Fredegund (eller Fredegunda; latin: Fredegundis; fransk: Frédégonde;Friedgund på frankisk, fried, «fred» + gund, «slag, krig»; jf. Gobry, Ivan (1998): Les premiers rois de France. La dynastie des Mérovingiens, Tallandier, s. 16 født ca. 545, død 8. desember 597) var gift med Kilperik I (539–584), frankisk konge av Soissons (eller Neustria), tilhørende merovingerdynastiet.Denton, C.S. (2011): Absolute Power: The Real Lives of Europe’s Most Infamous Rulers. London: Arcturus Publishing. ISBN 978-1-84858-474-7. Hun var hans andre hustru og fødte ham sju barn, men kun to vokste opp, datteren Rigunth og hans etterfølger Klotar II.
Hun og dronning Brunhilda skildres som hovedkreftene bak en langvarig strid mellom de frankiske kongene som varte mer enn førti år, fra 570 til 613 da Fredegunds sønn Klotar II gikk seirende ut. Fredegund er blitt demonisert av historien, beskyldt for personlig å stå bak flere mord.
Kildene Hovedkilden til perioden er Gregorius av Tours og hans verk Historia Francorum, men han er ikke upartisk; han var selv direkte involvert i hendelsene, og støttet for Kilperiks bror og fiende Sigibert I og hans dronning Brunhilda.Dumézil, Bruno (2008): La reine Brunehaut, Paris: Éditions Fayard, s. 158 og 171. Den senere Fredegars krønike, som fortsetter der Gregorius slutter i 591, er derimot tilsvarende fiendtlig innstilt til Brunhilda. Den italienske poeten Venantius Fortunatus beskrev Fredegund som en klok dronning og en solid støtte for kongen.Venance Fortunat: Poèmes (carmina), bind 9, kapittel 1
Historisk kontekst I 558 hadde Frankerriket under fire konger igjen blitt samlet under en monark. Tre av sønnene til Klodvig I var døde, og en sto igjen, Klotar I. Dette eneveldet varte i tre år, i 661 døde også Klotar I, og etterlot sitt rike fordelt mellom fire sønner. De fire brødrene innså at de var i tevling med hverandre. Da den nest eldste broren, Karibert I, døde i 567, rykket de andre tre brødrene inn og fordelte hans territorier seg i mellom i en inndeling som kom til å prege Frankerrikets politikk i det neste århundret. Den nordlige delen, styrt av Sigibert I, kom til å bli hetende Austrasia. Dens hovedstad var opprinnelig Reims, men Sigibert flyttet den til Metz. Guntram styrte over Burgund. Kilperik I styrte over landene i sentrale og sørlige Frankerriket, et område som ble kjent som Neustria, og med byene Soissons og Paris. Burgund var den minste delen, mens Austrasia og Neustria var nær likeverdige i størrelse og styrke. Både Sigibert og Kilperik forsøkte å utmanøvrere hverandre, og Guntram var alliert snart med den ene, snart med den andre, alt hvordan den politiske utviklingen gikk.
Liv og virke Kongens frille Fredegund ble født i landsbyen Angicourt i dagens departement Oise i nordlige Frankrike. Hun kom fra beskjedne kår, fra en familie av livegne,Armand, Frédéric (2008 ): Chilpéric 1er, La Louve, ISBN 9782916488202, s. 278-279. Sitat: « La chronique de Saint Vaast d Arras composée au début du XIe siècle se veut plus précise lorsqu elle assure que Frédégonde est la fille d'un couple de serf appartenant à cette abbaye et qu elle est née dans le village d'Angicourt». men kom til makt ved sin tilknytning til kong Kilperik. Hun var først tjenestepike for Kilperiks første hustru Audovera, men tiltrakk seg kongens oppmerksomhet i en slik grad at hun ble hans frille. Med kongens øre nær til sin munn overtalte hun Kilperik til å få plassert Audovera i et kloster og skille seg fra henne.Dailey, E.T. (2015): Queens, Consorts, Concubines: Gregory of Tours and Women of the Merovingian Elite. Boston: BRILL. ISBN 978-90-04-29089-1.
Galswintha dør thumb|En framstilling hvor Kilperik kveler sin hustru Galswintha i hennes seng. Grandes Chroniques de France. Da Kilperiks bror og fremste rival Sigibert I en gang rundt 567 giftet seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske kong Atanagild i Hispania. Ekteskapet innebar en dynastisk allianse som Kilperik ikke kunne overse. Han innså at broren hadde dratt fra ham i maktkampen. I henhold til Gregorius: «Selv om han hadde et antall hustruer, ba han om hånden til Galswintha, Brunhildas søster.» Han lovte også å sende fra seg alle andre hustruer om Atanagild gikk med på frieriet.Bauer, Susan Wiste (2010): The History of the Medieval World, London: W.W. Norton, s. 247 Omstendighetene antyder et komplekst årsaksforløp. Atanagild hadde ingen sønner, og ved å gifte sin to døtre til to frankiske konger er det mulig at han ønsket å involvere merovingerdynastiet i etterfølgelsen på den vestgotiske tronen. Med to døtre gift vurderte han antagelig at muligheten til en dattersønn som kunne overta tronen.Wood, Ian (2014): The Merovingian Kingdoms 450 - 751, Routledge, s. 170 Galswintha kom og de ble gift i Rouen i 567. Kilperik holdt sitt løfte og æret hennes som sin eneste hustru. «Han elsket henne dypt,» skrev Gregorius gravalvorlig, «for hun kom med en stor medgift.» Atanagild døde allerede samme år, uten noe barnebarn å etterfølge seg. Snart oppdaget Galswintha at hennes ektemann fortsatt elsket andre kvinner, særlig Fredegund, som til tross for at hun var forvist fra hoffet, stadig dukket opp i hans sovekammer. «Hun klaget; han insisterte; hun ba om å få reise hjem; han nektet; og til sist en morgen ble hun funnet kvalt i sengen.»Gregorius av Tours: Historia Francorum, IV, 28.
Hoffpoeten Venantius Fortunatus skrev sørgedikt over hennes død, og valgte sin ord med omhu. Han beskrev hennes ekteskap og gikk rett fra livet og til døden uten å komme inn på hvordan og hvorfor. Både Kilperik og Fredegund ble mistenkt for å stå bak. Ingenting ble bevist, selv om Kilperik fikk Fredegund tilbake til hoffet og giftet seg med henne. Brunhilda, dronning av Austrasia, på den annen side, var ikke tvil om hvem som kun anklages for søsterens død.Gilman, D. C.; Thurston, H. T.; Colby, F. M., red. (1905): «Fredegunda». New International Encyclopedia, 1. utg., New York: Dodd, Mead. Hva som er sikkert er at drapet var utslagsgivende for at Galswinthas søster Brunhilda begynte en strid som kom til å vare mer enn førti år.
Sigibert dør thumb|left|upright|Drapet på Sigibert. thumb|Fredegund beordrer Sigibert drept, maleri av Emmanuel Herman Joseph Wallet, 1800-tallet. Sju år med krigføring mellom Kilperik og Sigibert fulgte, uten at det kom til noen avgjørelse. Ikke før i 575 da det hevdes at Fredegund sendte to mordere til Sigibert i hans palass.Gregorius av Tours: Historia Francorum, V, 51. De kom i dekke av være forrædere fra Kilperiks hoff som ønsket å bytte side. Straks de kom nær kongen, stakk de ham ned med korte kniver, dvs. scramasaxer, innsmurt med gift. Sigibert døde i store pine, og etterlot sin fem år gamle sønn Kildebert II som sin arving og Brunhilda som regent. Brunhilda hadde da dobbel grunn til å hate Fredegund som ansvarlig for drapet på både hennes søster og ektefelle.Bauer, Susan Wiste (2010): The History of the Medieval World, s. 248
Brunhilda sikret sin sønn ved å inngå en allianse med Guntram som var uten mannlige etterkommere. I stedet adopterte han Kildebert II som dermed ble konge av Austrasia og arving av Burgund. Videre giftet Brunhilda seg med Merovek, sønn av Kilperik og hans første hustru Audovera, som nå fikk sin far til fiende. Biskop Praetextatus viet paret for å hindre en skandale, selv om ekteskapet var lovstrid fordi Merovek giftet seg med sin inngiftede tante (via ekteskap, noe som var blodskam) noe Gregorius er rask til å bemerke.Gregorius av Tours: Historia Francorum, V, 2 Kilperik omringet dem i St. Martins kirke, og inngikk en avtale hvor han tok med seg Merovek til Soissons. I et forsøk på å få ekteskapet annullert, tvangsklippet han sønnen, og sendte ham til et kloster i Le Mans. Merovek flyktet til kirken i Tours, Gregorius' egen kirke. Slik ble Gregorius et øyenvitne.Gregorius av Tours: Historia Francorum, V, 14 Merovek dro videre til Champagne, men tilbake til Tours i 578, der han fikk en tjener til drepe seg før farens ankomst.Gregorius av Tours: Historia Francorum, V, 18 thumb|Fredegund besøker biskop Prætextatus på hans dødsleie, maleri av Lawrence Alma-Tadema. Biskop Praetextatus rolle i hendelsene førte til at Kilperik fikk ham anklaget for høyforræderi ved et råd av biskoper. Gregorius kom til hans forsvar, men Praetextatus sa seg skyldig og ble forvist til Jersey. Gregorius antyder åpent at Fredegund var drivkraften bak forfølgelsen av Praetextatus.«Fredegund», Encyclopedia of World Biography, 2004 Da biskopen kom tilbake fra forvisningen, ble det hevdet at Fredegund beordret drap på ham, og at en av hennes menn stakk ham ned under påskemessen 586.Myrl Jackson-Laufer, Guida (1999): Women Rulers Throughout the Ages: An Illustrated Guide. Santa Barbara, CA: ABC-CLIO. ISBN 1-57607-091-3. Dronningen besøkte biskopen på hans dødsleie og tilbød sine legers hjelp, noe Gregorius tolket som et påskudd for å være vitne til hans død.
Med Gregorius som Fredegunds fremste fiende ble hun anklaget for å stå bak Meroveks død. Hun skal også ha konspirert for å få drept en rekke personer, inkludert biskopen av Bayeaux og kong Guntram, Kildebert II og Brunhilda selv, dog uten å lykkes. Gregorius hevdet at Fredegund forsøkte å forføre lederen Eberulf, men ble avvist og sto bak det senere drapet på ham. I tillegg hevdet Gregorius hun forsøkte å drepe sin egen datter i 589.Gregorius av Tours: Historia Francorum, IX, 34 Da Kildebert II døde i 595 som ung mann, anklaget Brunhilda sin svigerinne for å ha forgiftet ham.Bauer, Susan Wiste (2010): The History of the Medieval World, s. 249 Både Fredegund og Brunhilda var åpenbart ekstreme, men det er urimelig å ta på alvor Gregorius' gjentatte anklager om at de sto bak alle merkelige dødsfall i tiden. Da Kilperik i 584 ble stukket ned på jakt, av en mann som bar nag til ham, anklaget Gregorius igjen Fredegund for å stå bak.
Kilperik dør thumb|Kilperiks død, maleri av Évariste Vital Luminais, 1600-tallet. Ekteskapet mellom Kilperik og Fredegund synes å ha vært lykkelig. Det var henne han synes å ha valgt, mens de andre ekteskapene var politiske. Sju ganger fødte hun ham barn, men fem av dem (Samson, Klodebert, Samson, Dagobert og Teoderik) døde i oppveksten. Rigunth (født ca. 569, død etter 589) ble forlovet med den vestgotiske kong Reccared I, men bryllupet fant aldri sted. Den yngste, Klotar II, født i 584, vokste derimot opp som Kilperiks arving, skjønt han var ikke født da faren døde.
I 580 brøt det ut dysenteri i landet. Også Fredegunds to sønner Klodebert og Dagobert ble smittet og døde. Enda en sønn, Samson, ble syk mens familien var beleiret i Tournai. Den uforsonlige Gregorius anså det som Guds straff når Fredegunds sønner døde, og hevdet at hun ga store donasjoner til kirken og de fattige for å bøte for sine synder.Reimitz, Helmut (2015): History, Frankish Identity and the Framing of Western Ethnicity, 550-850. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-03233-0. Han har også sans for groteske detaljer som antagelig er oppdiktet for å demonisere dronningen ytterligere, som at Fredegund kastet Samson fra seg av skrekk for smitte, og dermed risikerte at gutten døde udøpt. Da Samson levde lengre enn forventet, lot Fredegund ham døpe.