Identitærbevegelsen, også kalt identitetsbevegelsen eller Generasjon Identitet, er en pan-europeisk sosiopolitisk bevegelse som oppstod i Frankrike i 2002. Den definerer seg som patriotisk, konservativ og etnopluralistisk. Andre beskriver den som høyreradikal eller radikalt høyrepopulistisk,Betz, H. G. (2016). Against the ‘green totalitarianism’: Anti-Islamic nativism in contemporary radical right-wing populism in Western Europe. In Europe for the Europeans. The Foreign and Security Policy of the Populist Radical Right (pp. 51-72). Routledge. innvandringsfiendtlig, rasistisk, anti-islamsk, anti-muslimsk, nyfascistisk, høyreekstrem og nynazistisk. Bevegelsens medlemmer avviser slike merkelapper.Tudor, L. (2014). The Philosophy of Identity: Ethnicity, Culture and Race in Identitarian Thought. Occidental Quarterly, 14(3), 83-112. De hevder at de hverken er imot innvandrere eller innvandring, men «masseinnvandring» og multikulturalisme. De henter inspirasjon fra «det nye høyre» og fremhever «tradisjonelle vestlige verdier».
Bevegelsen bruker den greske bokstaven lambda som sitt symbol. Lambda ble brukt på skjoldet til soldater fra Sparta og symboliserer for identitærbevegelsen selvoppofrelse og tapperhet i strid mot imperialistiske krefter. Lambdaen er ment å minnes slaget ved Thermopylene.Nicht links, nicht rechts – nur national, Volker Weiß, Die Zeit, hentet 26 desember 201
Opphav
Bevegelsen stammer fra . I utgangspunktet var den ungdomsfløyen til det innvandringskritiske partiet Bloc Identitaire, men nå fungerer identitærbevegelsen som en frittstående enhet med ambisjon om å spre seg over hele Europa. Bevegelsen har ekspandert fra Frankrike til Østerrike, Tyskland, Italia, Storbritannia, Irland, Danmark, Belgia, Ungarn, Tsjekkia og Slovenia. Bevegelsens innflytelse er dels basert på at den forbinder det tradisjonelle ytre høyre med populistiske rikspolitikere, dels på at deres ideer tilpasses et yngre publikum. Ifølge The Economist har de en smart taktikk for å gjøre en rasistisk agenda spiselig for politisk moderate. Ifølge forsker og kommentator Asle Toje er identitærbevegelsen «ikke først og fremst rasister, men i opposisjon til elitens tro på multikultur og liberale ideologier.»Dø for valuta og fedreland? Trolltekst, hentet 26 desember 2016 De mener selv at de tar avstand fra rasisme, men enkelte forskere mener at de heller bruker hundefløyter for å kamuflere ideologiens sanne karakter.
Forholdet til USA og «alt-right» I USA er det delvis sammenfall mellom «alt-right» og identitærbevegelsen. Richard Spencer i den amerikanske alt-right bevegelsen definerer seg som «identitarian». Europeiske identitære markerer avstand til alt-right. Både amerikanske og europeiske identitære uttrykker støtte til høyrepopulistiske partier og politikere. Lederen for den østerrikske identitærbevegelsen, Martin Sellner, støttet Donald Trump under valgkampen i 2016 og uttrykker seg positivt om det østerrikske Frihetspartiet og Alternative für Deutschland. Til forskjell fra alt-right er identitærbevegelsen mindre internettbasert og møtes ofte i små lokale grupper. Nostalgi, motstand mot multikulturalisme og et ønske om å bevare Europa «rent» er andre kjennetegn ved identitærbevegelsen.
Identitærbevegelsen fokuserer på kulturell bevaring og utvikling for europeere og mennesker med europeisk avstamning kombinert med en radikal kritikk av den vesteuropeiske samtiden. Bevegelsen idealiserer den landlige idyll og en mytisk fortid der landegrensene var klare og absolutte. Det snakkes om «den store utskiftningen» (le grand remplacement) der innfødte europeere erstattes av innvandrere, og om reconquista med henvisning til de katolske kongenes erobring av Spania fra maurerne. Bevegelsen er motstander av tradisjonell liberalisme, internasjonalisme, islam, islamisme og multikulturalisme og tar i stedet til orde for etnopluralisme. De støtter således den ideologiske retningen som vektlegger betydningen av både forskjeller og likeverd mellom etnisiteter. Etnopluralismens hovedpoeng er at alle etniske grupper bør ha rett til å selv definere og ivareta sin egenart, samtidig som man ikke verdirangerer gruppene mot hverandre. Herunder regnes også til en viss grad retten til territorielt, politisk og økonomisk selvstyre.
Bevegelsen er negativ til alt de anser å være rotfestet i amerikansk imperialisme. De motsetter seg at europeiske land skal være medlemmer i NATO samt internasjonale sanksjoner mot Russland. Økonomisk avviser de kapitalisme, kommunisme og sosialisme i favør av en essensialistisk «tredje vei-økonomi», fremmer en synkretisk tilnærming til antikapitalistisk og antiglobalistisk politikk, og støtter en uavhengig allianse mellom suverene nasjonalstater i Europa og Russland. På deres hjemmesiderGénération Identitaire , hentet 26 desember 2016 og Facebook-siderGénération Identitaire , Facebook, hentet 26 desember 2016 siterer de verk av Aleksandr Dugin, Dominique Venner og Alain de Benoist.
Identitærbevegelsen i Europa Frankrike
Identitærbevegelsen begynte i Frankrike. I Nice i 1968 etablerte en gruppe aktivister på ytre høyre «gruppen for studie av europeisk sivilisasjon» (Groupement de recherche et d'Etudes pour la Civilisation Européenne), forkortet GRECE («Hellas» på fransk). Denne tenketanken ble senere Nouvelle Droite eller «Det nye høyre». Alain de Benoist er den ledende personen i gruppen. I 1977 erklærte de Benoist at «den gradvise homogeniseringen av verden» som har blitt fremmet av en 2000 år gammel egalitær ideologi, er et onde. Han publiserte i 1999 et «manifest for en europeisk renessanse» (Manifeste pour une renaissance européenne) som har blitt en sentral tekst for høyreradikale i Vest-Europa, USA og Russland (representert ved blant andre Aleksandr Dugin). Alain de Benoist skriver at menneskeheten er mangfoldig, men at mangfold skal bevares innenfor hver gruppes territorium. Det nye høyre i Frankrike erklærte på 1970-tallet det gamle høyre for dødt og ville erstatte ultrahøyres plumpe rasisme med det kristne vestens kamp mot den forventede «mongolinvasjonen». Det nye høyre beskrives som kulturkonservativt,Lindeland, C. (2016). Breivik og det europeiske Nye høyre (Master's thesis), Universitetet i Oslo. radikalt konservativt, ytre høyre eller fascistiskGriffin, R. (2000). Plus ça change! The fascist pedigree of the Nouvelle Droite. In The Development of the Radical Right in France (pp. 217-252). Palgrave Macmillan, London.Bar-On, T. (2008). Fascism to the Nouvelle Droite: the dream of pan-European empire. Journal of Contemporary European Studies, 16(3), 327-345.Griffin, R. (2000). Between metapolitics and apoliteia: The Nouvelle Droite's strategy for conserving the fascist vision in the'interregnum'. Modern & Contemporary France, 8(1), 35-53. med et nostalgisk og estetisert syn på verden. Det nye høyre var på 1990-tallet splittet i synet på hvem som var hovedfienden mot europeisk identitet. Richard Spencer uttalte at Benoist og Nouvelle Droite hadde stor innflytelse på hans egen tenkning.
I Frankrike var identitærbevegelsen tidligere representert ved grupper som Jeunesse Identitaire, Bloc Identitaire og Terre et Peuple, som alle hver for seg påvirket det franske politiske landskapet. Forløperen til Génération Identitaire, Bloc Identitaire, er kanskje mest kjent for sine kontroversielle suppekjøkken, soupe identitaire («identitetssuppe»), eller soupe gauloise («gallisk suppe»), hvor de serverte gratis svinesuppe til hjemløse. Génération Identitaire ble for alvor kjent for omverdenen gjennom en aksjon i Frankrike i oktober 2012. 60 unge menn klatret opp på taket til en moské under bygging i Poitiers. På taket hengte de opp et banner som proklamerte «Karl Martell beseiret araberne ved Poitiers i år 732». Siden aksjonen i Poitiers har organisasjonen gjennomført en rekke protester i Frankrike, fra å demonstrere mot «jungelen» i CalaisMichelle Gagnon: 'We won't back down': Young right-wing activists agitate across Europe for an idealized past, CBC/Radio-Canada, hentet 26 desember 2016 til å avbryte byrådet i Lyon når de skulle stemme over å gi et muslimsk kultursenter 1 million euro i økonomisk støtte.Par Alice Mugnier: «un groupe d’identitaires interrompt le conseil de la Métropole», Lyon Capitale, hentet 26 desember 2016
Bevegelsens program – eller «krigserklæring», som de kaller det – ble ifølge Asle Toje «en Youtube-hit før et opphavsrettighetskrav fra Warner Bros tvang den ned.» Budskapet i videoen var: «Vi er 25 prosent arbeidsledighet, sosial gjeld, multikulturell kollaps og eksplosjon av anti-hvit rasisme. Vi er de ødelagte familiene … Du kan ikke kjøpe oss med et nedlatende blikk, en miserabel jobb i offentlig sektor og et klapp på skulderen. Vi trenger ikke din ungdomspolitikk. Ungdom er vår politikk. Tro ikke dette kun er et manifest. Det er en krigserklæring. Du er fra i går, vi er morgendagen. Vi er Génération Identitaire». Programmet forstås som en «krigserklæring» mot Europas multikulturelle samfunn og sekstiåtterne. Lederen av Génération Identitaire i Paris, Pierre Larti, sa til fsrn.org at «gruppen vil bevare tradisjonelle franske verdier» og at «Frankrike har for mange innvandrere. Noen områder i Paris, eller noen deler av Frankrie, er ikke Frankrike lenger. Når du går ut, ser du bare fremmede menn og burkaer.»Far-right, anti-immigrant Generation Identity seeks to galvanize nationalist French youth , fsrn.org, hentet 26 desember 2016
Mange av lederne i Génération Identitaire har vært med i Rassemblement national (tidligere Front national) sin ungdomsorganisasjon. Lederen av Rassemblement national, Marine Le Pen, sier hun «forstår deres bekymringer», og hennes niese, Marion Maréchal, som tidligere har representert Front national i det franske parlamentet, omtales ofte som en identitær i media. Lokale Rassemblement national-politikere skal også ha ansatt Génération Identitaire-aktivister som presserådgivere. En særlig fremtredende samfunnsdebattant som deler Génération Identitaires ideer er Patrick Buisson, tidligere seniorrådgiver for president Nicolas Sarkozy.Is the 'alt-right' on the rise in Europe? BBC Newsnight, hentet 26 desember 2016 Marion Maréchal beskrives som en frontfigur i den franske identitærbevegelsen. Ifølge The Economist står bevegelsen for dårlig kamuflert rasisme blant annet med snakk om «rent fransk blod» (pureblood frenchmen).
Den franske forfatteren Renaud Camus har lansert ideen om le grand remplacement («den store utskiftningen»), ideen om at innfødte, hvite europeere blir erstattet av mørkhudede migranter som oversvømmer kontinentet slik at det knapt blir noen innfødte igjen. Ifølge Camus selv skjer dette ved at man i løpet av noen få generasjoner får et annet folk. Camus mener at noen folk har religioner som i seg selv er sivilisasjoner, nærmest stater, og derfor ikke lar seg assimilere. En del vestlige land står derfor overfor etnisk eller sivilisasjonsmessig erstatning («ethnic and civilizational substitution») og han har særlig vært opptatt av at Frankrike blir stadig mindre etnisk rent («diminishing ethnic purity»). Camus er en av de mest omtalte og siterte på den franske høyresiden og han representerer med sin kultiverte stil en forbindelse mellom ytre høyre og det respektable høyre. Høyrevridde, hvite nasjonalister og «alt-right» i den engelsktalende verden har overtatt Camus' ideer.
I 2002 skjøt Maxime Brunerie mot president Jacques Chirac på Champs-Élysées. Unité Radicale, Bruneries politiske gruppering, regnes som del av den franske identitærbevegelsen. Patrick Boucheron, professor i historie ved Collège de France, mener identitærbevegelsen egentlig ikke handler om innvandring eller fransk identitet, men om fiendskap til islam («hatred of Islam»).
Østerrike