thumb|Mesolittisk mikrolitter. Mesolitikum, eller mesolittisk tid, er en arkeologisk betegnelse for epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid. I dette tidsrommet lever menneskene som nomadiske jegere og samlere, men etter hvert, mot slutten av perioden, peker mange trekk ved leveviset mot trekk man også kjenner fra neolittisk tid (bondesteinalderen), slik som nedbrenning av skog, overgang fra nomadisk til sedentær bosetning og lignende. I Norden faller alle jeger-sankerkulturene innenfor mesolittisk tid, også de norske komsa-, fosna- og nøstvetkulturene. Den aller første bosetningsperioden, for mer enn 10 000 år siden, benevnes nå gjerne for pionerbosetningen.
Terminologi
Mesolittisk har ulik tidsstrekning for ulike deler av Eurasia. Betegnelsen ble opprinnelig gitt til tiden etter pleistocen og før bondesteinalderen i nordvestlige Europa for tiden mellom 10 000 til 5 000 f.Kr., men arkeologisk materiell kultur fra Levanten og Midtøsten for tiden mellom 20 000 til 9 500 f.Kr. betegnes også som mesolittisk. Betegnelsen epipaleolitisk tid benyttes ofte for områder utenfor Nord-Europa, men ble også tidligere benyttet som synonymt av franske arkeologer fram til 1960-tallet.
Da Hodder Westropp introduserte begrepet mesolittisk i 1866 som en teknologi mellom paleolittisk og neolittisk førte betegnelse umiddelbart til faglig strid. En britisk retning ledet av John Evans benektet at det var behov for en mellomliggende periode. Tidsaldrene blandet seg sammen som fargene i regnbuen, hevdet han. En europeisk retning ledet av Louis Laurent Gabriel de Mortillet forsikret at det var et mellomrom mellom tidligere og senere. Edouard Piette hevdet å ha fylt et mellomrom med sin oppdagelse av azilienkulturen, datert til epoken Allerød-interstadialen. Den svenske arkeologen Knut Stjerna kom med et alternativ med epipaleolitisk tid, en fortsettelse av paleolittisk teknologi. Ved Vere Gordon Childes verk The Dawn of Europe (1947), som bedyret mesolittisk tid, hadde tilstrekkelig med data blitt samlet inn for å avgjøre at mesolittisk faktisk var nødvendig som epoke og var også en overgang og en mellomliggende epoke mellom paleolittisk og neolittisk tid.Linder, F. (1997): Social differentiering i mesolitiska jägar-samlarsamhällen. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala: Uppsala universitet.
I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skilleleinje i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og yngre dryas er den ytre klimatiske. Begreper som mesolitikum om overgangsperioden mellom steinalderen (paleolitikum) og jordbrukssteinalderen (neolitikum), samt annen «fininndeling» av tidsepokene (PPNA, PPNB), er omstridt i moderne arkeologi, og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.
Vesenstrekk To beslektede fenomener karakteriserte omtrentlig de siste 30 000 årene av pleistocen og den gamle steinalderen (paleolittisk tid) i Europa. Det første var ankomsten av mennesker, homo sapiens, for rundt 40 000 år siden. Det andre var den kreative framgangen i teknologi, utstyr og redskaper, råmaterialer, kunst og dekorasjon som kom i denne perioden. Mot slutten av pleistocen og den gamle steinalderen for rundt 10 000 år siden fortsatte jegere og samlere ha framgang i et varmere klima i ettertiden av istiden, men deres tid ebbet ut. Jordbruket hadde oppstått i Midtøsten og spredte seg langsomt mot Europa, nådde sørøst rundt 7 000 f.Kr. og deretter nordøst rundt 4 000 f.Kr.Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, Oxford University Press, s. 56-57
Begynnelsen og avslutningen på mesolittisk tid varierer mellom de ulike geografiske regioner. Childes syn var at begrepet generelt dekket perioden mellom slutten på pleistocen og begynnelsen på neolittisk tid. Paleolittisk tid var preget av jegere og samlere mens i neolittisk hadde domestisering av planter og dyr skjedd. En del mesolittiske folk fortsatte som jegere og samlere, mens andre praktiserte de innledende stadiene av domestisering. Sauer var blant de første dyrene som menneskene domestiserte, først i Mesopotamia for mellom ni og elleve tusen år siden.Krebs, Robert E.; Krebs, Carolyn A. (2003): Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press.Ensminger, M.E.; Parker, R.O. (1986): Sheep and Goat Science, 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. Redskapstyper er avgjørende for å fastsette tidsepoken: mesolittiske folk framstilte sammensatte redskaper (steinspisser på spyd og piler) fra avkappede stein i livsformen V (mikrolitt. Paleolittiske folk hadde anvendt livsformene I-IV og neolittiske folk hadde i stor grad forlatt avkappede mikrolitter til fordel for polerte steinredskaper.
Levanten Mesolittisk 1 Den første perioden, kjent som mesolittisk 1 (kebarankulturen; ca. 20 000 til 12 150 f.Kr.) fulgte aurignackulturen (øvre paleolittiske tid) gjennom hele Levanten. Ved slutten av aurignackulturen skjedde det gradvis endringer i steinindustrien. Små steinredskaper kalt for mikrolitter kunne bli funnet for første gang. Mikrolittene i denne kulturperioden adskilte seg stort fra gjenstandene som ble framstilt i aurignackulturen. Denne første perioden, mesolittisk 1, kalles også for epipaleolitisk tid.
Fra 20 000 til 18 000 f.Kr. hadde klimaet og miljøet endret seg, og en overgangsperiode begynte. Levanten ble mer gold og skogsvegetasjonen trakk seg tilbake for å bli erstattet av stepper. Den kalde og tørre perioden endte med begynnelsen av mesolittisk 1. Jegere og samlere i aurignackulturen måtte endre sitt levevis og deres bosetningsmønstre for å tilpasse seg endrete forhold. Nye typer av bosetninger og ny steinindustri utviklet seg.
Folkene i små arkeologiske steder i Levanten etterlot ikke mer enn deres bearbeidede steinredskaper. Steinindustrien besto av små steinredskaper, ofte kun 10 mm brede, som fungerte som kniver, skraper, sigder og lignende. Noen få redskaper av bein ble også avdekket, men generelt er det avdekket langt færre mesolittiske steder i Asia enn neolittiske.
Mesolittisk 2 Den andre perioden, mesolittisk 2, er også kalt for natufisk kultur. Endringen fra foregående periode kan bli datert mer nøyaktig. Den seneste dato fra et sted fra mesolittisk 1 i Levanten er fra 12 150 f.Kr. Den eldste dato fra et natufisk sted synes per 2010-2016 å være rundt 11 140 f.Kr. i det området som i dag er Israel, Palestina, Syria og Libanon.Edwards, Phillip C. (2012): Wadi Hammeh 27, an Early Natufian Settlement at Pella in Jordan, BRILL, s. 63Early Places With Metals: Rosh Horesha, Shanidar Cave (PDF) Den perioden er karakterisert av de første, begynnende forsøkene på landbruk som senere oppsto for fullt i den neolittiske perioden (bondesteinalderen).Bar-Yosef, Ofer (1998): «The Natufian Culture in the Levant, Threshold to the Origins of Agriculture» (PDF), Evolutionary Anthropology 6 (5): 159–177. doi:10.1002/(SICI)1520-6505(1998)6:5<159::AID-EVAN4>3.0.CO;2-7 Karbondatering har plassert natufisk kultur i tiden mellom 12 500 og 9 500 f.Kr., rett før slutten på pleistocen.Munro, Natalie D. (2003): «Small game, the Younger Dryas, and the transition to agriculture in the southern Levant» (PDF), Mitteilungen der Gesellschaft für Urgeschichte. 12, s. 47–71. Det eldste kjente slaget skjedde i mesolittisk tid på et sted i oldtidens Egypt som er arkeologisk kjent «Gravlund 117» (Jebel Sahaba) i dagens Sudan.Mukherjee, Sukanya (1. august 2014): «Archaeological studies show that the earliest human warfare took place in Sudan, some 13,000 years ago» , Hexapolis
Natufisk kultur er vanligvis delt inn to underperioder: Tidlig natufisk (12 500–10 800 f.Kr.; Christopher Delage gir ca. 13 700 til 11 500 f.Kr.)Delage, Christopher (1. juni 2004): The Last Hunter-gatherers in the Near East, British Archaeological Reports, og sen natufisk (10 800–9500 f.Kr.). Sen natufisk skjedde sannsynlig i tandem med yngre dryas.
Europa right|thumb|To skjeletter av kvinner mellom 25 og 45 år, datert til mellom 6740 og 5680 før vår tid. Begge døde av voldelig død. De er funnet ved Téviec, Frankrike i 1938. Mesolittisk tid begynte med varmeperioden i holocen for rundt 11 660 år før vår tid og endte med begynnelsen på landbruket, en tid som varierer for hver geografiske region. Regioner som hadde største miljømessige virkninger, som den siste istid, hadde et langt mer utpreget mesolittisk tid og som varte i tusenvis av år.Conneller, Chantal, et al. (2016): «The Resettlement of the British Landscape: Towards a chronology of Early Mesolithic lithic assemblage types», Internet Archaeology 42. DOI: 10.11141/ia.42.12 I nordlige Europa var samfunnene i stand til å leve godt på rik tilgang på mat fra myrområder som skapt av varmere klima. Slike forhold frambrakte særegen menneskelig aktivitet som er bevart i den materielle kulturen, eksempelvis i maglemosekulturen og azilienkulturen. Disse gode forhold forsinket endringer og begynnelsen på neolittisk tid fram til så sent som 5000–4000 f.Kr. i nordlige Europa.
Det eneste stedet i Europa som ikke lenger eksisterer er et landområdet som nå ligger på bunnen av Norskehavet. Dette en gang eksisterende landområdet for rundt 11 000 år siden har fått navnet Doggerland. Det området knyttet hva som i dag er Storbritannia landfast med Belgia og Nederland, nordlige Tyskland og Danmark. Norskerenna skilte området fra Norge. Det totale området som oppsto etter istiden med varmere klima var på størrelse med California. Opprinnelige var det preget av permafrost og tundra da isen trakk seg tilbake, men med varmere klima mot slutten av pleistocen ble den fylt med skoger av furu og bjørketrær, og deretter iblandet med eiketrær. Men etterhvert som isen fortsatt smeltet steg havnivået og la langsomt Doggerland under vann. Storbritannia ble revet løs fra det europeiske kontinentet en gang rundt 6 500 f.Kr. og Doggerbankene, en region av Doggerland ble en øy i løpet av denne perioden, men forsvant under vann en gang etter 5 000 f.Kr. Området var preget av både dyreliv og mennesker i sen paleolittisk og tidlig mesolittisk tid. Siden 1930-tallet har fiskere dokumentert dette livet ved at rekke menneskeskapte gjenstander er blitt trukket opp fra sjøbunnen, blant annet skallen av en mammut. Mesolittiske jegere og samlere har oppholdt seg i området på jakt etter det rike dyrelivet og fra dets kystområder.Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, s. 92-93
Etterhvert som den «neolittiske pakke» (jordbruk, tamdyr, polerte steinøkser, langhus av tømmer og keramikk) spredte seg i Europa, ble den mesolittiske leveviset til jegere og samlere stadig mindre og marginalisert og forsvant til sist helt. Mesolittiske tilpasninger som fasteboplasser framfor nomadisk liv, økt befolkningsstørrelse og utnyttelse av planter som mat er sitert som bevis på overgangen til jordbruket.Price, T. Douglas (2000): Europe's First Farmers, Cambridge University Press, s. 5. I et eksempel fra Blätterhöhle ved den tyske byen Hagen, synes det som om etterkommerne fra mesolittiske folk opprettholdt en livsstil basert på jakt i mer enn 2 000 år etter at landbruksamfunnene hadde kommet til området. Parallelle samfunn eksisterte flere steder i lang tid.Bollongino, Ruth; Nehlich, Olaf; et al. (10. oktober 2013): «2000 Years of Parallel Societies in Stone Age Central Europe», Science, DOI: 10.1126/science.1245049 I nordøstlige Europa fortsatt levevis som jegere og samlere helt inn i middelalderen i regioner mindre egnet eller helt uegnet for jordbruk.
Nord-Europa