Islam er Norges nest største religion. I 2017 var det trolig om lag 200 000 muslimer i Norge, hvorav 148 000 var medlemmer av organiserte trossamfunn. De fleste muslimer i Norge har innvandrerbakgrunn ved at de selv eller begge foreldrene er født utenfor Norge. Disse har for en stor del bakgrunn fra Pakistan, Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran og Tyrkia. Det islamske miljøet i Norge er fragmentert.
Utbredelse Sammenlignet med andre europeiske land startet innvandring fra muslimske land seint i Norge, og nådde ikke merkbart antall før begynnelsen av 1990-tallet.
Det eksisterer ingen oversikt som angir hvor mange muslimer det er i Norge fordi religiøs tro ikke registreres noe sted. Antall muslimer estimeres på grunnlag av opprinnelseslandenes religiøse sammensetning. Religionshistoriker Kari Vogt skriver at disse anslagene bare angir kun antall individer fra hovedsakelig muslimske land, og ikke om disse er troende eller ei. Daugstad og Østby ved Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom hvilken religion som er den største i et land en person har bakgrunn fra, og hvilken religion en innvandrer i Norge fra dette landet tilhører. Estimatene sier ikke noe viktigheten av religion for den enkelte, og om det å være muslim er basert på ens kulturelle tilhørighet eller personlige valg.
Medlemstall
Tallet på organiserte muslimer i Norge ble første gang registrert i offisiell statistikk i 1980, da antallet ble oppgitt til 1006. Dette tilsvarte kun 10 % av den muslimske befolkningen. Det viser, ifølge Daugstad og Østby (2009), at «det har tatt tid før innvandrerne organiserte seg i egne trossamfunn». Kari Vogt skriver at 10 % av norske muslimer var medlemmer av en moské i 1980, var denne andelen økt til 70 % i 1998. Det å skulle være medlem av en moské var uvant for innvandrere fra muslimske land, men i Norge er det nødvendig for moskéene å operere med medlemslister fordi statstilskudd til religiøse organisasjoner er medlemstallsbasert.
I løpet av 1990-tallet passerte islam medlemstallene i den katolske kirke og pinsevennene og ble da den største minoritetsreligionen i Norge. I 2004 var medlemmene i muslimske trossamfunn fordelt på 82 registrerte og 10 uregistrerte menigheter, og om lag 60 000 av muslimene og 39 av menighetene var å finne i Oslo og Akershus. I 2008 var 11 % av befolkningen av Oslo innvandrere eller barn av to innvandrere fra land med muslimsk flertall. 7 % av Oslos borgere var registrerte medlemmer i et muslimsk trossamfunn.
I 2008 var det anslagsvis mellom 120 000 og 150 000 muslimer i Norge. Av disse var om lag 1000 norske konvertitter til islam, mens resten var innvandrere og norskfødte etterkommere. De største gruppene hadde sin opprinnelse fra Pakistan, Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Tyrkia, Kosovo og Marokko.
I 2009 var det anslagsvis litt over 160 000 muslimer i Norge. Basert på antall innvandrere og norskfødte etterkommere med opphav i land der islam oppgis å være representativ for minst 50 prosent av befolkningen.
I 2013 hadde den katolske kirken igjen høyere medlemstall enn islamske menigheter, og med 121 000 medlemmer gjeninntok den katolske kirken stillingen som største minoritetsreligionen i Norge. Veksten skyldes innvandringen fra katolske land. +Antall medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge (2010-2020)Fylke20102011201220132014201520162017201820192020Andel av befolkningen (2020)Oslo44 58347 60949 65652 68855 28458 32260 12358 25962 46264 88266 8329,60 %Østfold7460807482809330985010 66110 84011 69112 89513 620Akershus10 36911 57212 55713 82715 44516 89418 23818 66721 33323 812Buskerud809785338965899410 38610 83911 24011 95712 59213 011Viken51 5094,12 %Hedmark1438153217301995225823362533279830033045Oppland1349149816271756198722992524272729993005Innlandet59901,60 %Vestfold3276368538593956458847354893534455445820Telemark2524273229092885333435703751420644294796Vestfold og Telemark11 0312,60 %Aust-Agder821847970938102711901300160618562051Vest-Agder2212229424202679314033463598395242674565Agder69262,25 %Rogaland656569637444777283969084951810 04711 12711 74212 3312,60 %Hordaland3721374435114470501956706135663274607837Sogn og Fjordane387410339518666612805106912561359Vestland89841,42 %Møre og Romsdal9829081105126314311655189023102641263525831,97 %Sør-Trøndelag26793033315734173941402943764618Nord-Trøndelag50875683710351240127014591640Trøndelag6818701770901,50 %Nordland103013161526174120792205229225032714259324841,02 %Troms717765826981136814451622191220222170Finnmark2353303684495096367888409571029Troms og Finnmark31851,32 %Svalbard000000000000 %Hele landet98 953106 601112 086120 694131 948140 798147 925152 778166 375174 989178 9453,33 %
Moskéer
thumb|Balkongen i moskéen i Åkebergveien 28b
Den første offisielle moskéen i Norge tilhørte menigheten Islamic Cultural Centre, og ble åpnet i Oslo i 1974. Norske moskéer er stort sett plassert i vanlige bygårder og er ikke lett synlige i gatebildet. Moskéer i Oslo er stort sett plassert i ombygde leiligheter, fabrikker eller kontorlokaler. Inntil 2005 hadde det bare blitt bygd én genuin moské spesielt for formålet, moskéen til World Islamic Mission i Åkebergveien i Oslo, fra 1995. I 2006 bygget menigheten Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat opp sin egen moderne moské, Jamea Masjid. Islamic Cultural Centre fulgte opp i 2009. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat er landets største moske, og alle nevnte moskéer er av pakistansk opphav.
Flere moskéer driver ulike former for sosialt arbeid, blant annet har enkelte av dem organisert hjemsending av avdøde medlemmer til fødelandet for gravlegging.
Kristen-muslimsk dialog
«Interreligiøse dialog» har lang tradisjon i Norge, og pågår på flere arenaer. Ifølge Vogt (2008) har dialogmiljøer vist merkbar vekst. Ahmadiyyamuslimer har bidratt til denne tradisjonen gjennom religionenes dag som har blitt arrangert siden 1980-tallet.
Mellomkirkelig Råd ønsket å etablere permanent kontakt mellom kristne og muslimske organisasjoner i 1992. Dette krevde en felles representasjon fra moskéene. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat og fire andre moskéer startet prosessen som førte til stifting av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) 22. oktober 1993. IRN består av 40 menigheter med over 60 000 medlemmer tilsammen.
Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge (forkortet Kontaktgruppa) arbeider både mot anti-islamske tendenser i norske offentligheten og mot undertrykking av kristne i muslimske land. Den kristen-muslimske dialogen har resultert i flere felleserklæringer fra Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd, blant annet Felleserklæringen om trosfrihet og konvertering som stadfester individets ukrenkelig rett til konvertering, felleserklæringen mot kjønnsrelatert vold og vold i nære relasjoner, og felleserklæringen mot religiøs ekstremisme.
Ifølge Leirvik (2011) har den pågående kristen-muslimske dialogen styrket det norsk-muslimske miljøet.
Folkereligiøs og normativ islam I den norske faglitteraturen benyttes begrepene «folkelig» og «normativ islam». Nora Ahlberg introduserte begrepene i sin doktoravhandling om pakistansk islam i 1980-årene og anvendes nå for alle islamske retninger i Norge.
Folkereligiøsitet er et produkt av lokale og nasjonale tradisjoner og hjemlandsidentiteten. Ifølge Saphinaz Amal Naguib kommer majoriteten av innvandrede muslimer opprinnelig fra landsbygda i tradisjonelle jordbrukssamfunn preget av muntlig tradisjon og sterkt kulturbetont folkereligiøsitet. Det er stor variasjon av folkereligiøs islam i Norge: fra de pakistanske innvandrernes islam som er preget av den felles kulturarven på det indiske subkontinentet til bosnisk islam som er preget av sentrale element i europeisk felleskultur. Alle disse variantene av folkereligiøs islam blir utfordret i møtet med hverandre i Norge. Det skyldes spørsmål om hva som er kultur og hva som er islam. Politikeren Shoaib Sultan hadde følgende kommentar:
I muslimske land er kulturelle skikker og religiøse forpliktelser så tett knyttet opp mot hverandre at de fleste ikke greier å skille mellom dem. Men når man møter muslimer fra andre kulturer, blir det lettere å se hva som er nedfelt i Koranen og hva som er ens egne kulturelle tradisjoner. Resultatet av disse møtene er en dreining mot en mer normativ forståelse av islam.
Innvandrere med normativt religionsyn er kritiske til mange av de kulturelle og nasjonale sætrekkene ved religiøsiteten fra hjemlandet. Ifølge Leirvik er folkereligiøsitet og normativ religion i stadig endring, og de fleste troende vil ha noe av begge deler i seg. Differensiering mellom folkereligion og normativ religion kan være et nyttig for å forstå spenningene og utviklingen i religionssamfunnene.
Norsk islam Ifølge Leirvik er normative muslimer opptatt av å bli «norske muslimer», og normative muslimer som er født i Norge gjør anstrengelser for å skille mellom kultur og religion, og «artikulere en islamsk identitet som er både universell og mottagelig for rekontekstualisering». Et eksempel på dette er den «yngre generasjonen av muslimske ledere i Norge som identifiserer sentrale «norske» verdier som «islamske»». Sultan viser til at «en rekke unge muslimer skriver bøker» om «hvordan de ønsker å leve som fullverdige muslimer og fullverdige nordmenn», og at det store muslimske mangfoldet «bidrar til en utvikling med integrering inn i «norsk islam»».
Ifølge Naguib har ikke unge norske (og europeiske muslimer) «samme referanserammer som sine foreldre og besteforeldre» og deres islamforståelse er kombinasjon av faktorerer som «boklig islamsk lære» og «europeisk-skandinavisk-norsk sekulær væremåte». Naguib (2002) utdyper:
Ønskemålet til de fleste unge intellektuelle europeiske og norske muslimer, særlig kvinnene, er å tolke og evaluere den hellige teksten og de fundamentale religiøse og juridiske tekster på nytt og tilpasse dem den konteksten de lever i. Faktisk forfekter de fleste unge muslimer med høyere utdannelse, og særlig kvinnene, sin rett til 'ijtihad, dvs. tolke.
Sultan bemerker at samtidig som unge muslimer i Norge ønsker reform, utvikling og nytenkning, har det også oppstått en radikalisering blant andre. Ifølge Leirvik er radikal islam uttrykt ved organisasjoner som Profetens Ummah og ikke-militante Islam Net.
Politikk En stor majoritet av norsk muslimer stemmer på partier på venstresiden, spesielt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Statistisk analyse av Stortingsvalget 2005 viste at det ikke var sammenheng mellom «ideologisk orientering» og partivalg blant muslimer; de som stemte på høyresiden plasserte seg selv i snitt omtrent på samme sted i høyre-venstre-skalaen som de som stemte på venstresiden. De muslimske stemmegiverne var politisk sett sentrumsorienterte uavhengig av valget av parti. Analysen klarte ikke å avdekke hva årsaken til dette var. Lederskikkelser i det muslimske miljøet har gitt uttrykk for at den norske velferdsstaten ligger tett opp til islamske idealer. Muslimske elever ved videregåendeskoler støtter også velferdsstaten i høy grad. Ifølge Leirvik (2014) kan muslimers støtte til velferdsstaten ha opphav i minst tre forskjellige forklaringer:
Egeninteresse. Muslimer har benyttet seg av velferdsordninger under integreringsprosessen. Nasjonal stolthet. Muslimer har tatt til seg den nasjonal stoltheten som utvises i den norske talemåten om velferdsstaten og dens er verdier. Assosiering. Støtten er uttrykk for «generell tendens blant muslimske reformatorer» til å «assosiere skandinaviske velferdssystemer med islamske verdier».
Leirvik understreker at forklaringene ikke er gjensidig utelukkende, og støtten til velferdsstaten og dens verdier viser at muslimske lederskikkelser assosierer islamske verdier med norske fellesverdier som sosial likhet og likhet mellom kjønn.
Vogt påpeker at Islamsk Råd har «oppfordret sine medlemmer til å stemme Kristelig Folkeparti», blant annet på grunn av familiepolitikk.
Likestilling