thumb|Alexander Stubb ble valgt til Finlands president ved valget i 2024. Bilde fra 2018. thumb|Det finske presidentflaggetListe over Finlands statsoverhoder omfatter flere typer statsoverhoder, som avspeiler Finlands ulike statsformer gjennom historien.
Fra 1249 var Finland en del av det svenske riket. Etter Sveriges tap mot Russland i den såkalte finskekrigen (1808–09) måtte Sverige avstå Finland, og fra 1809 til 1917 var Finland et storfyrstedømme under det russiske keiserriket. Ved tsar-Russlands fall og den russiske revolusjon i 1917 ble Finland selvstendig. I en overgangsperiode fra 1917 til 1919 ble det forsøkt ulike modeller for statsform og statsoverhode, inntil man i 1919 festet seg ved en valgt president.
Finlands president utøver sitt embete i henhold til bestemmelser i den finske grunnloven, som ble totalrevidert i 2000: vedkommende er øverstkommanderende for de finske styrkene, og styrer republikkens utenrikspolitikk. Presidenten velges for en periode av 6 år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten tiltrer på den første dagen i måneden, i måneden etter valget. Statsministeren er presidentens stedfortreder.
Valget har tidligere vært gjennomført som indirekte valg, og ved unntakssituasjoner har presidenten blitt valgt av Riksdagen; valget skjer fra 1994 som direkte valg.
Del av Sverige 1249–1809 I perioden fra 1249 til 1809 var det nåværende Finland en integrert del av det svenske riket. Tittelen Storfyrste av Finland var en del av den svenske kongens titulatur fra 1581 til 1809. For en liste over de svenske kongene; se Liste over Sveriges monarker.
Den første kjente generalguvernør i Finland var Claes Eriksson Fleming, fra 1594.En liste over Sveriges generalguvernører i det finske storfyrstedømmet finnes hos worldstatesmen.org. Listen fremstår som i overkant grundig. Av særlig betydning for Finland regnes grev Per Brahe d.y. (1602–1680), som var generalguvernør fra 1637–40 og 1648–54, og som grunnla både byer og læresteder.
Russisk storfyrstedømme 1809–1917 thumb|upright|Tsar Alexander II regnes både i Russland og Finland som en fremskrittsvennlig hersker.Maleri av K. Makovskij thumb|upright|Carl Gustaf Mannerheim er finnenes nasjonalhelt fra flere kriger. Han ble valgt til president ved utgangen av fortsettelseskrigen. thumb|upright|Urho Kekkonen var president i nesten 26 år. thumb|upright|Sauli Niinistö var president da Finland ble medlem av NATO i 2023 Navn Innsatt Avgikk1. Aleksander I(1777–1825) 75px 29. mars 1809 1. desember 1825Konstantin (1779–1831) ble utropt til storfyrste 1. desember 1825, men aksepterte ikke stillingen. Han ble avløst 26. desember samme år.2. Nikolaj I(1796–1855) 75px 26. desember 1825 2. mars 18553. Aleksander II(1818–1881) 75px 2. mars 1855 13. mars 18814. Aleksander III(1845–1894) 75px 13. mars 1881 1. november 18945. Nikolaj II(1868–1918) 75px 1. november 1894 15. mars 1917
Tsaren var representert i Finland av en generalguvernør.En liste over Russlands generalguvernører i det finske storfyrstedømmet finnes hos worldstatesmen.org Nikolai I. Bobrikov, som var guvernør 1898-1904 utmerket seg særlig ved sin brutale opptreden overfor den gryende finske separatismen.
Navn Innsatt Avgikk1. 75px Mikhail Aleksandrovitsj Stakhovitsj(1861–1923) 31. mars 1917 17. september 19172. 75px Nikolaj Vissarionovitsj Nekrasov(1879–1940) 17. september 1917 7. november 1917
Den provisoriske russiske regjeringen satt før bolsjevikregjeringens inntreden; den var representert ved de to siste generalguvernørene
Overgangstiden 1917–1919
Da båndene til Russland ble brutt i og med oktoberrevolusjonen 7. november 1917 ble Johannes Lundson (Ungfinska partiet) fungerende statsoverhode, i kraft av sin stilling som president for Riksdagen.
Under den finske borgerkrigen var Svinhufvud både statsoverhode og statsminister i den parlamentarisk baserte regjeringen, som hadde militær støtte i de de hvites paramilitære styrker. Kullervo Manner og Otto Ville Kuusinen var forgrunnsfigurer i Finlands sosialdemokratiske parti, og ledet opprørsregjeringen for de røde. De to var slik sett statsministre i den ikke anerkjente Finske sosialistiske arbeiderrepublikk fra januar til mai 1918.
Fra oktober til desember 1918 var Fredrik Karl av Hessen valgt konge av Finland.Det har dannet seg en oppfatning av at Fredrik Karl ville ha tatt kongenavnet Väinö I. Dette nevnes i flere bøker, men er vanskelig å verifisere. Han rakk aldri å besøke Finland, og frasa seg tronen da det ble klart at stemningen både i Finland og hans hjemland Tyskland var imot monarkier. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig hadde dessuten hans rolle som garantist for en tysk-finsk allianse tapt sin betydning for Finland. Svinhufvud gikk av som riksforstander da det ble klart at hans plan om et tysk-orientert monarki ikke lot seg gjennomføre.
Riksforstandere 1918-1919 Innsatt Avgikk Parti1. Pehr Evind Svinhufvud(1861–1944) 75px 18. mai 1918 12. desember 1918 Samlingspartiet2. Carl Gustaf Mannerheim(1867–1951) 75px 12. desember 1918 27. juli 1919 Partiløs
Finlands presidenter 1919– Navn Innsatt Avgikk Parti Merknader1. Kaarlo Juho Ståhlberg(1865–1952) 75px 27. juli 1919 1. mars 1925 Framstegspartiet Valgt av Riksdagen2. Lauri Kristian Relander(1883–1942) 75px 1. mars 1925 1. mars 1931 Agrarförbundet Valgmenn, tre omg.3. Pehr Evind Svinhufvud(1861–1944) 75px 1. mars 1931 1. mars 1937 Samlingspartiet4. Kyösti Kallio(1873–1940) 1. mars 1937 19. desember 1940 Agrarförbundet Valgmenn, to omg.5. Risto Ryti(1889–1956) 75px 19. desember 1940 4. august 1944 Framstegspartiet ValgmennPå grunn av vinterkrigen ble det supplerende presidentvalget etter Kallios død i 1940 gjennomført med valgmennene fra 1937, etter at Riksdagen hadde endret loven for å gi rom en slik løsning. Valget i 1940 skjedde for resten av Kallios opprinnelige periode, inntil 1943. Samme valgprosedyre ble fulgt da Ryti ble gjenvalgt i 1943.6. Carl Gustaf Mannerheim(1867–1951) 75px 4. august 1944 11. mars 1946 Partiløs Valgt av Riksdagen 7. Juho Kusti Paasikivi(1870–1956) 75px 11. mars 1946 1. mars 1956 Samlingspartiet Valgt av RiksdagenPaasikivi ble 1946 valgt av Riksdagen. I 1950 ble han gjenvalgt av valgmenn, i én valgomgang8. Urho Kekkonen(1900–1986) 75px 1. mars 1956 27. januar 1982 Centern ValgmennValget i 1956 ble gjennomført med valgmenn, i tre omganger. Valget i 1962 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. Valget i 1968 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. Presidentvalget i 1973 ble «gjennomført» ved at Riksdagen vedtok en unntakslov som forlenget presidentens valgperiode med 4 år. Valget i 1978 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. 9. Mauno Koivisto(1923–2017) 75px 27. januar 1982 1. mars 1994 Socialdemokraterna Valgmenn, to omg.Koivisto ble valgt med valgmenn, i to valgomganger både i 1982 og 198810. Martti Ahtisaari(1937–2023) 75px 1. mars 1994 1. mars 2000 Direktevalg, to omg.11. Tarja Halonen(1943–) 75px 1. mars 2000 1. mars 2012 Direktevalg, to omg.Halonen ble valgt i direkte valg, i to valgomganger både i 2000 og i 2006Valget i 200612. Sauli Niinistö(1948–) 75px 1. mars 2012 1. mars 2024 Samlingspartiet Direktevalg,to omganger i 2012Direktevalg,én valgomgang i 201813. Alexander Stubb(1968–) 75px 1. mars 2024 Direktevalg,to omganger i 2024
Noen statistiske trekk kan påvises: Seks av presidentene hadde vært statsminister før de ble president (Svinhufvud, Kallio, Ryti, Paasikivi, Kekkonen og Koivisto), og alle seks var sittende statsminister idet de ble valgt. Av de seks som var født før 1883, hadde fire finnifisert enten hele navnet sitt, eller bare fornavnet (Ståhlberg, Relander, Kallio og Paasikivi) i løpet av oppveksten. Syv var/er jurister (Ståhlberg, Svinhufvud, Ryti, Paasikivi, Kekkonen, Halonen, Niinistö) ; to var bønder (Relander og Kallio); og dertil kommer en sosiolog/bankmann (Koivisto), en offiser (Mannerheim), en lærer/diplomat (Ahtisaari) og en statsviter/diplomat (Stubb).
Da Koivisto ble president i 1982, var han den første sosialdemokraten; og begge hans etterfølgere var også sosialdemokrater.
Mannerheim, Ryti, Kekkonen og Halonen var blant de fem første i Yles kåring av 100 Suuret suomalaiset (Store finner) i 2004. Mer oppsiktsvekkende var det at Relander og Ahtisaari ikke var på listen.
Se også Liste over Finlands statsministre Generalguvernører i Finland
Referanser
Eksterne lenker president.fi/sv Presidentens offisielle nettsted Finlands nasjonalbiografi. Biografier over samtlige. Tihonen, Seppo: The Finnish Presidency as an Institution, 1999. Politisk-historisk kommentar og biografier
Liste Kategori:Finlands historie Kategori:Finsk politikk Finland
fr:Président de la République de Finlande#Présidents successifs fi:Suomen tasavallan presidentti#Tasavallan presidentit