Eksisterende stavkirker har egen artikkel: Liste over stavkirker i Norge Hovedartikkel om emnet, se Stavkirke
Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger i Nord-Europa. Listen omfatter kirkebygninger som av ulike grunner er borte, herunder riving og brann, men som er kjent gjennom historiske kilder eller arkeologiske spor. Listen er ikke komplett og utvides etterhvert som nye opplysninger om gamle kirker kommer til.
Bakgrunn thumb|Rinde stavkirke tegnet av Georg Andreas Bull i 1854. I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000Ola Storsletten: En arv i tre. De norske stavkirkene, Oslo: Aschehoug, 1993, s.24. ISBN 82-03-22006-1. kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I to hundre år etter Svartdauden ble det praktisk talt ikke bygget nye kirker. Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformashjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.35. Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen. For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke. For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.
I løpet av sommermånedene 1853-1855 besøkte Georg Andreas Bull 20 stavkirker (samt 13 steinkirker) som han tegnet og målte opp.
Stolpekirker (Stavkirkene) i Norge I Norge finnes det bare arkeologiske spor etter det som antas å ha vært stolpekirker. Sporene er ofte i form av stolpehull i jorden under eksisterende bygg (i noen tilfeller tapte bygg). Stolpekirker ble oppført til omkring år 1100, etter dette ble trolig alle trekirker oppført i stavkonstruksjon. Materialer fra stolpekirkene kan ha vært gjenbrukt i etterfølgende stavkirker. Jensenius oppgir følgende spor etter antatte stolpekirker i tilknytning til eksisterende (eller tapte) kirker: Urnes - spor etter en eller to bygninger før eksisterende stavkirke Kinsarvik - stolpehull fra trebygning innenfor eksisterende steinkirke (steinkirken fra 1100-tallet) Øvre Eiker - rester av stolper fra eldre bygning i steinkirken Oslo (middelalderbyen) - spor av eldre trebygning innenfor Mariakirkens ruiner Kaupanger - stolpehull etter to eldre kirker under stavkirken (stavkirken fra 1100-tallet) Eidskog - stolpehull under gulvet i Eidskog kirke Mære - stolpehull etter tre eldre bygninger (hvorav den eldste fra år 400-600) under steinkirken oppført 1184 eller senere Lom - stolpehull og rester av treverk fra eldre bygning under Lom stavkirke (stavkirken fra 1158 eller senere) Høre - spor etter en rekke stolpehull under Høre stavkirke (stavkirken fra 1179 eller senere) Uvdal - to stolpehull under gulvet i Uvdal stavkirke Ringebu - flere stolpehull under og orientert som Ringebu stavkirke Bø i Telemark Torpo - utskåret planke under Torpo stavkirke skriver seg fra en eldre som kan ha stått der Hemsedal - spor etter eldre bygg der Hemsedal stavkirke ble revet i 1882 Eidsvoll - spor etter eldre bygning under Eidsvoll kirke
Tapte stavkirker i Norge Etter fylke med år for riving eller tap.
Akershus Navn, sted oppført år nedrevet/tapt merknad Bjørke («Bjarka Michaels K. a Vestþorpi») 1330 1696 Oppført omkring 1330 (eller før), erstattet av tømmerkirke i 1696 på samme tomt«Norges kirker» om Bjørke kirke Feiring («Fegringar») 1335 1693 Oppført før 1335, revet og i 1693 erstattet av tømmerkirke som ble erstattet av nåværende Feiring kirke«Norges kirker» om Feiring kirke Hof i Fet («Hofs K. i Fit») 1396 1580 Oppført før 1396, erstattet av tømmerkirke omkring 1580, tømmerkirken brant i 1682 (Dietrichson mente det var stavkirken som brant i 1682), nåværende Fet kirke omtrent på samme sted«Norges kirker» om Fet kirke Hurdal («Hurđardals Margareta K.»)14001600 oppført før 1400, stavkirken ble del for del bygget om med tømmerkonstruksjon slik at i løpet av 1600-tallet var all stavkonstruksjon erstattet«Norges kirker» om Hurdal kirke Imshaug stavkirke, i Sørum ved Glomma«Norges kirker» om Imshaug kirkested
Oslo «Mariakirken 1», spor etter stolpekirke innenfor murene av den senere steinkirken.Magnell, Steinar (2009): De første kirkene i Norge. Kirkebygging og kirkebygger før 1100-tallet. Masteroppgave, UiO.
Østfold Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad Heli («Helini»), Spydeberg før 1383 1661 Trolig stavkirke oppført i middelalderen (før 1383 skriver Dietrichson), revet og tømmerkirke oppført i 1661,«Norges kirker» om Heli kirke ny tømmerkirke oppført i 1861 den brant i 1996 (Dietrichson skriver at det var stavkirken som ble revet i 1861). Holleby kapell, Sarpsborg middelalder sent 1500-tall Trolig stavkirke, ute av bruk/nedlagt på slutten av 1500-tallet (Dietrichson skriver 1568), ny kirke 1920. Hen kirke, Eidsberg middelalder Ute av bruk ca. 1400. Nøyaktig lokalisering er ikke kjent.«Norges kirker» om Hen kirkested Hærland kirke («Heruland kirkja»), Eidsberg før 1366 1600-tallet Revet på midten av 1600-tallet, Dietrichson oppgir ca. 1718 som rivningsår.Rømskog («Rymskog»)Nevnt 1369 1799Stavbygget skip ble i 1799 erstattet med tømmerkonstruksjon, denne utgjør nå en del av Rømskog kirke.«Norges kirker» om Rømskog kirke Båstad («Bođstađa»), Trøgstad før 13641600-tallet Erstattet(?) av tømmerkirke (nevnt på 1600-tallet) som ble revet i 1860 da dagens Båstad kirke ble reist.«Norges kirker» om Båstad kirke
Vestfold Navn, sted Oppført år Tapt år MerknadHillestad («Hildistađa Margareta»), Holmestrand ? revet før 1724 laftebygg oppført i 1724 Hvarnes i Larvik ? revet etter 1666 Svarstad («Svarfastađa Olafs K. i Lagardal»), Lardal? revet omkring 1657 laftebygg oppført i 1657Tjølling, «Istra Cap.»? brent under Syvårskrigen ca 1570 mulig stavkirke
Hedmark Navn/sted Oppført år Tapt år MerknadBerg kirke, Nes før 1345 ? øde ved Jens Nilssøns visitas.Berg kirke, Ringsaker før 1330 ? øde ved Jens Nilssøns visitas. Brøttum ca. 1411 1629Stavkirke avløst av ny stavkirke ca. 1411, avløst av tømmerkirke 1629 Eidskog kirkeBrannrester funnet av en tidlig stolpekirke som ble erstattet av en stavkirke på 1200-tallet ? ?Gjølstad stavkirke, Ringsakerfør 1397 før 1600? omtalt 1397, ut av bruk ca. 1600?Grue i Solør1100-12001822Eldste del av kirken som brant i 1822 kan ha vært en stavkirke. Hamar, «St. Jørgens Kirke paa Hamar»? revet før 1550Hof stavkirke?revet 1861 «Hamlustađa», Hommelstad i Vangfør 1383 nedfalt 1705Sannsynlig stavkirke på Kjørkejordet, anneks til Vang i 1590-årene, falt sammen 1705Mikaelskirken, også kalt Aas, Kirkeby i Vang ? ? Av Dietrichson ramset opp som en av mange mulige stavkirker i området.Skattum i Vang? før 1590? Mulig stavkirke. Dietrichson siterer påstand om at den var et av de «mange Træcapeller» omtalt i Vang. Ikke omtalt hos Nilssøn (1590-årene).Ullern i Sør-Odal?1600-tallet Første kirke antas å ha vært en stavkirke, avløst av trekirke på 1600-talletValum i Vang? ? Visstnok trekapell, jf. Skattum. Omtalt som øde av Jens Nilssøn.Mariakirken i Våler? 1806 avløst av laftet korskirke i 1806Åsnes stavkirke ?revet på 1500-tallet Dietrichson skriver «f. 1776?»
Oppland thumb|Grinakerkirken i 1846 thumb|Portal fra Fåberg stavkirke i Kulturhistorisk museum Alstad stavkirke, Østre Toten, nedlagt på slutten av 1500-tallet Andvord i Lom: Stavkirke ute av bruk ca. 1430 Aurdal stavkirkeAurdal stavkirke , Nord-Aurdal, oppført før 1327, revet 1735 Bagn stavkirkeDet er noe diskusjon om kirken var selvstendig sognekirke eller annekskirke, men i et diplom fra 1375 omtales «Bagns kirkiu sookn a Waldræs», L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.Kirken er i en kilde antatt revet i 1700 mens en annen angir at den stod i 1796, jf. Norges kirker.Portalen finnes i København, Hauglid Norges stavkirker, E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231 f. (Ulekjørka), Sør-Aurdal, oppført før 1375, revet i tidsrommet 1700-1800 Bruflat i Etnedal forfalt og sammenrast etter Svartedauden Bilden kirke, Gran, sannsynlgvis en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet Biri stavkirke, avløst av laftet korskirke 1777 Bjølstad stavkirke, tidligere ved Bjølstad gård, rester ved Heidal kirke Bjørge stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet Bleken stavkirke, Rudsbygd, nedlagt 1663 Bråstad stavkirke, avløst av tømmerkirke 1663 Bø stavkirke, Ruste nær Vinstra, ifølge Dietrichson nedlagt kort etter Jens Nilssøns død Bødalen stavkirke, Vestre Gausdal, før 1150, avløst av ny trekirke 1665 Dovre («Dofra»/«Dofrum») stavkirke, oppført før 1407, revet før 1740 (Dietrichson skriver ikke at det var stavkirke) Dvergsten kapell, stavkirke ved Dvergsten gård i Gran, ute av bruk på slutten av 1500-tallet Stavkirke på Dyste ved Kolbu, Østre Toten. Muligens avløst av tømmerkirke relativt langt tilbake i tid. Denne skal ha stått og forfalt i lang tid før den ble revet. Fjeld kirke, den gang i Hoff sogn, Nordlihøgda på Østre Toten. Muligens en stavkirke bygd på 1200-tallet. Nevnt siste gang i 1596. Skal ha brent ned på 1600-tallet. Fluberg stavkirke, revet da dagens Fluberg kirke ble oppført 1 km unnaDietrichson (1892), s. 498. For øvrig: Fyrstro eller Fystro stavkirke i Vestre Slidre, ute av bruk ca. 1730, utbedret, men revet da ny Røn kirke ble oppført 1748 Fåberg stavkirke, revet ca. 1727 Garmo, trolig stolpekirke oppført 1021, erstattet av Garmo stavkirke på 1200-tallet Grinaker stavkirke, revet 1866 Horgen stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet Hove stavkirke, Skjåk. Muligens oppført rundt 1200. Ifølge Schøning nedlagt ca. 1750 og revet 1752. Hunn (eller Hund) stavkirke, omtrent der Gamle Hunn kirke sto, avløst av tømmerkirke i 1664 Hausåker stavkirke Vestre Slidre Kinn kirke, Aust-Torpa, antatt stavkirke viet til St. Andreas. Revet på 1800-tallet da kirkeinnsatsen i Torpa ble konsentrert om Åmot kirke. Kirkerud: Mulig stavkirke på Kjerkehaugen i Snertingdal. Tradisjon om denne vist til ved søknad om oppføring av ny kirke 1694 (innviet 1703). Kirkested senere flyttet til Nykirke. Kjos kirke, Gran, trolig en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet Kvam stavkirke, Nord-Fron, utvidet til korskirke på 1600-tallet, nedrevet cirka 1775 avløst av tømmerkirke 1778 Lesja stavkirke, eller Hofs kirke, avløst av dagens Lesja kirke 1749 og revet Lillehammer stavkirke, avløst av tømmerkirke i 1733 Listadkirken i Sør-Fron, Frons gamle hovedkirke og forgjenger til dagens Sør-Fron kirke, var en stavkirke på gården Øvre Listad til 1617. I 1617 ble det oppført kirke i reisverk på Listad ved Hundorp eller stavkirken ble bygget om til korskirke. Denne ble revet da Sør-Fron kirke ble oppført i 1790. Ifølge Lorentz Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270. Nordsinni, Nordre Land: Middelalderkirken på Haugner, avløst av ny kirke 1758. Rogne, trolig revet i 1780