Abhidharma (sanskrit; devanāgarī: अभिधर्म) eller abhidhamma (pāli) er buddhistiske tekster fra det 3. århundre f.Kr. og fremover. De utgjør skolastiske avhandlinger om doktrinene i de buddhistiske sūtraene. Abhidharmaverkene inneholder ikke systematiske filosofiske avhandlinger, men oppsummeringer eller abstrakte og systematiske lister.Cox 2003, pp. 1-7
Navnet abhi – dhamma kan tolkes på to ulike måter, ettersom førsteleddet abhi er tvetydig – enten høy eller om. Det kan derfor bety enten «den høyeste læren» eller «om læren», dvs meta-læren.
Innenfor pāḷikanonen til Theravādaskolen, utgjør de Abhidhamma pitaka eller den tredje av de tre kurvene (tripitaka).
Den kinesiske buddhistiske kanon En samling av abidharmatekster finnes i flere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon. I Taishō shinshū daizōkyō (大正新修大藏經) eller «tripiṭaka publisert under Taishōperioden», ofte forkortet Taishō (大正), befinner de seg i bind 26–29 som tekstene nr 1536–1563. Disse bindene utgjør «abidharma-avdelingen» (毘曇部, pítánbù) i Taishō.
BindTekst nrTittelAndreoversettelserTripitakaKoreanaOversetterBokruller261536Avhandling om samlingen av forskjellige aspekter av abhidharmaveienĀpídámó jíyìmén zúlùn阿毘達磨集異門足論(Abhidharma)saṅgītīparyāya(pādaśāstra)24 K0946 Xuánzàng660–664 e.Kr.20
Referanser Tripikata Koreana, 24 K0946
Kilder Cox, Collett (2003). "Abidharma", in: Buswell, Robert E. ed. Encyclopedia of Buddhism, New York: Macmillan Reference Lib. ISBN 0028657187; pp. 1–7.
Se også Taishō Tripiṭaka, seksjon 13, abhidharmatekstene til sarvāstivāda, vaibhāṣika, dharmaguptaka og sautrāntika i den kinesiske buddhistiske kanon