Steinhøne (Alectoris graeca) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten består som fire underarter og er utbredt i deler av Sør-Europa. Arten er nært beslektet med blant annet berghøne, som har en mer østlig utbredelse og er svært lik.
Biologi Steinhøna blir 32–37 cm lang og har et vingespenn på 46–53 cm. Kjønnene er relativt like, men hannene blir en del større enn hunnene, har klarere tegninger på hodet og en tarsalknott som hunnene mangler. Hanner veier , mens hunner veier . Kun fargenyanser og små forskjeller i tegningene skiller underartene, med unntak av underarten whitakeri som er mer distinkt. Likheten med berghøne (A. chukar) er så stor at de to artene bare vanskelig lar seg skille i felt. Steinhønas gråfargede fjærdrakt er imidlertid noe mer blålig grå, mens berghønas heller mer over i olivengrå. Tegningene er elles svært like.
Habitatet består av steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein, kort gress, sparsomt buskdekke og noen trær; lokalt fra havnivå (for eksempel på Sicilia og i Sørøst-Europa) i høyder) opp til , unntaksvis til i Italia. I subalpin sone normalt i høyder på mer enn , men mest vanlig mellom og ; favoriserer sørvendte skråninger. Blir vanligvis ikke registrert i tett skog, men tilstede i åpne skogområder med blant annet Pinus, Larix og Juniperus; foretrekker lynghei, men finnes også ofte på beitemarker, gressområder og i lavt kratt; forekommer på steinete grunn, for eksempel i ås- og fjellskråninger. Opptrer aldri veldig langt fra vann.
Inndeling Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).
Galliformes, hønsefugler Phasianoidea, fasanfugler Phasianidae, fasanfamilien Pavoninae Coturnicini Alectoris, steinhøns A. barbara, berberhøne A. melanocephala, araberhøne (monotypisk) A. rufa, rødhøne A. chukar, berghøne A. graeca, steinhøne A. g saxatilis, utbredt i Alpene fra Frankrike til Østerrike og videre østover til det vestlige Bulgaria A. g orlandoi, utbredt i Apenninene i Italia A. g graeca, nominatformen er utbredt på De joniske øyer, i Hellas og det sørlige Bulgaria, kanskje også såvidt i Albania A. g whitakeri, utbredt på Sicilia A. philbyi, svartstrupehøne (monotypisk) A. magna, qinghaihøne (monotypisk)
Referanser McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Rock Partridge (Alectoris graeca), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpar2.01
Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
Eksterne lenker
Kategori:Steinhøns Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1804