Miguel de Cervantes Saavedra (1547–1616)Schmitt, Julius (21. april 2016): «Shakespeare and Cervantes: Two geniuses and one death date», Dw.com var en tidlig moderne spansk forfatter, særlig kjent for romanen Don Quijote (Don Quijote de La Mancha). Han regnes som den mest kjente spanskspråklige forfatter på verdensbasis, og Don Quijote er et verk ofte sitert som både den første moderne romanen,Bloom, Harold (13. desember 2003): «The knight in the mirror», The Guardian Puchau de Lecea, Ana; Pérez de León, Vicente (25. juni 2018): «Guide to the classics: Don Quixote, the world's first modern novel – and one of the best», The Conversation og en utfordrer som «den første store romanen i verdenslitteraturen».«Don Quixote gets authors' votes», BBC News. 7. mai 2002 En meningsmåling fra 2002 av 100 kjente forfattere Milan Kundera, John le Carre, John Irving, Doris Lessing, Salman Rushdie, Nadine Gordimer, Wole Soyinka, Seamus Heaney, Carlos Fuentes, Norman Mailer og Astrid Lindgren var blant de spurte forfatterne. kåret den til den «mest meningsfulle boken gjennom tidene»,Chrisafis, Angelique (21. juli 2003): «Don Quixote is the world's best book say the world's top authors», The Guardian blant de «beste og mest sentrale verkene i verdenslitteraturen».
Mye av livet til Cervantes ble tilbrakt i fattigdom og dunkelhet, noe som førte til at mange av hans første verker har gått tapt. Til tross for dette reflekteres hans innflytelse og litterære bidrag av det faktum at spansk ofte omtales som «språket til Cervantes». Diego, Gerardo: «La lengua de Cervantes» (PDF), Ministerio de la Presidencia de España. Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2008.
I 1569 ble Cervantes tvunget til å forlate Spania og flytte til Roma hvor han hadde arbeid i husholdningen til en kardinal. I 1570 vervet han seg til et spansk infanteriregiment i marinen, og ble hardt såret i slaget ved Lepanto i oktober 1571 og mistet bruken av venstre arm og hånd. Han tjenestegjorde som soldat fram til 1575, da han ble tatt til fange av muslimske barbareskpirater; etter fem år i fangenskap ble han løst ut, og returnerte til Madrid.
Hans første betydningsfulle roman, med tittelen La Galatea, ble utgitt i 1585, men han fortsatte å jobbe som innkjøpsagent, og senere som statlig skatteoppkrever. Del én av Don Quijote ble utgitt i 1605, og del to i 1615. Andre verk var blant annet de 12 Novelas ejemplares («Oppdragende romaner»); et langt dikt, Viaje del Parnaso («Reise til Parnassos»); og Ocho comedias y ocho entremeses («Åtte skuespill og åtte mellomspill»). Los trabajos de Persiles y Sigismunda ble utgitt posthumt i 1616.
Don Quijote ble oversatt til dansk i 1755 av Charlotta Dorothea Biehl, og først til norsk i et stort løft i 1916-1918 av stilisten Nils Kjær og Magnus Grønvold.«Magnus Grønvold, 1887–1960», Norsk oversetterleksikon Den åpnet som følgende: «Paa et sted i la Mancha, hvis navn jeg ikke gidder huske, levde der for ikke saa mange aar siden en landadelsmand av dem som eier en lanse paa stativ, et gammelt skjold, en skindmager ridehest og en jagthund.» Oversettelsen ble mer og mer gammelmodig for hvert tiår og var enerådig fram til 2002 da Arne Worren, professor i spansk, kom med en moderne norsk oversettelse under den fulle tittelen Den skarpsindige lavadelsmann don Quijote av la Mancha.«Diverse danske og norske oversettelser av Cervantes verk», Universitetsbiblioteket
Liv og virke Bakgrunn thumb|left|En hendelse i historien om Don Quijote, maleri av Robert Hillingford (1870). Til tross for hans påfølgende berømmelse, er mye av Cervantes’ liv usikkert, deriblant navnet hans, bakgrunnen og hvordan han så ut. Selv om han signerte Cerbantes, brukte skriverne hans Cervantes, som ble den vanlige formen. I senere livet benyttet han navnet Saavedra, navnet til en fjern slektning, i stedet for de mer vanlige Cortinas, etter moren.Garcés (2002), s. 189. Men historikeren Luce López-Baralt, hevdet at det kommer fra ordet shaibedraa som på arabisk dialekt betyr «enhånds», kallenavnet hans under fangenskapet.Iglesias, Amalia (17. november 2016): Luce López-Baralt: ’Ante el 'Quijote' y San Juan de la Cruz siento el vértigo de asomarme a un abismo sin fin’, Abc Cultural
Et annet stridsområde er hans religiøse bakgrunn. Det har blitt antydet at ikke bare faren til Cervantes, men også moren hans kan ha vært Cristiano Nuevo («nykristne»), en spansk sosio-religiøs betegnelse som ble benyttet fra 1400-tallet på jøder og maurere som ble tvunget til å konvertere til katolisismen. Tarver, Micheal; Slape, Emily, red. (2016): [https://books.google.com/books?id=1LCJDAAAQBAJ&pg=PA210 The Spanish Empire: A Historical Encyclopedia. Bind 1. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. ISBN 978-1-4408-4570-3; s. 210–212.Byron (1978), s. 32.Lokos (2016), s. 116. Ifølge Anthony Cascardi er det mulig at familien kan hatt opprinnelse som converso. «I Spania på Cervantes dager innebar dette å leve under skyer av offisiell mistenksomhet og sosial mistillit, og med langt mer begrensede muligheter enn medlemmer av den «gamle kristne»-kasten hadde.»Cascardi, Anthony J. (2008): The Cambridge Companion to Cervantes. Cambridge University Press, Cambridge, UK; s. 4. Ifølge Charles D. Presberg er det ingen bred tilhengerskare for synet at Cervantes hadde en opprinnelse som converso.Presberg, Charles D. (2018): Chapter 5: «Anatomy of Contemporary Cervantes Studies: A Romance of ’Two Cities’», Cruz, Anne J.; Johnson, Carrol B., red.: Cervantes and His Postmodern Constituencies. Taylor & Francis. ISBN 978-1-317-94451-5; s. 89. Sitat: «Though the thesis of Cervantes, converso, has yet to gain a wide following among Cervantes scholars, El pensamiento stood as the sponsoring text for most criticism on Cervantes, whose other writings were judged in relation to Don Quixote, for over fifty years.» Den kubanske forfatteren Roberto Echevarría hevder at påstandene om Cervantes’ converso-opprinnelse er basert på «veldig spinkle bevis», nemlig Cervantes’ mangel på sosial og økonomisk progresjon i en tid da slike belønninger ble nektet de fleste spanjoler uavhengig av sosial gruppe.Echevarria, Roberto G. (2010): Introduction, Cervantes' Don Quixote: A Casebook. Casebooks in Criticism. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-996046-0; s. 13
Det er generelt akseptert at Miguel de Cervantes ble født rundt 29. september 1547 i Alcalá de Henares. Han var den andre sønnen til bartskjærer Rodrigo de Cervantes og hans kone, Leonor de Cortinas (ca. 1520–1593).McCrory (2006), s. 35. Rodrigo kom fra Córdoba i Andalusia, hvor faren Juan de Cervantes var en innflytelsesrik advokat.
1547 til 1566: Tidlige år thumb|Santa María la Mayor, i Alcalá de Henares, hvor Cervantes etter sigende ble døpt; plassen foran er navngitt Plaza Cervantes Faren Rodrigo var ofte i gjeld, eller søkte etter arbeid, og flyttet hele tiden. Moren Leonor kom fra Arganda del Rey, og døde i oktober 1593, 73 år gammel; bevarte juridiske dokumenter tyder på at hun hadde syv barn, kunne lese og skrive, og var en ressurssterk person med et godt øye for forretninger. Da Rodrigo ble fengslet for gjeld fra oktober 1553 til april 1554, forsørget hun familien på egenhånd. McCrory (2006), s. 34.
Søskene til Cervantes var Andrés (født 1543), Andrea (født 1544), Luisa (født 1546), Rodrigo (født 1550), Magdalena (født 1554) og Juan. De bodde i Córdoba til 1556, da bestefaren døde. Av grunner som er uklare, fikk Rodrigo ikke fordeler av testamentet og familien forsvant før 1564 da han anla søksmål i Sevilla. McCrory (2006), s. 36.
Sevilla var da midt i en økonomisk høykonjunktur, og Rodrigo administrerte utleid boliger for sin eldste bror Andres, som var en underordnet sorenskriver. Det antas at Cervantes gikk på jesuittkollegiet i Sevilla, hvor en av lærerne var jesuittdramatiker Pedro Pablo Acevedo, som flyttet dit i 1561 fra Córdoba.Egginton (2016), s. 23. Imidlertid viser juridiske dokumenter at faren hans kom i gjeld igjen, og i 1566 flyttet familien til Madrid. McCrory (2006), s. 40-41.
1566 til 1580: Militærtjeneste og fangenskap thumb|left|Monument over Cervantes som ble reist i 1929 (Madrid) På 1800-tallet oppdaget en biograf en arrestordre på en Miguel de Cervantes, datert 15. september 1569, som ble siktet for å ha såret Antonio de Sigura i en duell. McCrory (2006), s. 48. Selv om det var omstridt på den tiden, hovedsakelig på grunn av at slik oppførsel var uverdig for en så stor forfatter, er den nå akseptert som den mest sannsynlige årsaken til at Cervantes forlot Madrid.Lokos (2016), s. 118.
thumb|Statue av Miguel de Cervantes ved havnen iNaupactus (Lepanto) thumb|Cervantes i slaget ved Lepanto, maleri av Augusto Ferrer-Dalmau. Han tok seg til slutt til Roma, hvor han fikk seg en stilling i husstanden til Giulio Acquaviva, en italiensk biskop som tilbrakte 1568 til 1569 i Madrid, og ble utnevnt til kardinal i 1570. McCrory (2006), s. 50. Da den osmansk-venetianske krigen (også omtalt som den kypriotiske krigen) fra 1570 til 1573 begynte, utgjorde Spania en del av Den hellige liga, en koalisjon dannet for å støtte den venetianske republikken. Da Cervantes muligens så en mulighet til å få sin arrestordre opphevet, dro Cervantes til Napoli, den gang en del av Aragóns kronvelde. McCrory (2006), s. 52.
Militære kommandanten i Napoli var Álvaro de Sande, en venn av familien, som ga Cervantes en kommisjon under Álvaro de Bazán, marki av Santa Cruz. På et tidspunkt fikk han selskap i Napoli av sin yngre bror Rodrigo. I september 1571 seilte Cervantes om bord på «Marquesa», en del av flåten til den hellige liga under Don Juan de Austria, halvbror utenfor ekteskap til Filip II av Spania; den 7. oktober beseiret de den osmanske flåten i slaget ved Lepanto.Davis (1999), s. 199.
Dette avgjørende sjøslaget, den mest betydningsfulle militære konflikten til havs siden det romerske slaget ved Actium (32 f.Kr.), stoppet muslimsk inntrenging i Europa, og gjorde det for første gang mulig for europeiske kristne at de ikke skulle bli overkjørt av islam i en tid da kontinentet var selv splittet mellom katolske og protestantiske stridigheter.Davis, Robert C. (2009): Holy War and Human Bondage. Santa Barbara: ABC-CLIO. ISBN 978-0-27598-950-7; s. 199.
Ifølge hans egen beretning, selv om han led av malaria, ble Cervantes gitt kommandoen over en 12-manns båt, en liten båt som ble brukt til å angripe fiendtlige bysser. Marquesa mistet 40 døde og 120 sårede, inkludert Cervantes, som fikk tre adskilte sår, to i brystet, og et annet som gjorde venstre arm ubrukelig, dette siste såret er grunnen til at han senere ble kalt for den enarmede mann fra Lepanto, «El Manco de Lepanto», et tilnavn som fulgte ham resten av livet. Hans deltagelse i slaget ved Lepanto var likevel en kilde til stolthet på hans eldre dager, slik han nevnte i forordet til bind 2 av Don Quijote: «Hvis sårene mine ikke har noen skjønnhet for betrakterens øye, de er i det minste hederlige i vurderingen av de som vet hvor de ble mottatt.» Cervantes (1615), s. 20. Don Juan de Austria godkjente ikke mindre enn fire separate lønnsøkninger for ham. McCrory (2006), s. 58.
I Viaje del Parnaso («Reise til Parnassos»), utgitt to år før han døde i 1616, hevdet Cervantes å ha «mistet bevegelsen til venstre hånd til ære for høyre».Ma (2017), s. 99. Som med mye annet er omfanget av hans funksjonshemmingen uklart, den eneste kilden er Cervantes selv, mens kommentatorer siterer hans vanlige tendens til å lovprise seg selv. Eisenberg (1996), s. 32–53 I henhold til Nicolás Marín: «Det er ingen anledning der Cervantes ikke priser seg selv, selv om han unnskylder seg for å gå utover grensene for sin naturlige beskjedenhet; dette skjer så mange ganger at det aldri er mulig å se det eller tro på det.»Marín, Nicolás (1973): "Belardo furioso. Una de Lope mal leída, Anales Cervantinos. 12: 21. ISSN 0569-9878 – via Cervantes Virtual Imidlertid var funksjonshemmingen alvorlige nok til at han var seks måneder på et sykehus i Messina på Sicilia. Fitzmaurice-Kelly (1892), s. 33.