Knud Plesner Ibsen (1797–1877) var en norsk kjøpmann og trelasthandler i Skien, og var far til dikteren Henrik Ibsen.
Knud Ibsens biologiske far Henrich Ibsen døde på sjøen da Knud var nyfødt. Året etter giftet moren Johanne seg med Ole Paus. Ole Paus solgte Ibsenhuset i Løvestrædet og kjøpte lystgården Rising, der Knud vokste opp. Etter at broren Jacob døde som niåring i 1805 var Knud den eneste med navnet Ibsen i skiensdistriktet, men sosialt var han medlem av familien Paus. I 1825 etablerte han selvstendig forretningsvirksomhet i Skien med lillebroren Christopher Blom Paus som assistent og giftet seg med stefarens niese Marichen Altenburg, som han kjente siden barndommen. Knud, Marichen og Christopher bodde sammen i Stockmanngården. I 1830 skjøtet svigermoren Hedevig Altenburggården over til Knud, og Ibsenfamilien flyttet inn i 1831.
Knud var i 1820- og 1830-årene en av Skiens ledende yngre forretningsmenn. I 1830-årene fikk han økonomiske problemer, men holdt seg lenge flytende gjennom å ta opp store lån. Etter å ha solgt Altenburggården i 1835 flyttet familien til den herskapelige lystgården Venstøp. Etter å også ha mistet Venstøp flyttet Ibsenfamilien i 1843 tilbake til Skien, der de lånte et hus av Knuds lillebror Christopher. Knud prøvde seg de neste årene med vekslende hell på nye forretninger, samtidig som han søkte ulike offentlige stillinger. Fra begynnelsen av 1850-årene gikk familien Ibsen gradvis økonomisk og sosialt i oppløsning og Knud var registrert som fattig fra 1857. Haave påpeker at dette ikke innebærer at han levde i objektivt fattigslige kår, og at begrepet er relativt. Ved folketellingen i 1865 bodde Knud og Marichen fortsatt i huset de lånte av Christopher, sammen med sin nitten år gamle tjenestepike. I 1866 flyttet Marichen til datteren Hedvig og Knud bodde de siste årene alene på hybler i Skien. Knud Ibsen møtte aldri sønnen Henrik igjen etter 1850, men uttrykte på sine eldre dager ofte stolthet over sønnens litterære berømmelse.
Knud Ibsen har en sentral plass i fortellingen om sønnens liv og verk i Ibsenbiografier og annen formidling, men nyere Ibsenforskning har nyansert bildet av ham og vist at fremstillingen av ham som en ødsel, alkoholisert tyrann ikke har rot i virkeligheten. Knud Ibsen anses av litteraturforskere tradisjonelt som modell for de tre skikkelsene «Jon Gynt» (1867), «Daniel Hejre» (1869) og «Gamle Ekdahl» (1884). Henrik Ibsen bekreftet også selv å ha brukt sin familie som forbilde for «skildringen af livet i den rige Jon Gynts hus» og kunne avsløre at «Mor Åse» var basert på moren. Oskar Mosfjeld skrev at som «Jon Gynt» skildres Knud Ibsen uten sympati av sønnen, mens «i gamle Ekdals skikkelse ser dikteren på sin far, den forkomne Knud Ibsen, med et forsonende og medfølende blikk». Jørgen Haave skriver at historien om familien Ibsen, og i særdeleshet Knud Ibsen, «handler om en patrisierfamilie som kollapser under etableringen av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge». Det finnes ingen bevarte portretter av Knud Ibsen, men samtidige har beskrevet hans utseende og hans livsglade og spøkefulle, skarpe og vittige personlighet.
Bakgrunn og barndom
Knud Plesner Ibsen ble født i Ibsenhuset i Løvestrædet i Skien 3. oktober 1797. Han var sønn av skipsfører Henrich Johan Ibsen og Johanne Plesner, og stammet fra en familie med en lang linje av skipsførere i Bergen og Danmark. Knud ble døpt i Skien 13. oktober 1797 og oppkalt etter morfaren, kjøpmann Knud Plesner. Blant hans faddere var onkelen Didrich von Cappelen, Skiens rikeste mann. Faren Henrich Ibsen førte skipet «Charitas» (eller «Caritas») og omkom sammen med hele mannskapet på sjøen natt til 22. november 1797 da skipet forliste ved et sted kalt «Tejne-Dybet»Tingsvitne 10. desember 1798 i Nedenes rett sør for Hesnesøya, under to måneder etter at Knud ble født.
Et år senere, 27. november 1798, ble moren Johanne gift på nytt med skipsfører Ole Paus, som dermed ble Knuds sosiale far. Ole Paus var fra Lårdal og stammet fra «embetsaristokratiet» i Øvre Telemark; som tolvåring hadde han blitt tatt opp i huset hos slektningen Christopher Blom i Skien og blitt lært opp i skipperyrket, og tok borgerskap i Skien i 1788. I 1800 flyttet Ole og Johanne Paus med barna fra Skien sentrum ut til gården Rising søndre i Gjerpen, rett utenfor Skien. Ibsen-forskeren Jon Nygaard har påvist at Rising ble kjøpt for verdiene til Knuds far Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsen-huset i Løvestrædet 27 i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.» Selgeren av Rising var enkefru Rehbinder (Dorothea von Cappelen), som var søster til Ole Paus' nye svoger Didrich von Cappelen og som dessuten bodde i nabogården i Løvestrædet; «det vil si at Ole Paus' kjøp av Rising skjedde som en transaksjon innenfor hans nye familie og kjøpet og senere byggingen av nytt våningshus ble finansiert av salget av Henrich og Johanne Ibsens hus i Løvestrædet 27». Ved folketellingen i 1801 hadde familien på Rising syv tjenestefolk.Folketelling 1801 for Rising Ole Paus drev rederivirksomhet sammen med svogeren, Knuds morbror, Nicolay Plesner. thumb|Knuds sosiale far i oppveksten Ole Paus, som Knuds mor Johanne ble gift med da Knud var ett år; han var også onkel til Knuds ektefelle Marichen; maleri på elfenben, ca. 1790-årene
Knud Ibsen hadde en et år eldre bror fra morens første ekteskap, Jacob von der Lippe Ibsen (1796–1805), som døde som niåring i 1805. Etter Jacobs død var Knud den eneste med navnet Ibsen i skiensdistriktet; sosialt var han et medlem av familien Paus på Rising. I morens andre ekteskap fikk han ni halvsøsken: Henrik Johan Paus (1799–1893), Christian Cornelius (C.C.) Paus (1800–1879), Maria Marthine Paus (f. 1802), Christine Pauline Paus (1803), Nicolai Kall Paus (1804, død som nyfødt samme år), Jacob von der Lippe Paus (1806–1826), Mariane Paus (1808), Christopher Blom Paus (1810–1898) og Caroline («Lina») Paus (1813–1902). Året etter at Jacob von der Lippe Ibsen døde ble halvbroren Jacob von der Lippe Paus oppkalt etter ham, men døde selv som nittenåring på Rising i 1826. Av brødrene som vokste opp ble Henrik Johan Paus og C.C. Paus begge jurister, mens yngstebroren Christopher Blom Paus gikk handelsveien sammen med Knud og endte opp som velstående skipsreder; C.C. Paus ble byfogd i Skien og amtmann i Bratsberg, og spilte en stor rolle i byens historie. Henrik Johan Paus vokste opp i Altenburggården sammen med Knuds senere ektefelle Marichen. Søsteren Christine Pauline Paus ble gift med skipskaptein Gerhard van Deurs, mens de andre forble ugifte. Av søskenene på Rising er det bare Knud Ibsen, Henrik Johan Paus og Christopher Blom Paus som har gjenlevende etterslekt etter begynnelsen av 1900-tallet, bl.a. visesangeren Ole Paus som stammer fra Knud Ibsens yngstebror.
Som barn og ungdom var Knud Ibsen del av en kameratgjeng, et «firkløver», sammen med broren Henrik Johan Paus, Christopher Hansen Blom og Christopher Myhre; «de havde megen fornøielse sammen, særlig mindes egkampningen om vaaren» skriver Andreas Blom. Hans familierelasjoner til Christopher H. Blom er illustrerende for det tette samholdet i skienseliten; Blom var både gift med hans kusine Maria Elisabeth von Cappelen, eidsvollsmannens datter i første ekteskap med Maria Plesner, og bror av eidsvollsmannens andre ektefelle Marie Severine Blom. Under prins Christian Frederiks besøk på Søndre Brekke i Skien i 1813 var de fire vennene til stede sammen. Knud ble konfirmert i Skien søndag 1. oktober 1815 sammen med broren Henrik Johan Paus og fetteren Knud Plesner Blom av presten Stockfleth.
Etter konfirmasjonen dro Knud Ibsen til sjøs ombord på Skiensfjordens største skip, «Baron Holberg», som ble ført av Andreas Rougtvedt Blom, eldre bror av barndomskameraten Christopher H. Blom; han gikk rett inn i offiserskorpset ombord som skipstømmermann, dvs. ansvarlig for vedlikehold. Andreas Rougtvedt Blom var kjent for å være ganske streng, men skal ha likt Knuds utadvendte personlighet og morsomme historier. Knud Ibsen ble nok ikke til sjøs lenge, for han tok handelseksamen i 1820 samtidig med Christopher H. Blom og Christopher Myhre. Deretter var Knud Ibsen handelsbetjent og fullmektig i handelshuset til onkelen Nicolay Plesner, der også vennen Christopher Myhre arbeidet; Knud var fortsatt for ung til å kunne få borgerskap. Vennen Christopher H. Blom fikk derimot dispensasjon fra alderskravet på 25 år da han arvet morens forretning og ble Skiens yngste kjøpmann i 1823.
Kjøpmann i Skien, ekteskap med Marichen Altenburg
I 1825 fikk Knud Ibsen borgerskap i Skien og etablerte selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler i sentrum av Skien med yngstebroren Christopher Blom Paus som handelsbetjent. I folketellingen det året er Knud Ibsen 28 år gammel og ført opp med tittelen «Logerende Kjøbmand»; han bor i Stockmanngården sammen med broren Christopher, da 15, og deres 30 år gamle tjenestepike Marthe Isachsdatter.Folketelling for Stockmanngården i 1825 Knud Ibsen og lillebroren Christopher drev i første etasje av Stockmanngården en assortert detaljhandel der de blant annet solgte franske viner og ulike luksusvarer som silkevarer, kniplinger og elfenbenskammer, og de både importerte og eksporterte varer. I 1828 eksporterte Ibsen trelast til London for 1100 rd. sammen med sin og Christophers fetter Diderik von Cappelen.
Samme år som han fikk borgerskap, 1. desember 1825, ble han gift i Skien med stefarens niese Marichen Altenburg, med stefaren Ole Paus og onkelen Nicolay Plesner som forlovere. Hennes foreldre var kjøpmann og skipsreder i Skien Johan Andreas Altenburg som var død året i forveien og Hedevig Christine Paus, Ole Paus' søster. Ekteskapet har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement»; bruden og brudgommen hadde i stor grad vokst opp sammen og ble nærmest betraktet som søster og bror selv. Marichens far «var en av Skiens rikeste menn og hadde eiendommer til en verdi av mellom tyve og tredve tusen riksdaler, deriblant et stort palé, et brennevinsbrenneri på Lundetangen, som var det nest største i fylket, samt en gård på landet i Århus og to skip som gikk i trelastfart. Ved hans død tilfalt eiendommene enken, som lot dem gå videre til Marichen da hun var blitt gift. Ifølge tidens lover ble de automatisk hennes manns eiendom.» I 1820- og begynnelsen av 1830-årene gikk Knud Ibsens forretninger godt, og han hørte til den rikeste ene prosenten i Skien; i 1833 var han byens sekstende største skatteyter.
Knud og Marichen Ibsen hadde seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), Henrik Johan Ibsen (1828–1906), Johan Andreas Ibsen (f. 1830, trolig død 1850–1851), Hedvig Ibsen (1831–1920), Nicolai Alexander Ibsen (1834–1888) og Ole Paus Ibsen (1835–1917).
Familien Ibsen bodde i Stockmannsgården til 1829, de de flyttet til Marichens barndomshjem Altenburggården (Skistredet nr. 20). I 1830 overtok Knud Ibsen Altenburggården og flere andre eiendommer, bl.a. brenneriet på Lundetangen, etter sin svigermor Hedvig. Dette var Ibsenfamiliens velmaktsdager. Henrik Ibsen skrev senere at faren «yndede en hensynsløs gæstfrihed i sit hus». Om barndommens Skien i 1830-årene skrev Henrik Ibsen:
Økonomiske problemer i 1830-årene