Aga Khan (farsi: آقاخان); også oversatt til Aqa Khan og Agha Khan) er betegnelsen på den åndelige lederen for sjiasekten ismailittene siden 1818. Lederen stammer fra den eldste etterkommeren etter Jafar as-Sadiq, Ismail ibn Jafar, mens mindretallet blant sjiaer følger imamlinja etter Musa al-Kazim. Jafar as-Sadiq er en etterkommer av profeten Muhammed gjennom datteren Fatima.
Tittelen er avledet av den tyrkiske militærtittelen agha («adelig» eller «hersker») og herskertittelen khan. Tittelen skal ifølge islamologen Farhad Daftary ha oppstått på 1800-tallet da den persiske kongen Fath-Ali Shah Qajar ga den til den 46. ismaili-imamen, Aga Hasan Ali Shah.
De britiske styresmaktene i India ga Aga Khan fyrsterang og en statlig pensjon, etter at Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I hadde hjulpet Charles James Napier under erobringen av Sind i 1843–1844.
Innehavere av Aga Khan-tittelen Aga Khan I: Hasan Ali Shah Mehalatee (1800–1881), den 46. imamen (1817–1881) Aga Khan II: Ali Shah (about 1830–1885), den 47. imamen (12. april 1881–1885) Aga Khan III: sultan Mohamed Shah (1877–1957), den 48. imamen (17. august 1885–1957) Aga Khan IV: sjah Karim Al Husseini (1936–2025), den 49. imamen (fra 11. juli 1957)
Den tredje aga khanen, ofte bare kalt Aga Khan, var sultan Mohamed Shah (1877–1957). Han var aktiv i indisk og pakistansk selvstendighetskamp, og var med på å grunnlegge All India Muslim League i 1906. I 1918 ga han ut India in transition. I 1937-38 var han president for Folkeforbundet. Sønnesønnen sjah Karim al Husseini ble utpekt til ny Aga Khan og den 49. imamen etter at farfaren døde i 1957.
Referanser
Kategori:Etableringer i 1818 Kategori:Islam Kategori:Religiøse titler Kategori:Indias historie