Lethu (Leti) var konge over langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte kong Lamissio og regnes som grunnlegger av det letingiske dynasti hos langobardene.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.Germania, kap 40
Kong Lamissio hadde slått hunerne i et slag ved den romerske provinsen Noricum og hadde etablert et langobardisk samfunn i dette området ved dagens Østerrike. Hovedkilden til langobardenes historie, Historia Langobardum av Paulus Diaconus (fra ca 790), er svært sparsom på opplysninger om Lethu. Han skal ha regjert i førti år som langobardenes tredje kongeEtter Agelmund og Lamissio. De mytiske høvdingene Ibor og Aion regnes ikke med i kongerekka hos Paulus Diaconus uten store stridigheter.Historia Langobardum, første bok, kap. 18 Etter hans død ble kongemakten overlatt til hans sønn Hildeoc og han har med dette sannsynligvis innført arverett til kronen.
Referanser
Eksterne lenker Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
Kategori:Langobardiske konger