Fjelljo (Stercorarius longicaudus) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Arten tilhører gruppen som kalles «jagere», som har forlengede midtre halefjær. To underarter anerkjennes.
Biologi thumb|Fjelljoen har forlengede halefjær, som synes best når den flyr.
Fjelljo er den minste av joene og blir omkring lang, noe som inkluderer de opp mot lange midtre halefjærene. Hannen veier typisk , mens hunnen blir større og veier omkring . Vingespennet utgjør typisk cirka .
Hekkedrakten er forholdsvis lys grå og hvit, mens vinterdrakten er mørkere brun. De midtre halefjærene er forlengede og tapes med vinterdrakten. Ungfuglens fjærdrakt er grå. Voksen fugl har mørk hette på hodet. Kjønnene er like.
Fjelljoen hekker i fjellet, men er ellers å finne langt til havs. Er det dårlig med smågnagere lar den gjerne være å hekke. Det er vanlig med to egg, som ruges ut av begge foreldrene. Ungene tas også vare på av begge foreldrene fram til de klarer seg på egen hånd – cirka 6 uker etter klekking. Fjelljoen er en fryktløs forsvarer av rede og unger.
I hekketiden spiser fuglen lemen og andre smågnagere, men ellers lever den på fisk og annen mat fra havet. Den kan også gjerne stjele mat fra andre fugler og spise andre fuglers unger.
Fjelljoen hekker i fjellet i hele Norge, og helt ned til kysten i Finnmark. Den hekker også på Svalbard. Tidlig på høsten forlater den landet, og overvintrer langt ute i Atlanterhavet.
Inndeling Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler et al. (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).
Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler Lari, måkefugler Stercorariidae, jofamilien Stercorarius S. skua, storjo S. chilensis, kaneljo S. maccormicki, sørjo S. antarcticus, sørhavsjo S. pomarinus, polarjo S. parasiticus, tyvjo S. longicaudus, fjelljo S. l. longicaudus (nominatformen), arktisk og subarktisk Skandinavia og Russland østover til elven Lena S. l. pallescens, Nordøst-Sibir øst for elven Lena, arktisk Alaska, Nord-Canada og Grønland
Referanser Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Wiley, R. H. and D. S. Lee (2020). Long-tailed Jaeger (Stercorarius longicaudus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.lotjae.01
Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Skuas and Jaegers (Stercorariidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sterco1.01
Kilder Long-tailed jaeger i Avibase
Eksterne lenker
Kategori:Joer Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1819 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Louis Jean Pierre Vieillot Kategori:Fugler på rødliste for Svalbard