thumb|Kart som viser den nordlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N. De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen. thumb|Kart som viser den sydlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen. thumb|Polarsirkelmonumentet i marmor på Saltfjellet. (Hakekorset mellom 19 og 40 ble fjernet like etter annen verdenskrig.) thumb|Polarsirkelsenteret på Saltfjellet.
thumb|Dette bildet fra Mexico viser hvordan Krepsens vendekrets flyttet seg sydover i perioden 2005 – 2010. Polarsirklene flytter seg mot polene på tilsvarende måte. Polarsirkel er betegnelsen på to breddesirkler rundt jordens poler som markerer grensen for det området som har mørketid og midnattssol.snl.no Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklene på Jordens overflate. Disse er ekvator, vendekretsene og polarsirklene. Polarsirklene ligger nærmere jordens poler enn bredde (WGS 84).
Området, eller deler av området, nord for den nordlige polarsirkelen som definerer Arktis (se kartet), og området sør for den sørlige polarsirkelen (66° 33′ 45″ S) som definerer Antarktis.
Mellom omtrent 67°30' og polpunktene vil det være mørketid under den stedlige vinteren. Såkalt polarnatt, har man ikke før et godt stykke nærmere polene, nærmere bestemt 72°34', hvilket i Norge vil si på Bjørnøya eller Svalbard. I Bodø, som ligger godt nord for den nordlige polarsirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vintersolverv. Årsaken til mangel av virkelig mørketid er lysets avbøyning i atmosfæren. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polarsirklene. Polpunktene opplever midnattssol omtrent halve året og mørketid resten av året.
Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra nullmeridianen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge krysser den fra kysten gjennom Nordland til svenskegrensen. På Saltfjellet (668 moh.) ligger Polarsirkelsenteret med eget postkontor slik at besøkende kan sende postkort med et eget polarsirkelstempel på.
Den sydlige polarsirkelen krysser Den antarktiske halvøy, ellers går den hovedsakelig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger mesteparten av det antarktiske kontinent syd for denne polarsirkelen.
Den nordlige polarsirkel
Den nordlige polarsirkelen er en av de to polarsirklene, og den nordligste av de fem viktige breddesirklene som vist på kart over jorda. Dens sørlige motpart er den sørlige polarsirkelen.
Den nordlige polarsirkelen markerer den sørligste breddegraden der sola ikke står opp ved vintersolverv, den korteste dagen i året på nordlige halvkule og der sola ikke går ned ved sommersolverv, den lengste dagen i året på nordlige halvkule. Disse fenomenene refereres til som henholdsvis mørketid og midnattssol, og jo lenger nord man kommer, blir disse effektene tydeligere. For eksempel står ikke sola opp på 40 dager midtvinters i den russiske havnebyen Murmansk, som er tre grader over nordlige polarsirkel.NB: Dette refererer til det sanne geometriske sentret som i virkeligheten synes høyere på himmelen pga. refraksjon i atmosfæren.
Polarsirkelens posisjon er ikke fast og ligger for tiden nord for ekvator. Dens bredde avhenger av jordas aksehelling, som varierer innen en margin på mer enn 2° over en 41 000-års periode pga. tidekrefter som et resultat av månens bane. Derfor flytter den nordlige polarsirkelen seg for tiden nordover i en hastighet av ca. per år.
Polarsirkelen gjennom Norge Den nordlige polarsirkelen går gjennom Norge fra 12° til 15°30' Ø, hvilket er en strekning på ca. 155 km. Fra Norskehavet i vest passerer den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy, Rana og såvidt Saltdal, alle i Nordland, for så i øst å gå videre inn i Norrbottens län i Sverige.
Ettersom Polarsirkelen vandrer (se under) vil den eksakte posisjonen variere med tiden. Dette er passeringsstedene i april 2019 da polarsirkelen lå på 66°33′47,6″ nordlig bredde:
Træna: Mellom holmene Kisbåsen og Kobbåsen Syd for Rossøyan Selværflaget mellom Selvær og Dørvær Lurøy: Nesøya (Rødøy og Lurøy) (første sikre landkjenning) Nesøyfjorden Rødøy: Selsøyvik Kvarøyfjorden Rangsundøya Værangfjorden Telnes (første fastlandskjenning) Syd for Telnestinden, Våtviktinden, Tømmernesfjellet på nordsiden av Melfjorden. Innløpet til Nordfjorden Syd for Hanvikfjellet Svartisheia Rana: Glomdalen Svartisen, syd for Svartiskongen Blakkådalen, nord for Blakkådalshytta Syd for Stormdalsfjellet Storstormdalen Syd for Steinhovudet Tespdalen Syd for Tespfjellet Bjøllådalen og Raudfjellelvdalen Syd for Bolnatind Saltfjellet Nordlandsbanen, 580,4 km fra Trondheim E6, ca. 1,2 km nord for Polarsirkelsenteret Saltdal: Svangsfjellet Svenskegrensen mellom riksrøys 229 (Svangsfjellsrøysa) og 229A (Straitesjavrerøysa)
Polarsirklenes vandring Hvor polarsirkelene befinner seg, avhenger av jordaksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane i forhold til solen befinner seg i). Polarsirklenes bredde kan derfor finnes ved å trekke jordaksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel vandrer polarsirklene omtrent mellom breddegradene 65°30′ (jordaksen mest på skrå) til 67°54′ (jordaksen minst på skrå), en avstand på ca. 267 km (144 nm). I Norge tilsvarer det fra Brønnøysund i syd, til Hamarøy og Moskenesøya i Lofoten i nord.
For tiden beveger den nordlige og sydlige polarsirkelen seg henholdsvis nordover og sydover mot polene med ca. breddesekund – tilsvarende rundt 14,25 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon, som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde . Det betyr at den nordlige polarsirkelen den sommeren lå nord for der den er markert i Polarsirkelsenteret. Siste gang den lå ved Polarsirkelsenteret, var i 1917.
For Islands del diskuteres det om den nordlige polarsirkelen på grunn av den nevnte vandringen nordover stadig går over land på Grímsey (Islands nordligste bebodde øy)Island: Se Grímsey på Wikimapia.. Det gjør den: Målinger viser at omkring år 2040 har polarsirkelen flyttet seg nok til at Grímsey i sin helhet blir liggende syd for polarsirkelen. Island har i dag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte innen polarsirkelen kommer nord for Grímsey.
Sommeren 2009 lå polarsirklene 2616,478 km fra nærmeste pol med omkretsene (WGS 84).
Se også Aksehelning Vendekretsene Breddegrad Midnattssol Ekvator Ekliptikken Polarsirkelbyen Mo i Rana Navarskaftet () i Rødøy kommune
Referanser Jay Tanner (2021) Obliquity of the Ecliptic, Nutation in Obliquity and Latitudes of the Arctic/Antarctic Circles. PHP Science Labs. Besøkt 2021-07-04.
Eksterne lenker UiO: Daglengde og årstid Polarsirkelsenteret Obliquity of the Ecliptic and Nutation www.neoprogrammics.com
Kategori:Breddegrad Kategori:Polarområdene Kategori:Tid