miniatyr|Nausttomt for vikingskip, Rygg på Frosta.
Skipreide (norrønt skipreiða) (også skrevet skibrede og skipreite) var en administrativ inndeling av Norge i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip.
Skipreidene lå ikke bare ved kysten, de fleste skipreidene i Trøndelag var innlandsreider opp langs de brede elvene i Trøndelag. For eksempel hadde skipreidene ovenfor Gaulfossen i Gauldalen foruten fiskale formål, herunder smier, tjærebrenning (tjurru) også som hovedoppgave å skaffe tømmer ned til reidene nedenfor der det ble bygget vikingskip (snekker) som kunne ros helt ut til fjorden.
Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet og i flg. Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon den gode og Sigurd jarl på midten av 900-tallet.
Mot slutten av 1200-tallet ble skipreidene etterhvert kun fiskale formål, og skipreidene ble utgangspunkt for den administrative inndelingen i len for skatteformål helt frem til 1660-tallet.
En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.Salomonsens konversationsleksikon om Ledang Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.
Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte.
Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen, eventuelt kongen. Mannskapet på et vikingskip ble plukket ut etter bestemte regler i lovenes leidangsbolker, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrenset oppad til hvert syvende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet, og det var fast prosedyre for dette stadiet. Det ble da utlyst allmenning, og vardene ble tent.
Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.
Oversikt over skipreider Leidangen og skipreidene i Norge ca. 1300 I Heimskringla skriver Snorre om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som laksen går – han delte det i skipreider». Magnus Lagabøtes testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.Diplomatarium Norvegicum «Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler.» av 1. februar 1277Edvard Bull: «Fylke» i «Scandia: tidskrift för historisk forskning» Band III, 1930 Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som Aslak Bolts jordebok, men mange opplysninger har også gått tapt. I hht. P. A. Munchs Beskrivelse over kongeriket Norge var de historiske fylkene i Norge inndelt i følgende skipreider:
Háleygjafylki 13 skipreider: Lófótar (Lofoten) Vestrál (Vesterålen) Andarnes (Andenes) Þrándarnes (Trondenes) Vága (Vågan) Steigar (Steigen) Salsta (Salten) Rauðeyjar (Rødøy) Mjölu (Meløy) Raðundar (Rana) Þjóttu (Tjøtta) Vefsnis (Vefsn) Sæfnarinnar (Alstahaug)
Naumdælafylki 9 skipreider: Birnudalr (Bindal) Narðeyjar (Nærøy) Lauga (Lauvsnes) Hunnar (Overhalla) Ranheim (Ranem) Fósnes Vikr (Vikna) Hálmeyar (Halmøya) Byrðu (Bjørnør) Eldueiðs (Namdalseid)
Sparbyggjafylki 8 skipreider: Snasar (Snåsa) Skaunar (Kvam i Steinkjer) Vigmundar (Egge i Steinkjer) Stóðs (Stod i Steinkjer) Ógnardal (Ogndal) Íþrottar (Mære) Sparbýggja (Sparbu) Bagabú (Henning i Steinkjer)
Eynafylki 6 skipreider: Beitstaðar (Beitstad i Steinkjer) Vera (Verran) Ýzta (Utøy i Inderøy) Sandavalla (Sandvollan i Inderøy) Viðbyggja (Sakshaug i Inderøy) Ryrinar (Røra i Inderøy)
Verdœlafylki 5 skipreider: Haug (Haug i Verdal) Ofanmýra (Leksdal i Verdal) Farar (Stiklestad i Verdal) Veddrar (Vuku i Verdal) Råbyggja (Vinne i Verdal)
Skœynafylki 6 skipreider: Frólar Ölvishaug Refskeyna Ekni Yttrieyar Másarvik
Stjórdœlafylki 8 skipreider: Ogló Varnes Hof Hegrinar Eyja Lexudal Selabú Þýðdal
Strindafylki 4 skipreider: Hlaða (også Manvikr) Lexuvikr (hovedsognet) Lagatún Ássinn
Gauldœlafylki 10 skipreider: Tildra Kleppabús Leina Gimsa Vigleikstaða Haslabrekku Fors Heylanda Efsta Holtál
Orkdœlafylki 8 skipreider: Ness Boðvikr Birgsa Skaunar Orkadal Meðaldal Rennabú Uppdal
Norđmœrafylki 16 skipreider:(Senere Fosen) Bjarnaura Áfjarðar Veiklinar Rissar Staðs Hitrar Hefnis (Senere Nordmøre) Aurar Ædeynar Hölsynjar Súrnadal Stangarvíkr Þingvalla Barknarfjarðar Afreynar Sundal
Raumsdælafylki 8 skipreider: Stims Sunds Bylingseyjar Vestnes Eiriksfjarðar Leirheim eller Raudven Straums Nes
Sunnmærafylki 16 skipreider Nyrđri hlutr: Vatne Grjóta Borgundar Valla Sikkífli Slygs Dala Sunnífli Sýđri hlutr: Harundar Hađareiđ Fjarđar Voldar Rauđvinjar Njarđeyjar Úlfsstein Vanífli
Firđafylki 15 skipreider: Nyrđri hlutr sýsla Stađ Davika Eygis Horninjadal Gloppa Breiđefnis Innvika Alda Strjón Jólstr Brandseyar Sýđri hlutr sýsla Fjarđar Askvallar Ytri Dala Innri Dala
Sygnafylki 16 skipreider: Sýđri hlutr sýsla Lámvika Kleifvalla Hvamseyjar Víkr Þjúga Sýrstrandar Nyrđri hlutr sýsla Nóra Sóknadal Aurland Sólvarna Marheimsfjöru Lustrar Jóstrudal Árdal Læradal Borgundar
Hǫrðafylki 32 skipreider: Norđrhǫrđaland Gula Lindiáss Fjannar Rađar Alnfitjar Hosangra Mjalda Arnar Eikangra Herđlu Sótr Sjalta Sunnhǫrđaland Framness Strandvíkr Kvennaherađ Strandarbarm Uppdal Vág Fjón Fjǫru Fjǫlbyrju Etni Skóđinjarvikr Vǫrs Bólstađa eller Stafnnes Ævangra eller Vatnsverja Vang Holabygđar Harđangr Eystusynjar Jónadal eller Samla Grönvinjar Kinsarvikr Rœrgudal
Rygjafylki 32 skipreider: Rygjafylkí norðan Fjarðar (senere Ryfylkí) Skǫru Nyrđri Karmtar Syđri Karmtar Leirangra Vatn Víkadal Hýsfjarđar Súladal Jalsa Hjálmaland Sæbœjar Nyrđri Árdal Syđri Árdal Hestbœjar Hauskeið Askeyjar Rygjafylkí sunnan Fjarðar (senere Jaðri) Eiđsu Hylju Guða (Tunguness) Játúns Gǫnd (Gandar) Sóla Klep Haug Haugland Kviđu Vallar Bjarkarheim Hetland Eikundasund Eikudal Sóknardal
Egđafylki 12 skipreider: Listasýsla Lundar (Lund i Rogaland, Tonstad, Sira og Gyland) Feta (Flekkefjord og Kvinesdal) Lista Berg (Lyngdal) Vatn (Hægebostad) Miðsýsla Fors (Vigmostad) Kallađaland (Holum) Hyljar (Søgne og Songdalen, også benevnt Klepland) Véa (Tveit/Ve) Austr-Agðír sýsla Sand (Lillesand) Bringsver (Landvik) Strengjareiđ (Tromøy)
Grænafylki 4 skipreider: Bamble (Bamble, Sannidal og Skåtøy) Hovund (Gjerpen, Siljan og Eidanger) Ulefoss (Holla, Lunde (ikke Ytre Flåbygd), Solum med Melum, Drangedal (ikke Tørdal)) Lindheim (Sauherad, Bø og Heddal)
Tunsbergsýsla 6-7 skipreider:Det gamle bygdestyre, Sigurd H. Unneberg Numedal (Tjøme, Sandar, Tjølling, Hedrum og Brunlanes, det senere Brunla len) Arnadal (Stokke, deler av Sem, Andebu og Nøtterøy) Slagen (mesteparten av Sem, Borre og Undrumsdal) Råbygge (eldre navn: Røyrdal) (Lardal, Hof, Vassås, Ramnes, Fon, Vivestad og Høyjord) Våle (Botne, Nykirke og Hillestad) Sandsvær (I 1624 ble denne skipreide skilt fra Tønsberg len ved opprettelsen av Kongsberg sølvverk). Sande (eldre navn: Engra) Skoger og Strømm. Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.
Oslosýsla 7-8 skipreider: Mossedal Follo Eystri hlutr (Nesodden, Oppegård, Ski og nordre del av Ås) Follo Vestr hlutr (Frogn, Vestby og søndre del av Ås) Aker (Aker og Bærum) Asker (Asker, Røyken og Hurum) Lier Eiker Sande (Sande, Skoger og Strømm) Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.
Borgarsýsla 12 skipreider: Vǫrnu (Rygge og Våler) Rođa (Råde og Svindal) Vima (Skiptvet og Spydeberg) Frøylandir (Askim og Trøgstad) Hegginnar (Eidsberg) Skaunar (Rakkestad) Túnir (Tune, Rolvsøy, Glemmen, Kråkerøy og Varteig) Ođinseyjar (Onsøy) Ábyggja (Borge, Torsnes og Hvaler) Skjálberg (Skjeberg) Ingedal (Ingedal) Iddar (Idd)
Ranafylke 16 skipreider: Ranrikissýsla Vettaherađ Lúđrlag (Ludelag) Kvilda (Kvilde) Borđerna Saurbœja Tungu Sótanesherađ Stangarnes Elfarsýsla Lana Orđóst (Ordost) Þjórn (Tjørn) Frikna Þorpa Innland Hísingar (Hisingen)
Spor etter skipreidene Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54×36 m (1944 m²). Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av Beitstadfjorden er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10 km, tre av dem blant de største som er kjent i Norge. Disse er 30–38 m lange og har en bredde på 13–19 m.
Referanser
Litteratur Stig Berge (2013). Ordo Hospitalis Sancti Johannis Jerosolomitani – eorum fratres, canones et milites. .
Kategori:Tidligere administrative inndelinger i Norge Kategori:Norges historie Kategori:Norges militærhistorie Kategori:Vikingtiden Kategori:Norrøn tid