thumb|Muligens Mimar Sinan (til venstre) ved gravstedet til Sultan Süleyman I. 1566

Koca Mimar Sinan Ağa (1489–1588) var en osmansk arkitekt, sjefsarkitekt for sultanene Selim I, Süleiman I, Selim II og Murad III.

Mesterverket hans regnes å være Selimiyemoskeen i Edirne, selv om det mest berømte er Süleymaniye i Istanbul.

Liv og virke Bakgrunn Ifølge den samtidige levnedsnedtegneren Mustafa Sâi Çelebi ble Sinan født i 1489 (ifølge Encyclopædia Britannicahttp://www.britannica.com/EBchecked/topic/545603/Sinan ble han født ca 1490, og i 1491 ifølge Dictionary of Islamic Architecture) på det lille stedet Aghurnas (også kalt Mimarsinanköy) nær Kayseri i Anatolia (dette ifølge sultan Selim II).Goodwin (2003), s 199–200. Han het da Joseph og var enten armenerZaryan, Sinan, Armenian Soviet Encyclopedia, s. 385.Kouymjian, Dickran. "Armenia from the Fall of the Cilician Kingdom (1375) to the Forced Emigration under Shah Abbas (1604)" in The Armenian People From Ancient to Modern Times, Volume II: Foreign Dominion to Statehood: The Fifteenth Century to the Twentieth Century. Richard G. Hovannisian (ed.). New York: St. Martin's Press, 1997, s. 13. . eller grekerTalbot Hamlin, Architecture Through the Ages, University of Michigan, s. 208.Sinan: the grand old master of Ottoman architecture, p. 35, Aptullah Kuran, Institute of Turkish Studies, 1987Foundations of Islam: the making of a world faith, s. 275, Benjamin Walker, Peter Owen, 1998 Et argument som støtter teorien at han hadde armensk bakgrunn er et brev som han skrev til Selim II i 1573, der han bad sultanen om at hans slektninger skulle slippe å bli sendt i eksil til Kypros sammen med Kayseris øvrige armenske befolkning.Dette brev ble publisert i den tyrkiske avisen Turk Tarihi Encumeyi Mecmousas, juni 1930-mai 1931, s. 10.

De forskere som mener at han hadde gresk bakgrunn er kommet frem til at hans far var en steinhugger og snekker ved navn Christos (Χρήστος), et vanlig gresk navn som betyr Kristus.Muqarnas, Volume 24 History and Ideology: Architectural Heritage of the lands of Rum, s.179, Gurlu Necipoglu, Brill, 2007, Constantinople, de Byzance à Stamboul, Celâl Esad Arseven, H. Laurens, 1909 Det er trolig at han hadde både armensk og gresk i sin bakgrunn, fra farens og morens familier, da mange fra begge disse etniske grupper bodde i Kayseri-trakten på denne tid.

Hva som er sikkert er at de hørte til den ortodokse kristne tro idet det osmanske arkiv registrerte kun religiøs tilhørighet hos befolkningen på denne tid. Begrepet etnisitet var irrelevant i det religionsbaserte osmanske milletsystemet.

Sinan (Joseph) hjalp sin far med arbeidet under oppveksten og når han ble innkalt så kunne han prinsippene for bygningarbeide.Encyclopædia Britannica: Sinan (Ottoman architect) Det finnes tre korte stykker bevarte i Topkapipalassets bibliotek der Sinan hadde diktert til sin venn Mustafa Sâi Çelebi. (Anonymous Text; Architectural Masterpieces; Book of Architecture). I disse avslører Sinan noen detaljer om sin ungdom og militære karriere. Faren kalles "Abdülmenan" eller "Abdullāh" (arabisk عبد الله), med betydningen Guds tjener som kristne fedre til muslimske konvertitter ble kalt.

Verk Etter å ha fått utdannelse som arkitekt og ingeniør deltok Sinan fra 1514 som medlem av ingeniørkorpset i militære felttog mot sør og øst. Etter at de ottomanske styrkene hadde erobret Kairo, ble Sinan utnevnt til sjefsarkitekt. Under et felttog mot Persia bygde han skip for hæren, beregnet på å krysse Vansjøen. For denne innsatsen ble han utnevnt til Haseki'i i sultanens livgarde.

Sinans første sivile arbeid var Şehzademoskeen fra 1548. I 1550 begynte han arbeidet på det store Süleymaniye-komplekset i Konstantinopel. Han har tegnet en lang rekke moskeer og bygninger i og omkring Istanbul, som Selimiyemoskeen i Edirne, Kadirga Sokullu-moskeen og Rüstem Paşa-moskeen i Istanbul. Han har også tegnet Taqiyya al-Sulaimaniyya i Damaskus.

I alt er Sinan tilskrevet 84 større moskeer (çami) 52 mindre moskeer (mescit) 57 universiteter 41 bad (hamam) 35 palasser (saray) 22 mausoleer (türbe) 20 karavanseraier (kervansaray; han) 17 offentlige kjøkken (imaret) 8 bruer 8 lagerhus 7 skoler (medrese) 6 akvedukter og 3 hospitaler (darüşşifa)

Sinan er gravlagt utenfor murene av Süleymainye i Istanbul, på gaten Mimar Sinan caddesi, som er oppkalt etter ham.

Et krater på Merkur er oppkalt etter Sinan.

Referanser

Eksterne lenker

Bilder fra Edirne, med Selimiyemoskeen Innvendig 360° bilde av Süleymaniye

Kategori:Arkitekter Kategori:Islamsk arkitektur Kategori:slaver Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha