Hans Henriksen Strand (1840–1922) var en norsk lærer, klokker og politiker (H). Han var Leksviks ordfører i til sammen 21 år.
Han var sønn av gårdbruker Henrik Pedersen Strand og hustru Martha Hansdatter Bessaker på Strand i Osen. Fra 15-årsalderen deltok han i sild- og skreifisket. Da faren døde i 1861, ble gården delt mellom Hans Strands to eldste brødre, så han begynte på Klæbu seminar og gikk ut med beste karakter i 1863.
Han holdt omgangsskole i Osen før han i 1866 ble ansatt som lærer og klokker i Buvik. Strand var lærer på Myran i Leksvik og kirkesanger (klokker) i Leksvik kirke fra 1882 til han gikk av med pensjon i 1914, godt over 70 år gammel.
I 1883 var Strand en av de som underskrev Gisle Johnsons politisk-religiøse opprop «Til Christendommens Venner i vort Land».
Strand var høyremann og valgt til ordfører i Leksvik fra 1894 til 1895 og igjen fra 1898 til 1916. «Liksom H.K. Foosnæs, P. Følling, Svend Matthiesen o.fl. var han en av de mer kjente ordførerskikkelser i amtstinget», het det i en nekrolog. Han var også overformynder i 15 år, forlikskommissær, valgmann ved flere stortingsvalg og formann i direksjonen (styret) for Leksvik sparebank.
Strand var også aktiv i avholdsbevegelsen og indremisjonen, opptrådte ofte som taler på misjonsmøter, og ble en pådriver for at Trøndelag indremisjonskrets skulle etablere folkehøyskolene på Fredly og Bakketun. I 1898 tok han permisjon fra lærerstillingen, reiste rundt i Trøndelag og holdt 158 samlinger for å sanke støtte for sin sak.
Han var gift to ganger. Sønnen Ole Strand ble misjonær på Madagaskar.
Hans Strand ble tildelt Medaljen for borgerdåd i sølv i 1916.
Referanser
Kategori:Ordførere i Leksvik Kategori:Høyre-ordførere i Nord-Trøndelag Kategori:Norske pedagoger Kategori:Personer tilknyttet Normisjon Kategori:Medaljen for borgerdåd Kategori:Personer fra Osen kommune