Småspove (Numenius phaeopus) er en langdistansetrekkfugl i snipefamilien (Scolopacidae) og inngår i slekten Numenius. Fem underarter anerkjennes. Nominatformen hekker i Norge.

BirdLife International (2024) regner arten som livskraftig på verdensbasis, mens Artsdatabanken (2021) regner den som nær truet i Norge.

Biologi Småspove ligner storspove, men er betydelig mindre. Arten måler 37–45 cm og veier omkring 310–493 g. Vingespennet er cirka 76–89 cm. Nebbet måler 7,3–10,3 cm og krummer nedover. Det er lengst hos voksne hunner.

Fjærdrakta er mørkere brun på oversiden, med varierende blekgule (sandfargede) markeringer, undersiden er mer lysbrun til sandfarget. Hals og bryst har mørkebrune striper, armhuler er tverrstripet, og buken er blek og stort sett uten merker. Har en svartbrun isse med en lys midtstripe, et tydelig lyst øyenbrynstrekk. Overgumpen er hvit med tverrstripet mønster. Hunner er litt større enn hanner. Ungfugler har et mer sandfarget bryst enn voksne, med finere striping og tydeligere blekbrune markeringer på vingedekkfjæra, skuldrene og tertiærfjæra.

Arten forekommer i boreale, subarktiske og subalpine myrområder, bjørkeskog og tundra nær tregrensen, samt i åpen fjellskog og elvedaler – inkludert jordbruksområder i Skandinavia – og foretrekker ofte tørrere områder enn storspova (N. arquata). Under trekk holder den til i våtmarker, saltmyrer, tidevannsområder og både tørre og fuktige gressland. Om våren foretrekker den lyngheier med krekling (Empetrum) og jordbruksland; under trekkperioden besøker den ofte innlands gressland for å finne føde. Om vinteren lever den hovedsakelig kystnært, og finnes på eksponerte skjær, gjørmete, steinete eller sandete strender, risåkre, tidevannsleirer og mangrovesumper.

Fuglene finner føde i gjørme eller veldig myk jord. Hovedføden består av marine virvelløse dyr, inkludert krabber (Brachyura) og andre krepsdyr, marine ormer og bløtdyr, samt noe fisk. På hekkeområdene spiser den insekter, bær og av og til blomster.

Lokketonen er en visling, mens spillåten er en serie vislinger som overgår i en trill.

Småspove hekker fra det nordøstlige Grønland, Island, Færøyene og Nord-Skottland østover i det nordligste Europa og i Asia, spesielt i Sibir. Vanlige hekkeplasser er fjellområder, myrer og steppeområder. Det er vanlig at noen par hekker nære hverandre i en mindre koloni. Reiret er en grop på bakken. Hunnen legger 3–5 egg. Begge foreldrene ruger eggene og vokter så ungene mot inntrengere. De kan til og med angripe mennesker som kommer for nær reiret.

Taksonomi Sammenslåingen av de tidligere globale sjekklistene (blant annet IOC World Bird List og Clements Checklist of Birds of the World) i nye AviList har ført til endringer i småspovas tidligere underarter. Nå anerkjennes som en ny underart, mens den tidligere underarten har fått status som full art med to taxa, under navnet tundraspove .

Inndeling Inndelingen følger AviList. Norske populærnavn følger Norsk navnekomité for fugl.

Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler Chionidi, slirenebbfugler Charadrii, lofugler Scolopaci (Limicoli), snipefugler Pedionomidae, slettevandrerfamilien Thinocoridae, rypesnipefamilien Rostratulidae, riksesnipefamilien Jacanidae, bladhønsfamilien Scolopacidae, snipefamilien Numeniinae, 2 slekter, 10 arter Bartramia, monotypisk Numenius N. borealis, eskimospove, monotypisk (sist observert med sikkerhet i 1963) N. minutus, dvergspove, monotypisk N. tahitiensis, alaskaspove, monotypisk N. hudsonicus, tundraspove, 2 taxa N. phaeopus, småspove, 5 taxa N. p. islandicus, hekker i det nordøstlige Grønland, på Island, Færøyene og i Nord-Skottland; overvintrer i Vest-Afrika. N. p. phaeopus, nominatformen hekker fra Norge østover til det nord-sentrale Sibir; overvintrer i Afrika og i sørlige og sørøstlige deler av Asia. N. p. alboaxillaris, hekker på steppene i Kasakhstan og det sørvestlige Sibir; overvintrer på øyer og kystområder i det vestlige Indiahavet. N. p. rogachevae, hekker i det nord-sentrale Sibir; overvintrer antakelig langs kystene til Indiahavet. N. p. variegatus, hekker i det nordøstlige Sibir; overvintrer i det østlige India, videre østover til Taiwan, og sørover gjennom Filippinene og Indonesia til Australia. N. americanus, langnebbspove, monotypisk N. madagascariensis, østspove, monotypisk N. tenuirostris, smalnebbspove, monotypisk (erklært utdødd i 2025) N. arquata, storspove, 3 taxa Limosinae, Calidrinae, Scolopacinae, Tringinae, Turnici, springvaktelfugler Lari, måkefugler

Referanser AviList Core Team. 2025. AviList: The Global Avian Checklist, v2025. https://doi.org/10.2173/avilist.v2025

BirdLife International. 2024. Numenius phaeopus. The IUCN Red List of Threatened Species 2024: e.T22693178A138413707. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T22693178A138413707.en. Accessed on 24 July 2025.

Skeel, M. A. and E. P. Mallory (2020). Whimbrel (Numenius phaeopus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.whimbr.01

Eksterne lenker

Kategori:Snipefugler Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné