thumb|Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker. Johannes’ åpenbaring (eller Åpenbaringen) er det siste skriftet i Det nye testamente, den andre delen av kristendommens hellige skrift Bibelen, og er en apokalypse om endetiden. Tradisjonelt er apostelen Johannes regnet som forfatter.
Begrepet «apokalypse» kommer fra sen latin apocalypsis, igjen avledet fra gresk apokalupsis («avsløring», «åpenbaring»), avledet fra apokaluptein («avdekke»), og benyttes om en del anonyme jødiske eller kristne tekster fra rundt 2. århundre f.Kr. til det 2. århundre e.Kr. som inneholdt profetiske eller symbolske visjoner, særlig av verdens forventede undergang og de troendes frelse.
Boken er full av fantastiske åpenbaringer med skildringer av uhyrer og skremmende hendelser, forutsigelser om framtiden, men også sju brev med veiledning til «de syv menigheter i Lilleasia». Boken er spesielt kjent for sin omtale av apokalypsen eller Harmageddon, «krigen på Guds den allmektiges store dag», da skaperen vil ta et endelig oppgjør med menneskene på jorden (16:14,16). Mange kjente motiver stammer fra Johannes’ åpenbaring: «mannen med ljåen», «perleporten» og «sjøen som brenner med ild og svovel».
Blant tidligere protestanter slo Åpenbaringen ikke an. Martin Luther konkluderte med at «min ånd kan ikke forlikes med boken. Jeg holder meg til de bøkene som presenterer Kristus rent og klart.» Zwingli avviste den helt: «Her blir Kristus verken forklart eller gjenkjent».''The revelation; religion-online.org President Jefferson skrev i januar 1825 til general Alexander Smyth at Åpenbaringen var «en gal manns røre, uten større verdi eller lettere å forklare enn våre egne usammenhengende drømmer om natten.»Jefferson til Alexander Smyth i 1825, ''founders.archives.gov
At EF og Roma-traktaten ryddet veien for Antikrist, var et rykte blant kristne under EF-kampen i Norge.<ref>«Konspirasjonsteorier i kristne miljøer», skaperkraft.no]</ref> NRKs debattprogram Antenne Ti tok opp saken i januar 1992, med deltakere som Dagens'' redaktør Arthur Berg, KrFs Solveig Sollie, biskop Per Lønning og pater Kjell Arild Pollestad.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=W-m7yd4Hz5c Opptak av EF-debatten i Antenne Ti, NRK, youTube]</ref>
Tittel Johannes’ åpenbaring (Åp) har sitt navn etter innledningsordene (Åp 1,1), som beskriver teksten som:Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.Genitiven «Jesu Kristi åpenbaring» er tvetydig: det er uklart om Johannes’ åpenbaring er en åpenbaring om Jesus Kristus eller fra Jesus Kristus. Siden Johannes regnes som skriftets forfatter, er skriftet kjent som «hans» åpenbaring.
Ordet «apokalypse» brukes om tekster om fremtiden og jordens ødeleggelse.
Forfatterskapet Det er usikkert hvem som skrev Johannes’ åpenbaring, og om det er snakk om en eller flere forfattere. Tradisjonell oppfatning regnet forfatteren som den Johannes som skal ha skrevet det fjerde evangeliet og de tre brevene som vanligvis tilskrives Johannes. Språklige forskjeller mellom disse tekstene gjør at få forskere i dag anser dette som sannsynlig; men det kan det utelukkes at samme person kan være inspirasjonskilde for både Johannes’ evangelium, Johannes’ tre brev og/eller Johannes’ åpenbaring.
Verket bærer preg av å være skrevet av en kristen person med jødisk bakgrunn. I første kapittel presenteres «jeg, Johannes» som bokens forfatter.
Tid Tradisjonelt er Johannes’ åpenbaring datert til rundt år 94/95, det vil si mot slutten av den romerske keiser Domitians regjeringstid, i samsvar med opplysninger gitt av Irenaeus. Ifølge en annen tradisjon ble Johannes’ åpenbaring skrevet kort tid før eller like etter keiser Neros død i 68. Blant forskere er det i dag vanlig å datere Johannes’ åpenbaring forholdsvis sent, det vil si til tiden etter år 70 – gjerne til tiden under Domitian. Et mindretall forskere mener imidlertid at Johannes’ åpenbaring best kan forstås som et skrift forfattet før år 70.
Språk Johannes’ åpenbaring er - i likhet med SeptuagintaChritē, Maria; Arapopoulou, Maria: A History of Ancient Greek: From the Beginnings to Late Antiquity, Cambridge University Press, 2007 (s. 436) - skrevet på koiné-gresk («kirkegresk») som fortsatt er liturgisk språk i den gresk-ortodokse kirke,Roudometof, Victor; Makrides, Vasilios N.: Orthodox Christianity in 21st Century Greece, Ashgate Publishing, 2010 og i åpenbaringen sterkt preget av forfatterens palestinske og jødiske bakgrunn. Det har vært foreslått at hele eller deler av Johannes’ åpenbaring opprinnelig var skrevet på hebraisk, men slike teorier har ikke vunnet frem. Bruken av koiné-gresk kompliserer fortolkning av teksten.
Struktur Johannes’ åpenbaring forteller om den himmelske verden og Guds plan for denne verdens undergang og dannelsen av en ny himmel og en ny jord, og kan sies å bestå av tre hoveddeler: Innledning: kapittel 1. «Sendebrev» til syv menigheter i Lilleasia: kapittel 2-3. Den himmelske Kristus ber Johannes på Patmos skrive brev der han roser eller refser menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea i dagens Tyrkia. Hoveddel: kapittel 4-22. Dette er en samling profetisk-apokalyptiske visjoner om «trengsler» i «endetiden», striden mellom Kristus og «Antikrist», «tusenårsriket», verdensdommen og til sist «paradiset» («det nye Jerusalem»). Det finnes ingen allmenn enighet, men ulike teorier, om hvordan hoveddelen er organisert.
Sentrale symboler i boken thumb|right|Lammet hylles, fra maleren Jan van Eycks Gent-alter, 1432. Lammet: Lammet som står slaktet foran tronen, er åpenbart et bilde på Jesus etter sin oppstandelse og død. Han omtales også som «løven av Judas stamme, Davids rotskudd,» med en allusjon til Jesu slektstavle som den sanne Messias. (1Mos 49:9-10; Jes 11:1) Her videreføres bildet av Guds Sønn som det evige påskeofferet som døde for å kjøpe menneskene fri fra synd og død. –Åp 5. left|thumb|De fire ryttere, fra Åpenbaringsboken i en 1200-tallsbibel Fire apokalyptiske ryttere: Den seirende krigeren på den hvite hesten er tydeligvis en hærfører eller konge, som er hvit (ren) og opphøyd. Rytteren på den flammende røde hest får et stort sverd for å «ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned,» og symboliserer altså krig. Rytteren på den svarte hesten har en skålvekt med seg, som han angivelig skal bruke til å måle (veie) fødevarer. Det kan antyde mangelvarer eller nød. Og den siste rytteren, som kalles døden, sitter på en gulblek hest, med «dødsriket» (Hades) følgende etter. Dette er tydeligvis ment å være en sykelig farge, som symbol på pest eller sykdom. Teksten oppsummerer da også de fire rytternes ritt og sier at «de fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.» Dette bildet kan ses som en parallell til tegnet på verdens ende i Matteus 24/25 og Lukas 21. –Åp 6.
De 144 000: 144 000 personer fra Israels tolv stammer (12 000 fra hver) omtales som Guds tjenere som blir beseglet eller får et merke på pannen. Den historiske allusjonen til denne beseglingen er merkingen av israelittenes boliger i Egypt før Guds engel kom og drepte alle Egypts førstefødte – en begivenhet som i ettertid ble markert som den årlige jødiske påskefeiringen (2. Mos 12:21-27). Navnene på de tolv stammene i Åpenbaringen stemmer ikke helt overens med de tolv faktiske stammene som Israel besto av gjennom århundrene før Kristus; Efraim og Dan er tatt ut av listen, mens Josefs sønner er beholdt og Levi stamme er tatt med. –Åp 7; 4Mos 1:4-16, 47.
Den store skare: Etter synet av de 144 000 beskrives «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. Disse tjener Gud og Lammet foran tronen, kledd i kapper som er «vasket rene og hvite» ved hjelp av Lammets ofrete blod. (Blodet har altså en symbolsk, rensende virkning, idet det «vasker bort» synder.) De hilser ham også med palmegrener i hendene, en allusjon til menneskemassene som hilste Jesus velkommen til Jerusalem ved en av påskefeiringene. (Joh 12:12-13) Den store skaren velsignes ved at den overlever «den store trengsel» og får oppleve fred og beskyttelse med lammet som sin gjeter. –Åp 7.
Naturlige elementer: Hav, landjord, trær og himmel brukes som symboler på menneskemasser og menneskelige institusjoner. «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.» (7:3) Til sammenligning omtaler Salme 96:11-13 disse elementene som syngende og jublende i lovprisning til Herren. Åp gir selv denne forklaringen til vannet i et av bildene: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.» –Åp 17:15. thumb|Kvinnen med en krans av tolv stjerner på hodet, stikk av Albrecht Dürer: Das Leben der Maria («Marias liv»), 1511. Dragen, kvinnen og guttebarnet: I Åp 12 fører «en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn» en innbitt kamp mot Gud ved å angripe hans kvinne og forsøke å sluke guttebarnet hun føder. Her er Dragen ifølge vers 9 den samme som «den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan og forfører hele verden.» Henvisningen går opplagt til syndefallet, der det ifølge historien sies at djevelen talte gjennom en slange for å lokke den første kvinne, Eva, til fall (1 Mos 3). Kvinnen i Åp 12 kan ses som Eva, men i og med at hun plasseres i himmelen og «med en krans av tolv stjerner på hodet» ser det ut som hun er begunstiget av Gud, noe Eva ikke ble. Det første guttebarnet Eva fødte, Kain, ble da heller ikke ifølge beretningen gjenstand for spesiell oppmerksomhet eller forfølgelse. Guttebarnet skal få oppgaven å «styre alle folkeslag med jernstav,» noe som passer til beskrivelsen av Messias, Guds Sønn, i Salme 2:9. Guttebarnet blir reddet fra Dragen og rykket opp til Gud, som altså gjør krav på det. Dragen selv taper et slag mot Mikael og englene hans, og blir kastet ut av himmelen: «…ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» Kvinnen i solen med månen under føttene og med en krans av tolv stjerner på hodet: er det samme symbolet som Josef hadde i sin drøm. Det er da familien hans,
Flerhodete, fantastiske dyr: Akkurat som Daniels bok beskriver en rekke dyr som symboler på forskjellige kongemakter eller riker (bjørnen, løven, væren og bukken i Dan 7 og 8), skildrer også Åp dyr som kan ses som slike symboler. Noen av dem har flere hoder, og alle har et antall horn, som symbol på makt. Dyrene får sin makt fra Draken, eller fra hverandre, og kjemper mot Guds folk, de hellige, mens de forfører resten av menneskene. Det leopardlignende dyret blir kopiert ved at det blir laget en billedstøtte av det (på oppdrag fra et annet dyr), og dette nye dyrets (dyrets bildes) navn eller merke oppgis som tallet 666. –Åp. 13. thumb|right|Dyret i Åpenbaringen i en bibel fra Bamberg, 1000-tallet)