Kuhegre (Bubulcus ibis) er eneste art i slekten Bubulcus. Den tilhører hegrefamilien.
Habitat og næringsgrunnlag Fuglen hekket opprinnelig i sørlige Spania og Portugal, og i deler av Afrika og Asia. På slutten av 1800-tallet begynte den å utvide utbredelsesområdene i Afrika og Eurasia. Etter hvert etablerte den seg i Amerika, Australia og New Zealand, og arten forekommer nå i nesten alle tropiske til varmt tempererte områder.
Fuglen hekker på store våtmarker i varme strøk. Kuhegren hekker i kolonier, ofte sammen med andre vadefugler. Næringssøket foregår i relativt tørre områder med gress, i motsetning til de fleste andre hegrer, som finner føden i grunt vann. Den lever av insekter, særlig gresshopper, og oppholder seg ofte sammen med kyr, hester, bøfler og andre større dyr, som forstyrrer insektene, som hegren deretter fanger.
Observasjoner i Norge Den er observert i Norge kun noen få ganger, første gang i 1988. I november 2015 dukket kuhegre opp på et jorde i Inderøy i Trøndelag. Man antar dette er femte eller sjette gang fuglen er sett i Norge. Den 6. oktober 2018 ble kuhegre observert på Tangvall i Søgne kommune. Den 19. april 2021 ble det observert en kuhegre i Bygland i Agder. Kuhegre ble også observert i Steinsvika naturreservat (Steinsfjorden) i Hole kommune den 23. april i 2021. En kuhegre ble observert i Rissa i Trøndelag i april 2022.
Inndeling Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.
Pelecaniformes, pelikanfugler Threskiornithidae, ibisfamilien Ardeidae, hegrefamilien (19 slekter, 69 arter) Zonerodius (monotypisk) Tigriornis (monotypisk) Tigrisoma (3 arter) Agamia (monotypisk) Cochlearius (monotypisk) Zebrilus (monotypisk) Botaurus (4 arter) Ixobrychus (10 arter) Gorsachius, (dvergnatthegrer), (3 arter) Calherodius (monotypisk) Nycticorax, (typiske natthegrer), (5 arter) Nyctanassa, (amerikanske natthegrer), (2 arter) Butorides (monotypisk) Ardeola, (damhegrer), (6 arter) Bubulcus (monotypisk) B. ibis, kuhegre Ardea (14 arter) Syrigma (monotypisk) Pilherodius (monotypisk) Egretta (12 arter) Scopidae, skyggefuglfamilien Balaenicipitidae, treskonebbfamilien Pelecanidae, pelikanfamilien
Noter A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda. Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta
Referanser Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
Kategori:Hegrer Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné