Det estiske samlingspartiet (estisk: Eesti Koonderakond) var et politisk parti i Estland. Det ble stiftet like etter Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991 og bestod for en stor del av nomenklaturaen fra sovjettiden. Det estiske samlingspartiet var et sentrum–venstreparti som anså seg å følge den sosialliberale tradisjonen. Partiet fikk observatørstatus i Den liberale internasjonale i 1998.
Ved det første frie parlamentsvalget i 1992 stilte Det estiske samlingspartiet som en del av valgforbundet «Trygt hjem» (estisk: Kindel Kodu), som også favnet forløperne til Det estiske landsbygdsfolkets parti. Valgforbundet støttet Arnold Rüütel i presidentvalget. Partiene i valgforbundet «Trygt hjem» ble den nest største blokken i parlamentet. De ble sittende i opposisjon til Mart Laars høyreregjering.
Ved parlamentsvalget i 1995 stilte Samlingspartiet felleslister med Det estiske landsbygdsfolkets parti. På løfter om en mer moderat politikk oppnådde de en tredjedel av stemmene og ble den største partiblokken. Samlingspartiets ledere Tiit Vähi og Mart Siimann var statsministre ulike regjeringskoalisjoner fra 1995 og frem til 1999, da valgsamarbeidet gikk i oppløsning.
I 2000 brøt en del av partiet ut og slo seg sammen med rester av Fremskrittspartiet under ledelse av tidligere president i parlamentet Ülo Nugis. Utbryterne sluttet seg senere til Det estiske landsbygdsfolkets parti, som i mellomtiden hadde tatt navnet Estlands folkeunion. I 2002 ble Det estiske samlingspartiet formelt oppløst.
Ledere Jaak Tamm 1991–1992 Peeter Lorents 1992–1993 Riivo Sinijärv 1993 Tiit Vähi 1993–1997 Mart Siimann 1997–1999 Andrus Öövel 1999–2000 Märt Kubo 2000–2002
Referanser
Kategori:Politiske partier i Estland Kategori:Politiske partier etablert i 1991 Kategori:Politiske partier nedlagt i 2002 Kategori:1991 i Estland Kategori:2002 i Estland