Krigen i Ukraina, også kjent som den russisk-ukrainske krigen,; ; er en langvarig krig hvor Russland i strid med folkeretten har angrepet Ukraina. Den begynte med at Russland invaderte og deretter annekterte Krim i februar–mars 2014. Det fortsatte med en konflikt om statusen til de ukrainske regionene Krim og Donbas, krigen i Donbas. Konflikten blusset opp på ny våren 2021 i den russisk-ukrainske krisen 2021–2022, og 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina i stor skala. I 2024 invaderte Ukraina en del av Russland. Etter storskalainvasjonen i 2022 har dette blitt den mest omfattende og dødeligste konflikten i Europa siden andre verdenskrig.
Bakgrunn
Russland, Storbritannia og USA erklærte i 1994 at de ville respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser. Avtalen, som kalles Budapest-memorandumet, ble signert på en konferanse i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og ble gitt som motytelse mot at Ukraina kvittet seg med sovjetiske atomvåpen som ble igjen i Ukraina da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Ukraina overførte i henhold til avtalen de sovjetiske atomvåpen til Russland innen utgangen av 1996. Memorandumet var et resultat av flere forhandlinger i kulissene med sikte på å håndtere oppløsningen av Sovjetunionen og særlig oppdelingen av det omfattende sovjetiske arsenalet av atomvåpen.Budjeryn, M. (2014). The breach: Ukraine’s territorial integrity and the Budapest memorandum. Nuclear Proliferation International History Project, 3, 1-5. Wilson Center.
Den 21. november 2013 utløste daværende president Viktor Janukovitsj en politisk krise i Ukraina da han avsluttet forberedelsene å inngå til en assosieringsavtale mellom Ukraina og EU. En slik assosieringsavtale skulle gjøre Ukraina mindre avhengig av Russland. Janukovitsj' avgjørelse resulterte i masseprotester i Kyiv, og folk samlet seg særlig rundt Majdanplassen i Kyiv. Denne massebevegelsen ble derfor fort kjent som Euromajdan, og ble også en protest mot korrupsjon i Ukrainas statsapparat. Presidenten sluttet etter hvert en handelsavtale med Russland i stedet for EU, og dette førte til enda mer støtte til Euromajdanbevegelsen.
John Færseth trekker linjen til oransjerevolusjonen i 2004 med store protester mot at den Moskva-vennlige Viktor Janukovytsj ble utpekt som vinner av presidentvalget. Etter nyvalg ble Viktor Jusjtsjenko president. Disse hendelsene ble ansett som et brudd med Russland. Fra Moskva ble det ansett som vestlig innblanding i Russlands interessesfære og det bidro til paranoid tenkning og autoritær utvikling hos ledelsen i Moskva. Russiske myndigheter tilskyndet prorussiske demonstrasjoner i Donbas med et narrativ om at den ukrainske regjeringen var nazistisk.
Janukovitsjs fall Etter noen måneder med gateslag der mange ble drept, ble Janukovitsj formelt, men ulovlig avsatt av Verkhova Rada – det ukrainske parlamentet – den 22. februar 2014, og måtte rømme hovedstaden. Dette førte til at motstandere av Euromajdan fikk økt oppslutning, og det ble borgerkrigligslignende tilstander i Ukraina, med beskyldninger om statskupp. De folkevalgte fikk alminnelig flertall for å avsette presidenten, men ikke hatt ¾ flertall slik grunnloven krevde. Parlamentet hadde heller ikke fulgt de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten, og støtten til motbevegelsen økte – hovedsakelig i de russisktalende områdene i landet, som den autonome republikken Krim, områdene øst for elven Dnepr og i sør, rundt Odesa.
Etter den politiske krisen fulgte væpnet opprør på Krim som fikk militær støtte fra Russland og en omstridt folkeavstemning som resulterte i en tilslutning til Russland. Prosessen endte med full russisk annektering av halvøya den 18. mars 2014. Lignende opprør fant også sted i Luhansk oblast og i Donetsk oblast, og dette ble senere kjent som Krigen i Donbass.
Internasjonale reaksjoner og støtte
Den daværende amerikanske presidenten Barack Obama avviste å ruste opp Ukraina, med bakgrunn i at han anså Ukraina viktigere for Russland enn landet var for USA.
Russlands invasjon
De russiske styrkene invaderte Ukraina fra Krim, Lugansk, Donetsk, og Belarus tidlig om morgenen 24. februar 2022. Russlands president Vladimir Putin sa at målet med angrepet, som han omtalte som en «militær spesialoperasjon,» var å «demilitarisere» og «avnazifisere» nabolandet. Etter tilbakeslag i invasjonens første uker endret Putin målet med krigen fra avnazifisering og demilitarisering av Ukraina til "frigjøring" av Donbas. Invasjonen er blitt fordømt internasjonalt, og store deler av den vestlige verden har innført sanksjoner mot Russland.
Ukrainske styrker med lett luftvern hindret at Kyiv ble omringet og en lang kolonne (flere titalls kilometer) med russisk pansrede kjøretøy ble stående fast på veien mot Kyiv. De russiske styrkene trakk seg ut av det nordlige Ukraina tidlig i krigen da lynangrepet mislykkes i krigens første fase. Høsten 2022 hadde ukrainske styrker fremgang ved Kherson og i Kharkiv. Sommeren 2023 mislykkes ukrainske styrker med en offensiv. Den 1200 lange frontlinjen ble etterhvert liggende stort sett fast med et omkring 20 kilometer bredt ingenmannsland mellom partene.
Ukraina inn i Russland Den 6. august 2024 gikk ukrainske styrker inn i Kursk oblast i Russland med ca. tusen soldater. Den 18. mars 2025 gikk ukrainske styrker også inn i Belgorod oblast.
Russeres bruk av begrepet under Ukraina-krigen 2022
Russlands president Vladimir Putin begrunnet landets invasjonskrig mot Ukraina i 2022 blant annet med behovet for å «avnazifisere» det ukrainske samfunnet og redde befolkningen fra nazister i den politiske ledelsen.
Nazismen i Ukraina er blant annet blitt knyttet til den fascistiske ultranasjonalisten og separatisten Stepan Bandera (1908–1959), nynazistiske grupper under Euromajdan-protestene i Kyiv 2013–2014 og den høyreekstreme Azov-bataljonen som er del av den ukrainske nasjonalgarden.
Selv om paramilitære ultranasjonalister har gjort seg gjeldende i debatten, fikk landets høyreradikale parti Den allukrainske unionen Svoboda bare litt over to prosent av stemmene ved parlamentsvalget 2019. Nynazisme og voldelig nasjonalisme er ikke mer utbredt i Ukraina enn i Russland og flere andre land,Verdibørsen i NRK 29. april 2022: "Et land styrt av nazister" og vestlige kommentatorer har derfor betegnet de russiske beskrivelsene av «nazifiserte» myndigheter som desinformasjon og en retorisk propagandaløgn.Johannes Fjeld og Jorun Gaarder, Dagbladet.no 5. mars 2022: Ukraina-krigen: «Nazi-løgnen»: - År med propaganda
Påstandene om ukrainsk nazisme utnytter en etablert russisk myte og nasjonalistisk helteforestilling om at russerne alene nedkjempet de tyske nazistene under andre verdenskrig. Denne krigen kalles den store fedrelandskrigen i russisk historiefortelling og anses som en heroisk forsvarskrig som begynte da Hitler-Tyskland gikk til angrep på landet i 1941.
I sovjetisk propaganda blir ikke Molotov-Ribbentrop-avtalen, militæroverenskomsten om deling av Polen mellom Tyskland og Sovjetunionen, nevnt. I russisk offentlighet har det heller ikke blitt fokusert på Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire og ideologiens antidemokratiske og totalitære sider som liknet på forhold i de kommunistiske diktaturene. Isteden har russiske myndigheter forklart nazisme og fascisme som den kapitalistiske verdens ytterste ondskap. Samtidig har de overdrevet betydningen av dagens ukrainske ultranasjonalister og knyttet ukrainerne til dem som valgte tysk side i motstanden mot et svært undertrykkende sovjetregime under andre verdenskrig.
Noter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Ukrainas historie Kategori:Russlands historie Kategori:2010-årene i Ukraina Kategori:2010-årene i Russland Kategori:2020-årene i Ukraina Kategori:2020-årene i Russland Kategori:Konflikter i 2010-årene Kategori:Konflikter i 2020-årene