Walter Frank (pseudonym: Werner Fiedler, født 12. februar 1905 i Fürth i Tyskland, død 9. mai 1945 i Groß Brunsrode ved Braunschweig) var en tysk historiker. Han var ordførende for Reichsinstitut für Geschichte des neuen Deutschlands, som blant annet hadde som oppgave å bygge opp om Det tredje rikes antijødiske politikk. Til tross for sitt syn og sin politikk ble han aldri medlem av NSDAP.
Liv og virke Walter Franks familie - faren var militær embedsmann - flyttet i 1910 i München. Franks politiske formasjon ble preget av Münchner Räterepublik tidlig i 1919 men fremfor alt av ølkjellerkuppet i november 1923. Han ble således en tidlig tilhenger av nasjonalsosialismen og ble utpreget antisemitt. Han ble imidlertid aldri medlem av nazipartiet. Mens familien i 1921/22 bodde i Nürnberg, besøke han regelmessig foranstaltninger arrangert av utgiveren av Der Stürmer, Julius Streicher. Frank ble sent i ungdommen medlem av Deutschnationaler Jugendbund.
På 1920-tallet studerte han historie under Hermann Oncken, Karl Haushofer og Alexander von Müller ved universitetet i München. Han disputerte i 1927 på en avhandling om Adolf Stoecker.
Frank begikk selvmord kort etter Tysklands betingelsesløse kapitulasjon. Han anså at en verden uten Adolf Hitler var meningsløs.
Bibliografi Hofprediger Adolf Stoecker und die christlichsoziale Bewegung (1928) Händler und Soldaten. Frankreich und die Judenfrage in der "Affäre Dreyfus" (1933) Nationalismus und Demokratie im Frankreich der dritten Republik (1871 bis 1918) (1933) Franz Ritter von Epp. Der Weg eines deutschen Soldaten (1934) Geist und Macht. Historisch-politische Aufsätze (1938) "Höre Israel!" Studien zur modernen Judenfrage (1939) Der Panama-Skandal (1942) Adolf Hitler. Vollender des Reichs (1944)
Referanser
Litteratur Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich, 2007, Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-596-16048-8,s 160–161
Kategori:Personer fra Fürth Kategori:Tyske historikere Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Antisemittisme