høyre|miniatyr|250x250pk|En tag sky med nøkkelord knyttet til Web 2.0 I informasjonssystemer er en tagg (merke, merkelapp, knagg, stikkord) et emneord eller nøkkelord som er tilordnet til en bit av informasjon (for eksempel et internett-bokmerke, digitalt bilde, database arkiv, eller datafil). Denne type metadata bidrar til å beskrive et objekt eller fil og gjør det mulig å merke, oppmerke, eller velge ut, slik at det blir enklere å finne disse filene igjen ved å bla igjennom eller søke.Some users, however, see tags not as metadata but as «just more content»: Tagger er oftest uformelle og personlige beskrivelser valgt av eieren av filen som blir opprettet eller av en annen bruker, avhengig av systemet, selv om de også kan velges fra et kontrollert vokabular.
Det å tagge ble popularisert av nettsteder forbundet med Web 2.0 og er en viktig funksjon i mange Web 2.0-tjenester. Tagging er nå også en del av andre database-systemer, desktop-applikasjoner og operativsystemer.
Oversikt Folk bruker tagger for å hjelpe klassifisering, markere eierskap, og indikere nettidentitet. Tagger kan ta form av ord, bilder, eller andre identifiserbare karakteristikker. Et analogt eksempel på tagger i den fysiske verden er tagging av objekter i museum. Hvor mennesker brukte språklige søkeord for å klassifisere informasjon og objekter lenge før datamaskiner. Datamaskinbaserte søkealgoritmer gjorde det raskt og enkelt å finne i objekter i arkiver veld hjelp av slike søkeord.
Tagging har fått stor popularitet på grunn av veksten av sosial bokmerking, bildedeling og sosiale nettverk. Disse nettstedene tillater brukere å opprette og administrere etiketter (eller «tagger») som kategoriserer innhold ved hjelp av enkle søkeord. Nettsteder som inneholder tagger viser ofte samlinger av tagger gjennom tagg-skyer, i noen desktop-applikasjoner.For example: Leap is a macOS application that features a clickable tag cloud of macOS tags: TaggTool is a Windows application that permits tagging files and displaying a tag cloud: På nettsteder som samler tagger fra alle brukere, vil en enkelt brukers tagg være nyttig både for dem og for det større fellesskapet av nettstedets brukere.
Taggsystemer har noen ganger blitt klassifisert i to typer: ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp. Topp-ned taksonomier er opprettet av en autorisert gruppe av designere (noen ganger i form av et kontrollert vokabular), mens nedenfra-og-opp taksonomier (også kalt folksonomies) er opprettet av alle brukere. Denne definisjonen av «ovenfra ned» og «nedenfra opp» må ikke forveksles med skillet mellom en enkelt hierarkisk trestruktur (hvor det er én riktig måte å klassifisere hvert element) versus flere ikke-hierarkisk sett (der det er flere måter å klassifisere et element); struktur av både ovenfra-ned og nedenfra-opp taksonomier kan enten være hierarkisk, ikke-hierarkisk, eller en kombinasjon av begge. Noen forskere og applikasjoner har eksperimentert med å kombinere hierarkisk og ikke-hierarkiske tagging for å hjelpe til med henting av informasjon. Summarized in: Andre kombinerer ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp tagging, inkludert i noen store bibliotekkataloger (OPACs), for eksempel WorldCat.
Når tagger eller andre taksonomier har flere egenskaper (eller Semantikk), for eksempel relasjoner og attributter, utgjør de en ontology.
Metadata-tagger som er beskrevet i denne artikkelen bør ikke forveksles med bruken av ordet «tag» i noen programvarer for å referere til en automatisk generert kryss-referanse; eksempler på sistnevnte er tags tables i Emacs og smart-tags i Microsoft Office.
Historie Bruk av søkeord som en del av et identifisering og klassifiseringssystemer har eksistert lenge før datamaskiner. Datalagringsenheter på papir, som hullkort, gjorde det mulig med klassifisering og sortering basert på flere kriterier. Slike datalagringsenheter var i bruk før det tjuende århundre, og fasettert klassifikasjon har blitt brukt av biblioteker siden 1930-tallet.
På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, tilbydde Unix tekst editoren Emacs en følgesvenn kalt Tags som kunne automatisk lage en tabell av kryss-referanser kalt en tags tabell som Emacs kunne bruke til å hoppe mellom en funksjon samtale og den funksjonens definisjon. Denne bruken av ordet «tag» referere ikke til metadata-tagger, men det var en tidlig bruk av ordet «tag» i programvaren for å referere til en ordindeks.
Databaser på nett og nettsteder brukte nøkkelordtagger for gi utgivere muligheten til å hjelpe brukere med å finne innhold. I de tidlige dagene av World Wide Web, ble nøkkelord meta-element brukt av web-designere til å fortelle søkemotorer hva nettsiden handlet om, men disse søkeordene var bare synlige i nettsidens kildekode, og kunne ikke endres av brukere.
I 1997, brukte felles portalen «En Beskrivelse av Ekvator, og Noen ØtherLands», produsert av documenta X, Tyskland, det folksonomic betegnelsen Tag for sine medforfattere og gjesteforfattere på opplastingsiden. I «Ekvator» ble begrepet Tag beskrevet som en abstrakt bokstavelig eller et nøkkelord for å hjelpe brukeren. Men, brukerne definerte individuelle Tags, og delte ikke Tags på dette tidspunktet.
I 2003, ga det sosiale bokmerking-nettstedet Delicious brukerne muligheten til å legge til «tags» på sine bokmerker (for å enkelt kunne finne dem igjen på et senere tidspunkt); Delicious tilbydde også søkbare samlede visninger av bokmerkene for alle brukere med en bestemt tagg.See, for example: Screenshot of tags on del.icio.us in 2004 and Screenshot of a tag page on del.icio.us, also in 2004, both published by Joshua Schachter on July 9, 2007. I løpet av et par år, tillot også bildedelings-nettstedet Flickr sine brukere å legge til sine egne teksttagger til hver av sine bilder, og med dette bygge fleksibel og enkel metadata som gjorde bildene svært søkbare. Suksessen til Flickr og påvirkning av Delicious populariserte begrepet «tag», og andre sosiale nettsteder - som YouTube, Technorati, og Last.fm—tillot også tagging på sine sider. I 2005 lagde Atom web syndication standard en «kategori» - element for å legge til fagkategorier inn i web-feeds, og i 2007 foreslo Tim Bray en «tag» URN.
Eksempler
I en blogg Mange blogg-systemer (og andre webpubliseringssystem) tillater forfattere å legge fri-form-tagger til et innlegg, sammen med (eller istedenfor) å plassere sin post inn i en forhåndsdefinert kategori. For eksempel, en post kan vise at det har blitt tagget med baseball og billetter. Hver av disse taggene er vanligvis en web-lenke som fører til en indeks-side med oversikt over alle innleggene som er forbundet med denne taggen. Bloggen kan ha en sidemeny med oversikt over alle taggene som er i bruk på bloggen, hvor hver tagg leder til en indeks-side. For å omklassifisere et innlegg må forfatteren redigere sin taggliste. Alle koblinger mellom innleggene blir så automatisk sporet og oppdatert av blogg-programvaren; det er ikke nødvendig å flytte en side innenfor et komplekst hierarki av kategorier.
Innen programvare Noen desktop-applikasjoner og web-applikasjoner har sitt eget taggsystem, slik som e-merker i Gmail og Mozilla Thunderbird, bokmerke tagging i Firefox, audio tagging i iTunes eller Winamp, og foto-tagging i ulike applikasjoner. Noen av disse programmene viser samlinger av koder som tagg-skyer.
Tilordnet datamaskinfiler Det finnes ulike systemer for å bruke tagger til filene på datamaskinens filsystem. I Apple's mac os, har operativsystemet gjort det mulig for brukere å tildele flere vilkårlige koder som utvidede attributter til en hvilken som helst fil eller mappe helt siden OS X 10.9 ble utgitt i 2013, og før den tiden ble open-source OpenMeta som standard utstyrt lignende tagge-funksjonalitet i macOS. Flere semantiske filsystemer som implementerer tagger er tilgjengelig for Linuxkjernen, inkludert Tagsistant. Microsoft Windows tillater brukere å sette inn tagger kun i Microsoft Office - dokumenter og noen typer bildefiler.
Cross-plattform-filkoding standarder inkluderer Extensible Metadata Platform (XMP), en ISO-standard for å bygge inn metadata til populære bilde-, video- og dokumentfilformater, for eksempel JPEG og PDF, uten å bryte lesbarheten av programmer som ikke støtter XMP. XMP i stor grad erstatter den tidligere IPTC-Information Interchange Modell. Exif er en standard som angir bilde-og audio filformater som brukes av digitale kameraer, inkludert noen metadata-tagger. TagSpaces er et open-source cross-platform program for tagging-filer, den skriver kodene inn i filnavn.
For et arrangement En offisiell tag er et nøkkelord vedtatt ved arrangementer og konferanser for deltakerne til å bruke på sine web-publikasjoner, for eksempel bloggoppføringer, bilder av hendelsen, og presentasjonslysbilder. søkemotorer kan deretter indekse dem til å gjøre relevante materialer knyttet til hendelsen søkbare på en ensartet måte. I dette tilfellet, er taggen en del av et kontrollert vokabular.
I forskning En forsker kan jobbe med en stor samling av elementer (for eksempel trykksitater, en bibliografi, bilder) i digital form. Hvis han/hun ønsker å knytte hver enkelt element med et lite antall temaer (for eksempel kapitler i en bok, eller sub-temaer av overordnet emne), så kan en gruppe tagger for disse temaene kan bli knyttet til hvert element i en større samling. På denne måten lar fri-form klassifisering forfatteren håndtere det som ellers ville være uhåndterlige mengder informasjon.
Spesielle typer
Triple-koder En trippel-tag, eller maskintag bruker en spesiell syntaks for å angi ekstra semantisk informasjon om koden, noe som gjør det enklere og mer meningsfylt for tolkning av et dataprogram. Triple markeringer består av tre deler: et namespace, et predikat, og en verdi. For eksempel, geo:lang=50.123456 er en kode for geografisk breddegrad koordinat hvis verdi er 50.123456. Denne trippel strukturen er lik Resource Description Framework model for informasjon.
Trippel-tag-formatet ble først utviklet for geolicious i november 2004, til å kartlegge Delicious bokmerker, og fikk en bredere aksept etter innføringen av Mapper og GeoBloggers til kartlegge Flickr - bilder. I januar 2007 introduserte Aron Straup Takle på Flickr-begrepet machine tag som et alternativt navn for trippel-tags, for å legge til noen spørsmål og svar om formål, syntaks og bruk.
Spesialisert metadata for geografisk identitet er kjent som geotagging; maskintagger er også brukt til andre formål, for eksempel for å identifisere bilder tatt på en bestemt hendelse eller navngiving av arter ved hjelp av binomiske nomenklatur. Includes the required use of a taxonomy machine tag.
Hashtag En hashtag, eller emneknagg, er en slags metadata-tagg merket med prefikset #, noen ganger kjent som et «hash» - symbol. Denne formen for merking er brukt på mikroblogging og sosiale nettverkstjenester som Twitter, Facebook, Google+, VK og Instagram.
Kunnskapstagger En kunnskapstagg er en type meta-informasjon som beskriver eller definerer noen aspekter av et stykke av informasjon (for eksempel et dokument, digitalt bilde, databasetabell, eller webside). Kunnskapstagger er mer enn tradisjonelle ikke-hierarkisk søkeord eller emner; de er en type metadata som fanger opp kunnskap i form av beskrivelser, kategoriseringer, klassifikasjoner, semantikk, kommentarer, notater, kommentarer, hyperdata, hyperkoblinger, eller referanser som er samlet inn i tagg-profiler (en slags ontology). Disse taggprofilene refererer en informasjonskilde som ligger i et distribuert, og ofte heterogen, lagringsplass.