thumb|Gerd Egede-Nissen (nr. tre fra høyre) som fru Løven ved en oppføring av Gunnar Heibergs Gerts have på Nationaltheatret i 1917. Tegning av Henrik Rom. Gerd Grieg (født Egede-Nissen, 1895–1988) var en norsk skuespiller og instruktør som også ble en anerkjent motstandskvinne under den andre verdenskrig.

Hun var datter av NKP-nestoren Adam Egede-Nissen og Goggi Egede-Nissen. Hun var søster av skuespillerne Aud Richter, Ada Kramm, Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold.

Skuespilleriet Gerd debuterte på Nationaltheatret som 15-åring i 1910, som Lersol i eventyrspillet Kongens hjerte. Hun slo straks gjennom og spilte en rekke store roller på Hovedscenen fram til 1917. I 1913 var hun i flere korte stumfilmer laget av den danske August Blom. I 1917 startet hun sine fem år i Berlin for å spille inn filmer for sin søster Aud Egede-Nissens filmselskap, der Auds mann, Georg Alexander, var involvert.Mona Vaagan, Norske filmsøstre den 28. januar 2013. Hun vendte tilbake til Norge i 1922 og giftet seg, samt hadde gjestespill ved ulike teatre før hun returnerte til Nationaltheatret i 1928. Gerd Grieg hadde flere gjestespill i utlandet, spesielt bemerket gjorde hun seg ved opphold på Det Kongelige Teater i København i 1933 og 1946.

Gerd Grieg var en av sin generasjons viktigste Ibsen-skuespillere, og spilte ledende roller som Hedda, Hilde Wangel, Irene, Svanhild, Ella Rentheim og Rebekka West. Hun var også en stor Bjørnson-tolker, og gestaltet karakterer som Birgit Rømer og Tora Parsberg. I 1937 hadde hun en sterk tolkning av Lucretia i Holbergs Den vægelsindede. Grieg spilte også Schillers Maria Stuart, Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften, tittelrollene i Kjeld Abells Anna Sophie Hedvig og Amalie Skrams Agnete, samtidig som hun tok på seg krevende operetteroller som Rosalinde i Flaggermusen og Hanna Glawari i Den glade enke. Gerd Grieg satte også opp teaterstykker, deriblant fem stykker ved det islandske nasjonalteater Þjóðleikhúsið som ble innviet i 1950.Lyche, Lise: «Gerd Grieg» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. juli 2022 fra

Privatliv Fra 1922 til 1940 var hun gift med kirurgen Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975) som var en god del eldre. Hun fikk ry på seg som norsk teaters femme fatale, og hennes navn var knyttet til flere mer eller mindre pikante «sosietetsskandaler» i mellomkrigstiden. Forholdet til kollegaen Odd Frogg (1901–1934) kulminerte med at han tok sitt eget liv ved å hoppe fra et tak og etterlate seg en papirlapp med påskriften «G.E.N.I.», som kan ha stått for «Gerd Egede-Nissen Ingebrigtsen». Gerd hadde fra nyttår 1935 vært sammen med forfatter og senere motstandsmann Nordahl Grieg (1902–43) som hun hadde kjent siden 1931. thumb|left|Gerd og Nordahl Grieg Etter skilsmissen fra kirurgen giftet de to seg, men han døde i 1943 da bombeflyet han satt i, ble skutt ned over Berlin. Gerd og Nordahl hadde før det rukket å møte Franklin D. Roosevelt i USA. Gerd forble aktiv i den norske motstandsbevegelsen i London og på Island under andre verdenskrig. Krigsnervene og savnet av ektemannen medførte at hun etter krigen kun sporadisk opptrådte som skuespiller og instruktør. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1955 og ga i 1957 ut en bok om sitt og ektemannens samliv: Nordahl Grieg, slik jeg kjente ham.

Utmerkelser For sesongen 1940/1941 vant hun Kritikerprisen.Grieg, Gerd i Hvem er Hvem, 1973. Grieg ble i 1944 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «fremragende personlig innsats for norsk kunst under krigen».Norges Statskalender 1986 s. 541. Grieg ble også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Og hun ble kåret til stor ridder av Den islandske falkeorden og mottok den danske Kong Christian Xs erindringsmedalje for deltakelse i krigen 1940–45. Filmografi 1913 – Livets blændverk (dansk kortfilm): Nora Hagen, en bankfrue 1913 – En hofintrige (dansk): Elsa 1913 – Guldmønten (dansk): Irene 1913 – Elskovs opfindsomhet (dansk): Grethe, datter av enkefrua 1913 – Hans og Grethe (dansk) 1916 – Den hvide djævel (dansk krim): Clotilde 1918 – En fare for samfundet: Alice Payne 1918 – Die Rachegöttin av Georg Alexander 1919 – Die Jugendsünde av Georg Alexander 1922 – Pan: Edvarda

Referanser

Litteratur Egede-Nissen, Aud: Ellertsen og Egede-Nissens samlede verker, Eget forlag, Åsgårdstrand 2004 Gerd Grieg, Nordahl Grieg, slik likte han, Gyldendal, 1958

Eksterne lenker

Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Norske skuespillere Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Nordahl Grieg Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Den islandske falkeorden