger blir derfor ofte brukt sammen med lyddempere for patrontyper der det er praktisk med subsoniske ladninger uten for stor fare for feilfunksjon.
Lyddempere brukes stort sett på rifler og pistoler. Lyddempere for hagler har tradisjonelt sett vært lite effektive, men begynner også å bli populære. Lyddemping av vanlige revolvere er særdeles lite effektivt da det er utslipp av kruttgasser (og dermed lyd) mellom den roterende tønnen og løpet, som ikke kan dempes.
Historie Utviklingen av de første kommersielt vellykkede lyddemperne for skyevåpen, har blitt kreditert til den amerikanske oppfinneren Hiram Percy Maxim. Han begynte å selge de første lyddemperne til skytevåpen rundt 1902, fikk et patent 30. mars 1909, og brukte siden varmemerket Maxim Silencer. Parallelt utviklet Maxim lyddempere for forbrenningsmotorer, hvor han brukte mange av de samme prinsippene.
Bruksområder Lyddempere blir brukt for å hindre hørselsskader hos skyttere, for å unngå sjenerende støy fra skytebaner i bygningsnære strøk og for å unngå å forstyrre andre dyr i naturen enn dem man jakter på. En lyddemper vil også gi mindre opplevd rekyl, som kan gjøre at skytteren blir mer avslappet og skyter mer presist.
Jakt Det har de siste årene stadig blitt mer populært for jegere å montere lyddempere på jaktvåpnene sine, fordi man ikke blir like avhengig av et stort hørselvern på jakt. Man går ofte i lange perioder før man treffer på dyr, og mange dropper hørselvern fordi de synes det er slitsomt å gå med. Når man da ser et dyr er det ikke alltid man har tid til å ta på seg hørselvernet før dyret er borte, og mange skyter uten hørselvern. Mange jegere monterer derfor lyddempere i forsøk på å minske risikoen for hørselsskader. I tillegg vil lyddemperen dempe munningsflammen, noe som vil være spesielt positivt ved jakt i skumring eller på nattjakt ettersom man slipper å bli blendet og dermed miste nattsynet. Siden jegere skal gå langt og bære på våpenet blir valget av modell ofte et kompromiss mellom vekt og demping.
Konkurranse Mange bruker også dempere til konkurranse- og øvelsesskyting for å få mer behagelig rekyl og hindre hørselsskader. Her er ikke vekten så viktig og demperne kan derfor være tyngre og mer effektive, men på lengre enn korte skuddserier vil man kunne få problemer med at demperen blir varm og det oppstår luftspeiling i siktebildet (ofte omtalt som «mirage» i skyttermiljøet, som også er det engelske ordet for luftspeiling).
Mange bruker lyddempere til for eksempel jaktfelt og langholdsskyting. I skytesporter med lydutløste tidtakere kan en lyddemper medføre at tidtakeren ikke registrerer skuddene helt pålitelig, og lyddemper brukes derfor sjelden i dynamisk sportsskyting selv om det er tillatt.
Virkemåte
Utlikning av varme Hoveddelen av smellet fra et skytevåpen, og det som lyddemperen tar sikte på å gjøre noe med, kommer av de varme kruttgassene som møter den kalde luften. Lyddemperen sin oppgave er å la de varme kruttgassene heller sive ut fra demperen i stedet for at alt skal komme ut på en gang. Det kan sammenlignes med at man slipper luften kontrollert og sakte ut av en ballong i stedet for å stikke hull på den. I løpet av denne tiden skal lyddemperen også forsøke å ta opp så mye varme som mulig fra kruttgassene. Dess mer varme demperen tar opp, dess mer effektiv er den.
På større patrontyper blir det også brukt et mer intrikat system hvor lyden blir dempet ved at refleksjoner fra de forskjellige sidene av kammeret interfererer, slik at ekkoene kansellerer (utligner) hverandre. Prinsippet og mange av teknikkene er de samme som i eksosanlegg for kjøretøy.
Utfordringer med varme En effektiv demper vil derfor bli svært varm, men dersom man avfyrer mange nok skudd etter hverandre vil det danne seg en luftespeiling over og rundt demperen som gjør at målet ser ut til å «danse» gjennom siktemidlene. For å midlertidig løse problemet kan man bruke et varmetrekk («mirage-trekk») rundt demperen, men dette vil bare gi en kortvarig løsning på problemet ettersom det bare stenger varmen inne.
I tillegg kan lange skuddserier med mye varme være skadelig for demperen, og mange produsenter fraråder derfor lange skuddserier med mirage-trekk. Spesielt karbondempere tåler varme dårlig, mens aluminium, titan og stål tåler varme bedre. Stål tåler varme spesielt godt, men holder også godt på varmen slik at den bruker lengre tid på å kjøle seg ned igjen.
Førsteskuddssmell Førsteskuddssmell (engelsk: First Round Pop, FRP) er et fenomen som gjør at det første skuddet som blir skutt gjennom en lyddemper gir en høyere lyd enn de påfølgende skuddene. Forskjellen er gjerne 2-3 desibel, og man legger spesielt godt merke til fenomenet dersom man bruker subsonisk ammunisjon. Årsaken til førsteskuddssmellet er forbrenningen av oksygenet som opprinnelig er inni lyddemperen, og etter at første skudd er avfyrt vil oksygenenet som var der ha blitt erstattet med forbrenningsgasser. Dersom man stopper å skyte i et par minutter vil resultatet ved påfølgende skyting være et nytt førsteskuddssmell. Man sier gjerne at demperen har fått «kjølt seg ned», men det som er den egentlige årsaken til det nye smellet er at nytt oksygen har kommet inn i demperen der kruttgassene var.
Subsonisk ladning Selv om man bruker en god lyddemper vil man fortsatt høre et kraftig smell med standardladninger for de fleste patrontyper ettersom prosjektilet som regel vil få stor nok hastighet til at det bryter lydmuren. For å unngå et supersonisk smell må man senke kulehastigheten, og for å oppnå en såkalt subsonisk ladning kan man bruke følgende metoder: Tyngre kuler Mindre krutt Porte løpet
Noen patrontyper er enkle å lade subsonisk fordi kulehastigheten med standardladningene ligger ganske nærme eller kanskje til og med under lydmuren, hvilket er på 343,2 m/s ved 20 °C i tørr luft. En av standardladningene på .22 LR med 40 grain (3g) kule har for eksempel en utgangshastigheter på 330 m/s , mens de fleste andre ladningene ligger litt over. På den populære hurtiggående patrontypen .223 Remington har en vanlig 4 grams (55 grain) kule derimot en utgangshastighet på hele 990 m/s og vil derfor være vanskelig å lade subsonisk med tanke på pålitelig drift av våpen med selvladende mekanismer.
Montering For å montere lyddempere på skytevåpen har man tradisjonelt brukt gjenger mellom løp og lyddemper som man skrur sammen, og det er fortsatt den mest brukte metoden. En annen måte er hurtigkoblinger.
Hurtigkoblinger Det fins mange forskjellige hurtigkoblinger på markedet, og noen krever proprietære flammedempere eller kompensatorer mens andre for eksempel kan monteres på standard A2-flammedempere. De fleste har en form for låsing i motsetning til lyddempere som skrus på med gjenger.
Hurtigkoblinger har de siste årene har blitt svært populære i USA. Av europeiske produsenter tilbyr for eksempel Ase Utra, RDS Tactical og B&T lyddempere med hurtigkoblinger.
Eksempler på systemer for hurtigkoblinger er: Ase Utra BoreLock A-TEC A-Lock mini.The A-LOCK system - A-TEC.no Dead Air Key-Mo Mount, kompatibel med dempere fra Energetic Arms og KGMade. Gemtech Bi-Lock Mount, kompatibel med dempere fra CMMG, Gemtech, GSL Technologies og NEMO. HK 3-Lug, ofte brukt på karabiner i 9×19 mm. Q Cherry Bomb Mount, kompatibel med dempere fra Chimera, Harvester Big Bore, Hybrid, Omega og Saker.More Mounting Options for SilencerCo | RECOIL Svemko Quick-Mount Yankee Hill Phantom
Gjenger
Børsemakere utfører gjenging av løp for montering av lyddempere. Det er viktig at gjengene dreies konsentrisk med løpsaksen.
Toleranser Toleranser på metriske gjenger er fastsatt av ISO, mens toleranser for unified-gjenger er fastsatt av ASME/ ANSI. Målene på de utvendige gjengene som sitter på løpet har som regel en h-toleranse (liten bokstav for eksterne gjenger), mens de innvendige gjengene som sitter i lyddemperen har en H-toleranse (stor bokstav for interne gjenger). h/H-toleranse skal i henhold til standarden nyttes til skyvepasning, mens j-js/J-Js derimot er spesifisert for sugepasning. ISO 2-6h/H er industristandarden for lyddempere, mens for eksempel produsenten Hausken i tillegg tilbyr og anbefaler i ISO 1-4h/H.
Industristandarden for gjenging av løp legger opp til toleranser med relativt løs pasning mellom de eksterne gjengene på løp og interne gjengene i lyddempere, hvilket gjør at et løp gjenget for M14x1 uten problem vil akseptere alle lyddempere spesifisert med M14x1-gjenger. Slik løs pasning vil ikke utgjøre et problem med tanke sentrering av demperen i forhold til løpsaksen, ettersom gjengene sine 60° flanker vil sentrere lyddemperen når den skrus til. Med slik løs pasning ser man mindre treffpunktsendringer med og uten demper i forhold til trangere pasninger hvor gjengekantene, og ikke gjengeflankene, sentrerer lyddemperen.
Uansett hvilken toleranse man velger vil ytterdiameteren på de ytre gjengene (som på for eksempel løpsgjengene er) uansett være det samme som gjengedimensjonens navn, f.eks. 14 mm for M14 og 0,5 tomme for 1/2".
Med h/H-toleranse kan man oppnå den mest løse/ slarkete pasningen gjennom en kombinasjon av at h har negativt avvik (som betyr dypere kuttet minstediameter, selvsagt innenfor toleransen), mens H har et positivt avvik (som betyr større ytterdiameter, selvsagt innenfor toleransen).
For å få den trangeste pasningen med h/H-toleranse må man legge seg så nært null-linjen som mulig ifølge standarden. Det kan man oppnå gjennom en kombinasjon av at minstediameteren på løpets gjenger ligger øverst i toleransesjiktet for h (som betyr at minstediameteren på gjengene blir dreid mininalt ned, slik at det akkurat ikke fører til et positivt avvik i forhold til null-linjen), mens demperens gjenger ligger på laveste toleranse for H (maks. diameteren er minst mulig, slik at man akkurat ikke får et negativt avvik i forhold til null-linjen). De to ytterbegrensingene vil da være så nære hverandre som mulig.
I praksis bør man kanskje likevel ikke legge seg på den trangeste pasningen, ettersom det kan føre til problemer i form av større fare for riving (spesielt på rustfrie løp/ lyddempere) eller skader som oppstår dersom man monterer skitne gjenger. Dersom man er svært uheldig kan løpet være laget med større minstediameter og demperen med mindre størstediameter enn toleransen, og man kan få problemer med montering.
Tilpasning med sugepasning En del børsemakere gjenger i god tro løp for et spesielt eksemplar av en demper med «sugepasning», hvilket innebærer en spesialtilpasnng for å oppnå så trang montering som mulig. Det tas da først mål av de innvendige gjengene i lyddemperen før løpet deretter gjenges etter dette med minimal klarning.