Parykkskatt (etablert den 26. januar 1711 ved forordning) het egentlig Peruqve Fontange og Lønnings Scatten Ao 1711 og ble ilagt menn som kunne påvises å bruke parykk. Hensikten kan ha vært å finansiere den dansk-norske innsatsen i den store nordiske krigen som gikk fra 1708 til 1720. Man innførte også en samtidig skoskatt og skatt på luksuriøse transportmidler til lystbruk.
Skatten varierte fra 1 til 4 riksdaler avhengig av inntekt og formue og parykkens størrelse. Det varCon Mowinckel, Parykkskatten av 1711 i Romsdal Sogelags årsskrift, 1974 4 rd: de med rang (adelige) 3 rd: geistlig, kjøpmann eller bare formuende borger, 2 rd: forvaltere, fogder og vintappere 1 rd: ? 1/6 av lønnen ble ilagt tjenestekarer og -tauser. gratis: militære Unntatt ble også de som trengte parykken for annet enn pynt, eller som det ble sagt «...for en eller annen Aarsag skyld ere foraarsagede at bære Peruqve». Som da kapellan Rasmus Mariager på Høn i 1711 måtte søke om fritakelse grunnet alderdom og svakelighet.Høn gårdsvei i AB leksikon. Det er skrevet at industrimannen Gerhard Treschow (1659–1719) var den som betalte høyest parykkskatt i Christiania.
Kvinner ble ilagt en skatt på hodepryden fontange, en avgift som varierte med hvor komplekst oppbygd hodeplagget var.parykkskatt og fontanger
Referanser
Kategori:Hodeplagg Kategori:Norske skatter Kategori:Etableringer i 1711 Kategori:1711 i Norge