Erling Wikborg (1894–1992) var en norsk KrF-politiker og jurist. Han var stortingsrepresentant i tre perioder; for Akershus 1945–1949 og for Oslo 1954–1961. Han var leder for Kristelig Folkeparti mellom 1951 og 1955, parlamentarisk leder mellom 1954 og 1961 og var utenriksminister i Lyng-regjeringen i 1963.
Wikborg var cand.jur. fra 1918 og drev egen advokatforretning i Oslo fra 1923. Hans spesialfelt var sjørett. Firmaet han grunnla eksisterer fremdeles (som Wikborg Rein i Oslo). Han var varamedlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1949 til 31. desember 1972, fungerende medlem 12. oktober 1965 – 31. desember 1966 og 28. august 1967 – 31. desember 1969.
Wikborg var æresmedlem av Kristelig Folkeparti. Han opplevde sitt kristne gjennombrudd i forbindelse med den såkalte «Oxfordbevegelsen» midt på 1930-tallet, sammen med bl.a. forfatteren Ronald Fangen og journalisten Fredrik Ramm. Det var i forlengelsen av denne erfaringen han ble politiker. Som urban akademiker var Wikborg noe av en «fremmed fugl» i etterkrigstidens lavkirkelige parti, med røtter i den vestlandske venstre-kulturen, og han spilte en viktig rolle i å utvikle partiet til et bredere, landsdekkende parti. Wikborg var tilhenger av norsk medlemskap i EEC/EF.
Wikborg er far til kunsthistorikeren Tone Wikborg, og var derigjennom svigerfar til forfatter og forlegger Peder W. Cappelen 1955-66.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske utenriksministre Kategori:KrF-statsråder Kategori:Statsråder i Regjeringen Lyng Kategori:Kristelig Folkepartis ledere Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949 Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957 Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961 Kategori:Norske advokater Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Personer fra Drammen kommune