Lars Roar Langslet (1936–2016) var en norsk politiker, idéhistoriker og forfatter. Han var stortingsrepresentant for Høyre fra 1969 til 1989 og kultur- og vitenskapsminister i Willoch-regjeringen fra 1981 til 1986.

Liv og virke Bakgrunn Lars Roar Langslet vokste opp i Nes i Hallingdal og studerte ved Universitetet i Oslo. Han ble mag.art. i idéhistorie på avhandlingen «Den unge Karl Marx og menneskets ‘fremmedgjørelse’» (1962). Han var redaktør for Minervas Kvartalskrift fra 1957 til 1968 og formann i Det Norske Studentersamfund i 1960.

Langslet konverterte til katolisismen i 1963. Få år etter ble han formann for språkkommisjonen i Oslo katolske bispedømme, og ledet som sådan oversettelsen av Det romerske missale fra latin til norsk i årene etter at annet vatikankonsils liturgireform munnet ut i en ny messeliturgi og en åpning for oversettelser til folkespråkene.

Bernt Eidsvig skrev i et minneord at Langslet og hans venn Hallvard Rieber-Mohn var blant de som gav «norsk katolisisme en stemme som ble forstått og tatt alvorlig».

Politikk

Sentralstyremedlem og stortingspolitiker Langslet var medlem av Høyres sentralstyre fra 1970, stortingsrepresentant for Oslo 1969–1989, og formann i Stortingets kirke- og undervisningskomité 1973–1980. Han var Høyres fremste skolepolitiker på 1970-tallet, og var en ledende kritiker av «Enhetsskolen» og det som av partifeller ble oppfattet som Arbeiderpartiets overdrevne reformideologi.

På slutten av 1970-tallet og frem til Høyres landsmøte i 1981 preget spørsmålet om selvbestemt abort den politiske debatten i partiet. Langslet spilte her en sentral rolle som forsvarer av Høyres standpunkt mot selvbestemt abort. Høyre unngikk en åpen strid om saken på partiets landsmøte i 1981, da det ble vedtatt å fristille alle stortingsrepresentantene i saken om selvbestemt abort.

Kulturminister Langslet var kultur- og vitenskapsminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Han var den første minister med denne porteføljen; det dreide seg om Kultur-, kirke- og utdanningsdepartementet, men departementet måtte deles, ettersom Langslet var katolikk, og derfor etter rådende lovforståelser ikke kunne ha ansvar for kirkesaker knyttet til Den norske kirke.

Langslet avskaffet NRKs monopol på kringkasting ved i 1981 å endre kringkastingsloven til å tillate de første ikke-reklamefinansierte såkalte nærradioer (lokalradioer drevet på frivillig basis og med visse krav til programinnhold). Det ble også tillatt enkelte lokale fjernsynssendinger. Nærradioene som ble etablert etter bruddet med NRKs kringkastingsmonopol i 1981 var imidlertid bare begynnelsen på det store mangfoldet av private norske radiokringkastere som skulle komme senere utover på 1980-tallet. Innvilgelsen av et stort antall konsesjoner gav en bred faglig basis for det utredningsarbeid som resulterte i en helt ny medielov 1984.

Senere karriere Etter årene som yrkespolitiker var Langslet kulturdirektør i Oslo kommune i perioden 1989–1990, og senere også skribent i Aftenposten. Han var medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og var akademiets preses i årene 1995–2011. Fra 1997 var Langslet statsstipendiat.

I 2006 var det 100 år siden dramatikeren Henrik Ibsens død. Dette ble markert på ulike måter av det offisielle Norge. Langslet var leder for Nasjonalkomitéen for Ibsensatsingen, som stod i spissen for 100-årsmarkeringen.

I oktober 2006 ble det kjent at Langslet var under behandling ved Radiumhospitalet for kreftsykdom.

Forfatterskap Langslet skrev en lang rekke biografier om kjente nordmenn, samt riksmålsbevegelsens historie, I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år (1999). I 1991 ga han ut kriminalromanen Mord ved statsministerens kontor under pseudonymet Bendik Rosenlund. Langslet har skrevet biografier om Ludvig Holberg, Sigurd Ibsen og John Lyng. Han har skrevet kongebiografier om Olav den hellige, Christian IV, Christian Frederik og om Kong Olav V, samt oversiktsverk om Norges konger Våre konger - en vei gjennom norgeshistorien.

Bibliografi

Søkelys (2015) Veivisere – Ni norske profiler (2009) "Konservatismen". I: Tre essays om Konservatisme. Oslo: Civita. 2008. ISBN 9788292581247. Christian Frederik (1. bind 1998, 2. bind (1999) Sønnen (2004) – biografi om Sigurd Ibsen Den store ensomme – En biografi om Ludvig Holberg (2005)

Festskrift til Lars Roar Langslet

Priser og utmerkelser Lytterprisen 1977, utdelt av Riksmålsforbundet Kommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden 1980 (Vatikanstaten) Fritt Ords honnør 1984 Kommandør av Ordenen for kunst og litteratur 1986 (Frankrike) Kommandør med stjerne av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden 1990 (Luxembourg) Norsk språkpris 1992 Kommandør av Den islandske falkeorden 1993 Kommandør av Dannebrogordenen 1996 (Danmark) Kommandør av St.Olavs Orden 1996 Admiral Carl Hammerichs minnelegat 2000 Karen Blixen-medaljen 2007 Anders Jahres ærespris, 2011

Referanser stortinget.no Lars Roar Langslets biografi på Stortingets nettsted

Eksterne lenker

Lars Roar Langslet i Cappelen Forlag Lars Roar Langslet i Dagbladet Forfatter Lars Roar Langslet i NRK Forfatter

Kategori:Norske kulturministre Kategori:Høyre-statsråder Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973 Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977 Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981 Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985 Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989 Kategori:Statsstipendiater Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen Kategori:Den islandske falkeorden Kategori:Sankt Gregor den stores orden Kategori:Ordre des Arts et des Lettres Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund Kategori:Vinnere av Prix Radio Kategori:Norske biografer Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker Kategori:Personer tilknyttet bokserien Verdens hellige skrifter Kategori:Personer fra Nesbyen kommune Kategori:Lytterprisen