Talpinae Desmaniniae Uropsilinae
Muldvarpfamilien (Talpidae), også kalt muldvarper eller moldvarper, er en familie av insektetere. Familien omfatter grupper som muldvarper, stjernemuldvarper, spissmusmuldvarper og desmaner. Mange har et gravende (fossorialt) levevis, men noen arter er halvveis gravende, overflatelevende eller halvakvatiske. Familien har ingen representanter i Norge, men muldvarp (Talpa europaea) finnes i Danmark og det sørlige Sverige.
Beskrivelse Muldvarper har en langstrakt og sylindrisk kropp, lang og spiss snute med svært følsomme værhår, små eller nærmest fraværende ører, korte, men kraftfulle ben og myk eller semi-myk pels. Fargen er som oftest svart eller mørk brun. Fossoriale arter har kort hale og artene er ofte sparsomt behåret. Behåringen er dessuten svært følsom og hjelper dyra med orienteringen. Hos semi-fossoriale (moskusmus) og semi-akvatiske (desmanrotter) er halen lengre, og hos sistnevnte gjerne også flattrykt.
Muldvarper har fossoriale preferanser og adapsjon for graving, inkludert kraftige klør på framlabbene. Artene måler og veier omkring , men størrelsen varierer med arten. Øynene er små og synet lite utviklet. Noen arter er blinde og hørselen ofte sterkt redusert, noe artene har kompensert med usedvanlig god følsomhet og svært god luktesans.
Atferd Artene lever hovedsakelig av virvelløse dyr, særlig meitemark. De graver ut omfattende tunnelsystemer i bakken og lever i stor grad av dyr som faller inn i disse tunnelene, som virker som naturlige feller.
Det er kjent at europeisk muldvarp (Talpa europaea) har evnen til å paralysere byttedyr med bittet sitt, så de kan lagres levende og etes senere. Bittet er nemlig mildt giftig, men ufarlig for mennesker og andre større dyr. Paralysen forårsakes trolig av BLTX-toksinet, som også finnes hos noen spissmusarter og furespissmus. Det er mistanke om at flere arter av muldvarper kan ha lignende egenskaper, men dette er fortsatt ikke avklart. Europeisk muldvarp inngår imidlertid i en fåtallig, men meget eksklusiv og primitiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr.
Noen arter lever delvis i vann og leter etter mat der, for eksempel desmaner og stjernemuldvarp.
Økonomisk betydning Muldvarper blir gjerne betraktet som skadedyr i jordbruksområder. På dyrket mark etterlater de seg store hauger av oppgravd jord ved tunnelåpningene, og disse skaper blant annet problemer for innhøstingsmaskiner som blander jorda med avlingen. På den annen side fører gravevirksomheten til omrøring og ventilering av jorda.
Den fløyelsaktige pelsen har tidligere blitt utnyttet til ulike formål, men produkter kalt "moleskin" på engelsk er i dag laget av bomull. Særlig ettertraktet har pelsen til desmanrotter vært. Hårene brukes blant annet til binding av fiskefluer.
Utbredelse Gruppen forekommer hovedsakelig i den holarktiske sone, men det er også noen arter i fjellstrøk i den indomalayiske sone sørover til Malayahalvøya. Det er flest arter i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika.
Slektstre Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.
Systematisk inndeling thumb|Pyreneerdesman Inndelingen under følger Wilson & Reeder (2005). De 17 slektene i muldvarpfamilien fordeles i tre underfamilier, hvorav to fordeles videre i henholdsvis to og fem tribus. Ifølge Valomy et al. (2015) består familien av 41 arter.
Familie Talpidae Fischer von Waldheim, 1817, muldvarpfamilien Underfamilie Scalopinae Tribus Condylurini Gil, 1872, stjernemoldvarper Slekt Condylura Illiger, 1811 Condylura cristata (Linnaeus, 1758), stjernemoldvarp, det østlige Nord-Amerika Tribus Scalopini Slekt Scalopus Geoffroy, 1803 Scalopus aquaticus (Linnaeus, 1758) - østlige Nord-Amerika Slekt Scapanus Pomel, 1848 - tre arter, vestlige Nord-Amerika Scapanus latimanus Scapanus orarius Scapanus townsendii Slekt Parascalops True, 1894 Parascalops breweri (Bachman, 1842) - østlige Nord-Amerika Slekt Scapanulus Thomas, 1912 Scapanulus oweni Thomas, 1912 - Kina Underfamilie Talpinae Tribus Desmanini, desmaner Slekt Desmana Güldenstädt, 1777 Desmana moschata (Linnaeus, 1758), russisk desman Slekt Galemys Kaup, 1829 Galemys pyrenaicus (Geoffroy, 1811), pyreneerdesman Tribus Neurotrichini Slekt Neurotrichus Günther, 1880 - Nord-Amerika Neurotrichus gibbsii (Baird, 1858) Tribus Scaptonychini Slekt Scaptonyx - Indokina Scaptonyx fusicaudus Milne-Edwards, 1872 Tribus Talpini Slekt Euroscaptor - Kina, Japan og Sørøst-Asia Euroscaptor grandis Euroscaptor klossi Euroscaptor longirostris Euroscaptor micrura Euroscaptor mizura Euroscaptor parvidens Euroscaptor subanura Slekt Mogera Pomel, 1848 - utbredt i Japan Mogera etigo Mogera imaizumii Mogera insularis Mogera kanoana Mogera kobeae Mogera robusta) Mogera tokudae Mogera wogura Mogera uchidai Slekt Parascaptor - Indokina Parascaptor leucura (Blyth, 1850) Slekt Scaptochirus - Kina Scaptochirus moschatus Milne-Edwards, 1867 Slekt Talpa Linnaeus, 1758 Talpa altaica Talpa caeca Savi, 1822 Talpa caucasica Talpa europaea Linnaeus, 1758, europeisk muldvarp Talpa davidiana Talpa levantis Thomas, 1906 Talpa occidentalis Cabrera, 1907 Talpa romana Thomas, 1902 Talpa stankovici Martino & Martino, 1931 Tribus Urotrichini Slekt Dymecodon - Japan Dymecodon pilirostris (True, 1886) Slekt Urotrichus - Japan Urotrichus talpoides Temminck, 1841 Underfamilie Uropsilinae Slekt Uropsilus Milne-Edwards, 1872 - Kina, Myanmar og Vietnam Uropsilus andersoni Uropsilus gracilis Uropsilus investigator Uropsilus soricipes
Referanser Brace, Selina; Thomas, Jessica A.; Dalén, Love; Burger, Joachim; MacPhee, Ross D.E.; Barnes, Ian & Turvey, Samuel T. (13 September 2016). "Evolutionary history of the Nesophontidae, the last unplaced Recent mammal family". Molecular Biology and Evolution (Epub ahead of print). 33: 3095–3103. PMID 27624716. doi:10.1093/molbev/msw186. McDonald, David W. (red.) (2009). Moles and Desmanes. The Encyclopedia of Mammals. Oxford University Press. pp. 438-441. ISBN 978-0-19-956799-7. Mukherjee, Sarah (2008-01-25). Searching for nature's tunnellers. BBC News. Besøkt 2016-07-18. M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825 Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. www.press.jhu.edu
Eksterne lenker
Kategori:Insektetere Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gotthelf Fischer von Waldheim