thumb|Den israelittiske kong David spiller harpe sammen med musikere og en skriver, framstilt i et bokmaleri fra den østerrikske poeten Rudolf von Ems' Weltkronik i en versjon fra ca. 1340. David har ifølge tradisjonen skrevet nesten halvparten av salmene i Salmenes bok i Bibelen. Salme 23 (Salme 22 i Septuaginta) er en av salmene i Salmenes bok i Bibelen. Den er også kjent som Hyrdesalmen på grunn av åpningsordene «Herren er min hyrde», og den beskriver Herrens (heretter Jahve) omsorg gjennom metaforene hyrde (vers 1-4) og vert (vers 5-6). Salmen er den mest siterte og den mest kjente av alle de 150 salmene i Salmenes bok, og et av de mest kjente kapitlene i Bibelen.
Bakgrunn og tilblivelse Ifølge de senere gammeltestamentlige tradisjoner var kong David musiker. Det står i 1 Sam 16:16-23 at han spilte harpe for kong Saul. Ifølge overskriftene i den den masoretiske tekst er 73 av Salmene skrevet av ham, og ifølge den greske oversettelsen Septuaginta 84. I en av skriftrullene fra Qumran (ca. 100 f. Kr): 11QPsa står det at David skrev i alt 4050 salmer til ulike anledninger.Flint, P. W. (1997). The Dead Sea Psalms scrolls and the Book of Psalms. Leiden, Brill s. 224 og 250 Etter tradisjonen vokste David opp som gjetergutt (1 Sam 16:11; 17:20.34) så det var naturlig å tilskrive ham denne salmen. Man kan godt si at David slik han presenteres i Samuelsbøkene er lett å kjenne seg igjen i for mange mennesker fordi han innehar mange ulike roller og fremstår som en sammensatt karakter, slik at mange ulike salmer kan relateres til hans biografi. Men ifølge mesteparten av den nyere forskning er disse forfatterangivelsene sekundære tillegg som er føyd til for å gjøre en tekst som bare var en bønn om til også å kunne fungere som lesetekst. Fortellingene om David danner en ramme rundt salmene, slik at leseren kan forestille seg David i de situasjonene salmene skildrer.Childs, B.S. (1971). "Psalm Titles and Midrashic Exegesis". Journal of Semitic Studies 16: p. 137-150.; Preuss, H. (1959). "Die Psalmenüberschriften in Targum und Midrasch". Zeitschrift für Alttestamentlichen Wissenschaft 71: 44-54.; Wilson, G. H. (1985). The editing of the Hebrew Psalter. Scholars Press. Chico, Calif. p. 63f 13 av Salmeoverskriftene henviser også til bestemte situasjoner i Davids liv, men det gjelder ikke Salme 23. En del forskere har funnet språklige likheter mellom Salme 23, Jeremia og Klagesangene. Siden tempelet «Herrens hus» () nevnes i vers 6, noe som utelukker Davids tid (2 Sam 7:2) og eksiltiden (586-538 - 2 Kong 25:9-17), har man de siste tiårene derfor normalt regnet denne salmens tilblivelse til ettereksilsk persisk tid (mellom år 538 f.Kr. og 330 f.Kr.)Hossfeld, F.-L. and E. Zenger (1993). Die Psalmen. Psalm 1-50. Ecther Verlag s. 152; Hecke, P. J. P. v. (2002). "Lamentations 3, 1-6: An Anti-Psalm 23". Scandinavian Journal of the Old Testament 16: 264-282.
Salmeteksten Salme 23 norsk oversettelse 2011 1 En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg tila vann der jeg finner hvile. 3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bordb for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6 Bare godhet og miskunn skal følgec meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.Salme 23 hebraisk: Codex Leningradensis 1 מִזְמֹור לְדָוִד יְהוָה רֹעִי לֹא אֶחְסָר׃
2 בִּנְאֹות דֶּשֶׁא יַרְבִּיצֵנִי עַל־מֵי מְנֻחֹות יְנַהֲלֵנִי׃
3 נַפְשִׁי יְשֹׁובֵב יַנְחֵנִי בְמַעְגְּלֵי־צֶדֶק לְמַעַן שְׁמֹו׃
4 גַּם כִּי־אֵלֵךְ בְּגֵיא צַלְמָוֶת לֹא־אִירָא רָע כִּי־אַתָּה עִמָּדִי שִׁבְטְךָ וּמִשְׁעַנְתֶּךָ הֵמָּה יְנַחֲמֻנִי׃
5 תַּעֲרֹךְ לְפָנַי ׀ שֻׁלְחָן נֶגֶד צֹרְרָי דִּשַּׁנְתָּ בַשֶּׁמֶן רֹאשִׁי כֹּוסִי רְוָיָה׃
6 אַךְ ׀ טֹוב וָחֶסֶד יִרְדְּפוּנִי כָּל־יְמֵי חַיָּי וְשַׁבְתִּי בְּבֵית־יְהוָה לְאֹרֶךְ יָמִים׃
I motsetning til de fleste andre salmer i Salmenes bok er det få filologiske vanskeligheter med Salme 23. Den norske oversettelse er stort sett en direkte gjengivelse av den hebraiske teksten, men ordknappheten i originalen er ikke ivaretatt. a. I vers 2 står det i oversettelsen: «han leder meg til hvilens vann». På hebraisk brukes preposisjonen «på/mot» () noe som muligens bør føre assosiasjonene mot at hyrden lar sauene krysse vannene på ufarlige steder, heller enn at de bare hviler ved vanningsstedet slik de fleste oversettelser angir.Kraus, H.-J. (1978). Psalmen 1. Teilband Psalmen 1-59. Biblischer Kommentar Neukirchener Verlag. s. 186 b. Noen forskere i første halvdel av 1900-tallet mente at den siste bokstaven i ordet for «bord» ( (n/) var en skrivefeil som kom av at første bokstav i neste ord ble gjentatt (dittografi). Uten denne siste bokstaven kan ordet bety «spyd». Som følge av dette oversatte man «du gjør i stand et forsvar mot fienden», og bevarte på den måten hyrdebildet gjennom hele salmen.Power, S. I. E. “The Shepherd's Two Rods in Modern Palestine and in Some Passages of the Old Testament.” Biblia 9 (1928); Köhler, Ludwig. “Psalm 23.” Zeitschrift für Alttestamentliche Wissenschaft 68 (1956). Det er forøvrig ingen nyere forskere som støtter dette forslaget, og det er generelt vedtatt at hyrdemetaforen veksler over til vertsmetafor etter vers 4.f. eks. Hossfeld, F.-L., and E. Zenger. Die Psalmen. Psalm 1-50, Neue Echter Bibel. Würzburg: Ecther Verlag 1993. c. I vers 6 står det: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager». Det hebraiske ordet som er brukt for å «følge» () betyr egentlig «å forfølge» og gir assosiasjoner til en jakt. Men i denne sammenhengen hvor «godhet» og «miskunn» er subjekt kan nedtoningen i den norske teksten forsvares (se nedenfor).
Tekstens form Det hebraisk metrikk-system har vært omdiskutert siden antikken. De viktigste forsøk på å ordne Salme 23 i et metrisk system finnes i Hermann Gunkels salmekommentarGunkel, H. (1926). Die Psalmen. Übersetzt und erklärt. Göttinger Handkommentar zum Alten Testament Vanderhoeck & Ruprecht. Göttingen. s. 98-100 og i en artikkel av David Noel Freedmans.Freedman, D. N. (1980). «The Twenty-Third Psalm» in: Pottery, Poetry, and Prophecy : Studies in Early Hebrew Poetry. Eisenbrauns. Winona Lake, Ind.: 275-302, fulgt av Tappy, R. (1995). "Psalm 23: Symbolism and Structure". Catholic Biblical Quarterly 57: 255-280. Ifølge Gunkel består Salme 23 av 10 strofer av 3+2 hvor den 5. er skadet. Freedman fant et komplisert system av 5 × 24 stavelser etter sin egen skrivemåte eller 5 × 26 ved å følge Den masoretiske tekst. Diskusjonene rundt hebraisk metrikk har stort sett strandet fordi ingen av de systemene som er blitt foreslått passer på materialet uten meget omfattende omarbeiding, så få forfattere behandler dette særlig utførlig.
Teksten beskrives som en tillitssalme eller en vernesalmeMowinckel, S. (1955). Skrifterne 1. Del. Det gamle testamente (Vitenskapelig utgave) H. Aschehoug & Co. Oslo. s. 63; Hossfeld, F.-L. and E. Zenger (1993). Die Psalmen. Psalm 1-50. Die neue echter Bibel: Kommentar zum alten Testament mit der Einheitsübersetzung Ecther Verlag. Würzburg. s. 152. Den ble i sin opprinnelige versjon trolig benyttet på mange av de samme måtene som den benyttes i vår tid, som tillitsutsagn og uttrykk for ønske om at Gud skal hjelpe i truende og vanskelige situasjoner. Uttrykk som «det dype mørkets dal» og «fiender» kan forstås som metonymiske eller metaforiske utsagn som kan bety forskjellige ting alt etter livssituasjonen til dem som benytter salmen. I en studie av salmens oppbygning har Mark S. SmithSmith, M. S. (1988). «Setting and Rhetoric in Psalm 23». Journal for the Study of the Old Testament 41: 61-66. funnet paronomasier (lydlikhet) i teksten mellom v1/4, v2 /5 og v3/6, og at teksten gir inntrykk av å begynne med en vandring for deretter å ende i «Herrens hus» – i. e. tempelet. Disse paronomasiene understreker ifølge Smith enheten mellom vandringen og tempelet i salmens forestillingsfelt. Videre ser han at det er flere språklige paralleller mellom Salme 23 og Salme 27 som er en utpreget pilegrimssalme. Fra dette slutter Smith at Salme 23 har blitt til i forbindelse med pilegrimsreiser, og at den opprinnelig er blitt brukt av grupper som har vært ute på farefulle reiser mot Jerusalem. Selv om Smiths analyse synes plausibel, kan også flere andre livssituasjoner være sannsynlige som forklaring av opprinnelsen til Salme 23.
Gammelorientalske assosiasjoner til tekstens innhold Hyrden thumb|Jesus Kristus som «Den gode hyrde» framstilt i en mosaikk fra første halvedel av 400-tallet i den vestromerske keiserinnen Galla Placidias mausoleum i Ravenna thumb|The Lord is my Shepard («Herren er min hyrde») av den amerikanske sjangermaleren Eastman Johnson (1824–1906) fra omkring 1863 viser en amerikansk slave som søker trøst i Bibelen, antakelig i Hyrdesalmen
De aller fleste i den nære orient hadde kjennskap til gjeteryrket, og mange hadde lengre erfaring med yrket. Samtidig var i gammelorientalsk kulturkrets begrepet «hyrde» () ofte benyttet som metafor til å betegne konger og hærførere.
A. Hyrdetittelen benyttet om mennesker I Homérs Iliaden blir ni konger omtalt som «… hyrde for sitt folk», deriblant Agamemnon og Nestor.Homér (ca. 750 f.kr.) «Iliaden» Enda flere får indirekte denne tittelen. Også i egyptiske, babylonske og assyriske kilder finner man hyrdetittelen som en kongetittel.Hunziker-Rodewald, R. (2001). Hirt und Herde. Ein Beitrag zur alttestamentlichen Gottesverständnis. Beiträge zur Wissehnschaft vom Alten und Neuen Testament Verlag W. Kohlhammer. Stuttgart. s. 32;Breasted, J. H., The Eighteenth Dynasty, 5 vols., vol. 2, Ancient Records of Egypt (1906). p. 365f Breasted, J.H., The Nineteenth Dynasty, 5 vols., vol. 3, Ancient Records of Egypt (1906). p. 86; 243f; Assmann, J. Ägyptische Hymnen und Gebete / eingeleitet, ybersetzt und erläutert von Jan Assmann, Die Bibliothek der alten Welt (Zürich: Artemis, 1975). pp. 50; 399f; 420-438. Samtidig som hyrdebegrepet ofte benyttes om konger, finnes det også svært mange myter og legender fra nærorientalsk arkeologi som beskriver hvordan guder og engler møter gjetere.F. eks. Homér (ca. 750 f.kr.) «Iliaden» (søk på "shepherd"); Jacobsen, T. (1976). The Treasures of Darkness. A History of Mesopotamian Religion. Yale University Press. New Haven. s. 142, 198 og 201; Lukas evangelium kap 2:8-17. Man kan ut fra det omfattende tekstmaterialet slutte at at ordet «hyrde» i den tiden Salme 23 ble skrevet ikke bare henspilte til sauegjetere, men også i stor grad til personer med kongeverdighet og strategiske ferdigheter.
Det er derfor ikke overraskende at både Abel, Adams sønn (1 Mos 4:2), Abraham (1 Mos 13:5-8), Jakob (1 Mos 30:32-42), Moses (2 Mos 3:1) og David (1 Sam 16:11) beskrives som gjetere. Selve gjetertittelen var en dobbelttittel som også kunne ha konnotasjoner til herskerposisjoner. Profeten Amos spiller bl. a. på sin fortid som gjeter
Også i Esekielsboka kapittel 34 finnes en lengre passasje der konger, prester og profeter blir omtalt som hyrder for folket, og satt i motsetning til en Hyrde som Herren velger (og som både i jødisk og kristen tradisjon har blitt tolket som Messias):
B. Hyrdetittelen benyttet om guder